Vil du vite mer om varmepumpehus? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva varmepumpehus – også kalt varmepumpedeksel – koster, hvor du kan finne tilbud på dem, hva prisen på varmepumpehus er (inkludert montering), og hva du får ut av dem når de er ferdig montert. Er du litt hendig, kan du til og med bygge det selv! Når du først har investert i noe så kostbart som varmepumpe, kan det være lurt å ta vare på redskapen før kong Vinter tar knekken på den. Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!

Hva er et varmepumpehus?

I denne artikkelen får du lære mer om hva varmepumpehus er, hva de brukes til, hvem som trenger det og hva du trenger å vite for å ta fatt på prosjektet. Da fyring med mineralolje, fossil fyringsolje og parafin ble forbudt i Norge i 2020, måtte mange av oss finne nye løsninger for oppvarming av hjemmet, og som følge av dette har det nå blitt montert over én million varmepumper her til lands. Størstedelen av disse er av typene med én utedel koblet til én eller flere innedeler. Gjelder dette deg, har du kommet til rett sted!

Men hva er egentlig et varmepumpehus? Varmepumpehuset beskytter utedelen til luft-til-luft- og luft-til-vann-varmepumper. Det er som et lite uthus til varmepumpas vifte- og kompressorenhet, og det kan bestå av bare et tak eller inkludere fire vegger med god lufting. Norge er et langstrakt land, og vi har hardt vær og lunefulle somre. Hensikten med varmepumpehuset er derfor å beskytte varmepumpa mot vær og vind; snø, is, støv, pollen og mere til; slik at den varer lenger: Med den store førstegangskostnad som følger med varmepumper, blir varmepumpehus ei svært billig forsikring.

Av de fire forskjellige typene varmepumpe, er det bare luft-til-luft- og luft-til-vann-varmepumpene som har en uteenhet, og det er altså denne uteenheten som trenger beskyttelse av et varmepumpehus. Dersom du har væske-til-vann- eller avtrekksvarmepumpe, har du altså ikke bruk for varmepumpehus, siden førstnevnte henter varmen fra bakken og den andre fra inni huset ditt. 

Varmepumpa trenger imidlertid god lufttilgang for å virke som den skal, så varmepumpehuset må bygges forskriftsmessig: Sikre tilstrekkelig avstand mellom varmepumpa og veggen på varmepumpehuset, at det er god luftsirkulasjon framme og i alle fall på den ene sida (ofte venstre) av varmepumpa, og at sprossene (også kalt «lamellene») i front peker nedover femten grader, slik at lufta ikke slår inn igjen. Dette sikrer varmepumpa nok lufttilgang, at lufta sirkulerer godt, og at vær og vind ikke får tære løs på utedelen.

Kan jeg gjøre det selv?

Det beste med varmepumpehus er at det er forholdsvis enkelt å bygge selv. Med sag (gjerne ei handsag), boremaskin, skrujern, sandpapir og malekost har du alt du trenger til å bygge dette selv, og siden konstruksjonen i seg selv tar forholdsvis lite plass, går det til og med an å gjøre dette for dem som bor i leilighet. Har du unger i hus, kan de fint hjelpe til med bygginga, så det er også ei glimrende anledning til å få litt koselig familietid sammen!

Pris

Det er slett ikke dyrt å bygge et varmepumpehus. Det finnes flere enkle veiledere på nettet som man kan ta utgangspunkt i, og totalkostnadem for materialene – og da snakker vi normalpris, ikke kampanjepris – ligger på i overkant av tusen kroner. Hvis du velger å male eller beise varmepumpehuset, må du dekke drøyt tre kvadratmeter med to strøk. Med 8–12 kvadratmeter per liter maling, kommer du langt med et trelitersspann til 200 kroner; til gjengjeld sparer du noen kroner på å kjøpe uimpregnerte materialer i stedet. Totalprisen blir altså rundt 1.300–1.400 kroner.

Du kan selvsagt få en tømrer til å gjøre jobben for deg. Fordelen er at du da får garanti på arbeidet, det er tilpasset huset (og lommeboka) di, og du er ikke prisgitt begrensninger som (mangel på) egne kunnskaper eller verktøytilgang måtte legge for deg. Ulempa er selvsagt kostnaden: Regn med at det kan koste deg opp mot tusenlappen i timen for arbeidet – kanskje mer.

Du tenker kanskