boligsmart
Søk
Lurer du på hva det koster per punkt for elektrikerhjelp? Vi forteller deg alt du trenger å vite om prisen på elektrikerarbeid per punkt, på alt fra enkle monteringer til hele kjøkken og bad, inkludert oppdrag som montering av taklampe, legging av kurs til ny komfyr, varmekabler til badet du pusser opp, og til og med utskifting av det gamle sikringsskapet. Hva har du lov til å gjøre selv? Hva krever loven og forsikringsselskapet at fagfolk gjør? Og hva har du å velge mellom? Les vår guide, så unngår du å betale for mye!
I denne artikkelen får du vite mer om priser på elektrikertjenester, og da særlig hva det koster per punkt elektrikeren jobber på hjemme hos deg – og ikke minst: hva et punkt er. Du får vite mer om hvordan elektrikere jobber, når du må ha dem på besøk og hva de tar betalt for. Vi forteller deg også hva du kan forvente av elektrikere som fagpersoner, og hva du har (og ikke har) lov til å gjøre selv.
Aller først: noen definisjoner. Kursen er alt som er koplet til samme sikring i sikringsskapet – alle forgreiningene som kan føres tilbake til de enkelte hovedledningene som kommer ut fra sikringsskapet. Kursen har vanligvis mange punkt: Det være seg stikkontakter, lysbrytere og lampepunkt, men ikke ting som nettverksuttak eller fasttelefon. Hvis du tar sikringa på kursen, slukker du alt som er plugget inn i veggen: alle lampene, alle lysbryterne, altså alle punktene.
Enkelt sagt: Hvis det ikke kommer strøm fra det, kan du arbeide på det. Du kan skifte støpsel på radioen, bytte bryter på lampetten, montere lyspærer og lysrør eller skifte deksel på kontakter og brytere – men du kan ikke kople om ledningene inni bryterne og kontaktene, for det er såkalt fastmontert utstyr. I hus bygd før 2010 kan du kople lamper til strøm via «sukkerbiter»; du kan òg kople lamper til DCL-støpsel som så plugges inn i eksisterende DCL-stikk (NEK400-8-823 2010). Alt annet krever montør.
Alt av fastmontert elektrisk utstyr og alt som er koblet til det faste elektriske anlegget, fordrer hjelp fra en elektriker. Og hvis du skal ha hjelp til et større prosjekt, er det lurt å få firmaet på befaring før dere skriver avtale. Elektrofirma som ikke er registrert i Elvirksomhetsregisteret hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, har ikke lov til å arbeide på el-anlegg i Norge. Elvirksomhetsregisterets avanserte søk lar deg finne lovlige virksomheter i kommunen din, så foreta en bakgrunnssjekk av montøren din før du bestemmer deg for firma.
Du som kunde har stor valgfrihet hva gjelder hvor strømpunktene skal plasseres og hvor mange du trenger. Men det du bestemmer deg for, får selvsagt stor betydning for totalprisen du må betale for alle punktene. Du bør dessuten undersøke hvordan elektrikeren din tar betalt: Mange elektrikere oppgir en tydelig minimumspris/oppstartspris, der du uansett må betale for oppmøte, arbeid, dokumentasjon, avfallshåndtering og vanligvis én time arbeid (såkalt startpris). Til startprisen kommer selvsagt også øvrige arbeidstimer. Andre bruker kun timepris og baker inn de ovennevnte kostnadene i denne, og tar da gjerne betalt for én times ekstraarbeid for å dekke det. Det finnes altså ingen nøyaktig “pris per punkt”, selv om mange sier mellom 200 og 600 kroner som et overslag. Vi skal i dette avsnittet gå i detalj på hvilke kostnader som kommer i tillegg til dette.
Her er noen priser (inkl. mva.) som kan veilede deg:
Oppmøte inkludert én time arbeid, kjøring, avfallshåndtering og lovpålagt dokumentasjon:
Oppmøtepris skilt ut:
Arbeidet på kontaktpunktene («faste installasjoner») skal gjøres av montør. Montøren monterer lamper for deg, legger varmekabler og nye kurser, kontrollerer sikringsskapet ditt og mye annet, kort sagt: stort sett alt av elektroarbeid som gjøres i huset ditt. Det kan også være du får en lærling på besøk; disse koster vanligvis mindre per time, men arbeidet de gjør, er underlagt de samme kravene som det en fullverdig elektriker gjør.
I tillegg til kostnadene per time kan du regne med noen faste satser, til dømes for oppdatering av Boligmappa, ny kursoversikt og rapportering til myndighetene, Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) og den lokale kraftleverandøren. Unngå firma som ikke oppdaterer Boligmappa for kunden; slik sikrer du at dokumentasjonen av boligen er kvalitetssikret til kjøp og salg, også med tanke på forsikringssaker.
Når det begynner å bli slark i den gamle stikkontakten, må den byttes ut. Den enkleste typen (utenpåliggende, hvit, jordet stikkontakt), krever en halvtime til én times arbeid per stikk og rundt 200 kroner for selve stikkontakten). Fire eller seks kontaktpunkt tar ikke mer tid, siden innmaten til selve stikkontakten allerede er ferdig fra fabrikken. Regn med materialkostnader på cirka 500 kroner for en firer og opp mot 700 kroner for en sekser. Dersom du vil ha USB-C på stikkontakten, er dette betraktelig dyrere: mellom 1.000 og 1.500 kroner i materialkostnader.
Hvis elektrikeren tar tusen kroner timen, blir prisen per punkt (ekskludert minimumspris, men inkludert stikkontakten) omtrent slik - og igjen, dette er veiledende priser:
Oppsummert bør du påregne en fast timepris, kostnader til nødvendig dokumentasjon, servicebil, tilleggskostnader som parkering og bom, transportkostnader (særlig hvis elektriker må kjøre lange strekninger) og dessuten eventuell papirfakturagebyr. Forvent en minimumspris, og undersøk hva denne dekker og hva du kan regne med at de rekker å få gjort innenfor denne.
Hva avgjør prisen på arbeidet du vil ha gjort, og hva kan du selv gjøre for å påvirke sluttsummen? Hvordan kan uforutsette situasjoner endre prisen?
En typisk oppgave man trenger elektriker til, er montering av lamper. De fleste elektrikerne oppgir at det tar cirka en halvtime å montere ei lampe uten dimmebryter, uavhengig av om det er ei glødepærelampe, LED-lampe eller lampe med lysstoffrør. Hvis elektrikeren tar en tusenlapp i timepris, kan du regne med å betale rundt 500 kroner ekstra for hver lampe som skal koples til et eksisterende lampepunkt, forutsatt at lampene er satt sammen og arbeidsplassen er klargjort for elektrikeren på forhand. Merk at ei forutsetning for de prisene elektrikerne gir deg, er at du som kunde har gjort klar området de skal arbeide på og at alt er tilgjengelig. Dette er kanskje den viktigste innsatsen du kan gjøre for å senke kostnadene!
Å koble opp lamper til eksisterende lampepunkt er altså en enkel måte å spare noen kroner på. Et lampepunkt er et punkt i vegg eller tak som har ledere som ligger klare til å montere lamper mot. Hvis det allerede er en stikkontakt der, trenger du selvsagt ikke elektriker; da er det jo bare å plugge inn lampa! Men hvis du vil ha koplet opp lamper der det ikke allerede finnes lampepunkt, må elektrikeren kable opp, som kan medføre ekstra kostnader.
Priseksemplet over gjelder også montering av lampe uten dimmebryter – uavhengig av type, skjønt LED-lamper er ofte enklere. Dimmelamper er en ganske annen sak, med et enormt utvalg av lamper og brytere på markedet. Regn med at elektrikeren må innom grossist for å hente nødvendige materialer. Dimmerne i seg selv er også ofte dyre og ligger gjerne på en tusenlapp eller mer. 2.000–2.500 kroner for montering av lampe med dimmebryter er ikke uhørt.
Det er to rom som er dyrere enn alle andre i hus og leilighet: kjøkken og bad. Med de mange strømpunktene som kreves på disse rommene, er ikke dette rart, men i tillegg kommer moderne endringer, som at det har blitt vanlig med varmekabler på bad. Men også andre oppgaver kan kreve gode råd fra flinke fagfolk. Her er noen vanlige eksempler på slike prosjekt:
Skal du pusse opp badet ditt eller bygge nytt, er det en del du vanligvis må investere i: én kurs til speillampe, hårføner og barbermaskin, én kurs til vaskemaskin og én til tørketrommel, en egen kurs til varmekabler for å holde fukt ute, og kanskje en egen kurs til lampene. Et gulv på seks kvadratmeter koster rundt 7.000 kroner inkludert billigste termostat. Dobler du arealet, krever det minst én time ekstra arbeid. Skal du ha innfelte nedlys med dimmebryter, bør du påregne noen tusenlapper ekstra til det.
Slike større prosjekt får man gjerne en pakkepris på, og mens noen firma tar 35.000–40.000 kroner for et slikt bad på 10 kvadratmeter, kan andre tilby en pris på bare 25.000 kroner. Moralen er: Hent inn flere anbud!
Nytt kjøkken innebærer en del nye krav: Ny ovn krever ofte ny kurs og dessuten komfyrvakt. Det kan òg være at du trenger nye kurser til kjøleskap, fryser, oppvaskmaskin, og de fleste vil gjerne ha nye stikk på benken, ny benkebelysning og taklampe med dimming. I tillegg til dette kommer selvsagt alt som må legges av kabling, og et minimum antall stikk per løpemeter benkeplate. Tell over hva du har på kjøkkenet ditt, og hent inn anbud fra flere elektrikere, så får du en fornuftig pris på arbeidet.
Innfelte nedlys (såkalte downlights) kan virkelig friske opp. Har stua di ei grunnflate på 30 kvadratmeter og du vil ha ett lys per meter, får du rundt 20 lys. Montering av disse, inkludert materiell (lamper, kabling og bryter), ligger anslagsvis på cirka 24.000 kroner og oppover.
Trenger du nytt sikringsskap? Eldre skap fra 60–70-tallet kan være for små, men i dag innebærer vanligvis arbeid på sikringsskap at eksisterende skap renoveres og får ny innmat. Antall ekstra kurser er ikke særlig avgjørende. Regn med cirka 750 kroner per ekstra kurs. Mens eldre leiligheter gjerne hadde 7–12 kurser totalt, har et moderne kjøkken alene rundt sju kurser og badet minst tre kurser (én hver til vask og tørk). Et renovert skap i ei slik leilighet ender da gjerne opp på 15 kurser. I tillegg har sikringer fra etter 2010 egen jordfeilbryter, og med moderne kursutforming slipper man at hjortesteika i fryseren går til pers fordi utelampa fikk jordfeil. Noen firma tilbyr også pakkepris på sikringsskap. Du kan regne med 7.000 kroner for de minste skapene og opp mot rundt 25.000 kroner for de største.
Hva kan du regne med at du får for pengene? Mange blir overrasket over hva det koster å montere én stikkontakt, men husk at selv det minste oppdraget, som oppkopling av vegg- eller takmontert lampe eller en stikkontakt, krever at elektriker kommer hjem til deg, gjør selve arbeidet på punktet, besørger opprydding og avfallshåndtering, dokumentasjon og utferdigelse av samsvarserklæring. Med på kjøpet får du firmaets egne priser for materialer.
Men disse prisene kan variere mye: En skulle tro at store firma får kvantumsrabatt og at dette gjør mindre, uavhengige elektrikere dyrere, men samtidig har de små ofte langt bedre timepriser. Flere kunder har også opplevd at store kjeder tar svært høye priser for materialene de leverer. Det er ikke usannsynlig at den lille, lokale elektrikeren blir det beste valget her.
Å stille med egne materialer kan derimot være ris til egen bak. Forvent minst 15 prosent påslag per time for dette, i noen tilfeller opp mot dobbel timepris. Hvorfor? Dels fordi elektrikere er pliktige til å undersøke at materialene du har kjøpt inn, er forskriftsmessige, og dels fordi de har avtaler med grossister. Undersøk nøye med elektrofirmaet ditt hva som er gjeldende hos dem, dersom du velger ei slik løsning. Hvis du velger å gjøre dette, kan du ikke vente at firmaet gir deg garanti på materialene; garantien gjelder da etter all sannsynlighet kun arbeidet.
Når du har funnet ut hva som skal gjøres, altså hvilke punkt eller kurser som skal arbeides på, må du huske at elektrofirmaet har flere ekstrautgifter de må ta betalt for. De fleste tar minimum én time betalt, for de må jo faktisk kjøre til kunden for å gjøre oppdraget. Og når de først er kommet, oppdager de kanskje at punktet ditt krever en spesiell duppedings fra 1983 som de ikke har i bilen. De må altså stikke innom grossisten og hente ekstra utstyr.
I tillegg til dette er det nødvendig at de gjør risikovurdering, foretar kontrollmålinger før og etter, dokumenterer arbeidet de har gjort og utferdiger samsvarserklæring på det, oppdaterer Boligmappa, rapporterer til nødvendige myndigheter, og ikke minst kvitter seg med avfallet fra arbeidet på forsvarlig måte. Dette tar tid og koster penger, så forhør deg med firmaet hva som er inkludert i prisen.
Når du har fastslått at oppgavene som skal løses, krever elektriker, enten fordi du ikke er komfortabel med å skru på ledninger eller fordi det er en fast installasjon (som er forbudt å håndtere for en ikke-elektriker), kan det være greit å vite litt om prisforskjellene.
Hvis man leter litt rundt på nettet, tar det ikke lang tid før man finner ut at det er stor forskjell på hva de ulike aktørene tar for varene de leverer. Noen større, riksdekkende aktører har opptil seks til åtte ganger prispåslag på varene de monterer, mens enkelte små, lokale firma tilbyr samme vare for bare et par hundrelapper. Det kan være mye penger å spare på å sjekke disse tingene i forkant, og det kan til og med lønne seg å kjøpe inn varene selv fra Elektroimportøren eller lignende grossister, selv om du får påslag på elektrikerens timepris.
Timeprisen varierer stort fra firma til firma. Det ser heller ikke ut til å være noen klare trender geografisk. En av de billigste elektrikerne på markedet er faktisk Elektrikern Oslo, som tar 750 kroner timen, og det finnes også et par andre firma som ligger på omtrent det samme, deriblant Sørenmo elektro (i Trøndelag) som tar 650 i timen pluss moms. Langt de fleste, derimot, ligger på rundt 1.000 kroner timen og oppover, uansett om de holder til i Finnmark eller Telemark. For Oslos del er gjennomsnittet på ni tilfeldig utvalgte elektrikere i overkant av 900 kroner timen.
Vi har også store nasjonale aktører som Bravida, og det kan være fordeler med å velge en slik totalleverandør, særlig hvis du har store prosjekt som inkluderer både TV, nettverk, strøm, VVS og hva det nå skulle være. Styrken deres er at de leverer bortimot alt. Til gjengjeld ligger timeprisen rundt 1.200 kroner, skjønt de kan ha gode pakketilbud å komme med.
Velger du derimot en lokal elektriker, er det vanligvis nøyaktig det du får: en elektriker som er dét og ingenting annet. Det er ikke sikkert de kan legge rør for deg, montere ventilasjonsanlegg eller levere sprinkleranlegg – men de er god på strøm! Her kan vi nevne som eksempel elektriker A. Skare på Åndalsnes. Når du ringer slike firma, er det stor sannsynlighet for at de vet hvem du er (og/eller hvem foreldrene dine er). De kjenner kommunen inn og ut, og har dermed spisskompetanse på de lokale forholdene. Skares timepris ligger på omtrent 1.000 kroner, altså rundt normalen.
Når det kommer til stykket, er ikke det viktigste prisen du betaler, men hva du får for den. Du bor rimelig avsidesliggende til hvis det ikke er minst to elektrikere i nærheten å velge mellom. Selv Vadsø med sine knapt 6.000 innbyggere har åtte tjenesteleverandører. Her kan det også lønne seg å velge dem som familien eller folk du kjenner (og stoler på), har gode erfaringer med. Som romerne sa: «Fāma volat» («ryktet flyr»). Det skal lite til for å få et dårlig ry; et godt ry har du jobbet hardt for! Og du, sliter du likevel med å velge? Ved å registrere prosjektene dine hos oss i Boligsmart, kan du bli kontaktet av elektrikere i ditt lokalmiljø. Da slipper du å sitte på nettet og lete etter den beste aktøren, men kan få hjelp til å finne en som passer for akkurat deg!
Siden Norge heldigvis ikke er nevneverdig preget av sovjetisk kaldkrigsarkitektur der alt er bygd over én lest, er det svært stor variasjon i hvordan hus og heim er bygd: Kanskje bor du i et svenskehus som har vært pusset opp et par ganger? I ei Kroken-høyblokk fra det optimistiske 1970-tallet? I et rekkehus à la To hus tett i tett? Eller et langstrakt trønderlån? Eller kanskje ei flunkende ny bryggeleilighet med Hålogaland teater som nærmeste nabo?
Boliger varierer enormt mye, og derfor er det ekstremt få elektrikere som har ei prisliste for hva hver enkelt oppgave koster, for ikke å snakke om hva de vil fakturere per punkt. Timepris er normalen her. Til større arbeid bør du få elektrikeren på befaring. Da får du ei prisantydning basert på både planløsning og hvor mange punkt du trenger. Om mulig, be om fastprisavtale.
Lavspenningsinstallasjoner er normert i NEK 400:2018, som blant annet krever: én stikkontakt per løpemeter benkeplate på kjøkkenet, én stikkontakt per fjerde kvadratmeter gulvareal, og seks stikkontakter bak fjernsynet. Du som kunde har like fullt en god del valgfrihet når det gjelder hvor strømpunktene skal plasseres.
Loven krever at alt arbeid på husets fastmonterte elektriske anlegg skal gjøres av fagfolk. Dette betyr at alt arbeid som gjøres fra og med der du henter strøm (lampepunkt, stikkontakt og så videre) og hele veien gjennom sikringsskapet og ut av huset ditt, skal gjøres av elektrikeren. Hvem som kan gjøre hva av el-arbeid, er regulert i «forskrift om elektroforetak m.v.», og kapittel 3 § 6 forklarer hva en elektriker er: De jobber med lavspente elektriske anlegg (1000 volt (V) vekselstrøm eller 1500 V likestrøm), slik som man finner på båt, i bolig og i industri. Fagbrevet har de fått enten ved toårig elektrofag pluss to og et halvt år lærlingetid, eller direkte praksis i 67½ måned pluss teoriprøve; begge alternativene krever en avsluttende fagprøve. Kort og godt: elektrikere er fagfolk som det stilles høye krav til, og det sier litt om risikoen du tar ved å prøve å gjøre jobben deres for dem!
Du kan ikke jobbe med strømpunkt selv – punktum. Men hvis du er flink med tang, skrujern og hammer, kan du faktisk gjøre noe av jobben selv, så lenge det kun handler om løse installasjoner, som å skifte lampebrytere eller deksel til strømbrytere. Eller sagt på en annen måte: Så lenge du ikke fikler med det som er fastmontert. Det er heller ingenting i veien for at du monterer støpsel eller legger ledningene selv, så lenge det er elektrikeren som kopler strøm på ledningene. Spørsmålet er om det er verdt den ekstra tida det tar deg å få et like godt resultat som en faglært. Og husk: det viktigste av alt er å være ydmyk overfor strøm: Strøm kan være livsfarlig, og uforsvarlig omgang med elektrisitet kan forårsake både støt og brann.
Kanskje det viktigste arbeidet du kan gjøre selv, er å gjøre alt klart for elektrikeren. Besørg enkel tilgang til området det skal jobbes på. Flytt på møbler, rydd unna nips og støvsug før de skal ta fatt på oppgaven. Dersom du skal få montert lamper, sett sammen selve lampene selv så de er klare. Dersom du skal få gjort arbeid på badet, bestem deg for hvor du vil ha strømuttak til vaskemaskin og tørketromel, og hvor du vil at termostaten til varmekablene skal være. Hvis du har apparater som ikke kan være frakoplet strøm, kan du legge ei skjøteledning til en kurs det ikke skal arbeides på. Dette sparer elektrikeren for ekstra tidsbruk og deg for ekstra kostnader, men gi beskjed til elektrikeren om løsningen du valgte og forhør deg om den er sikker!
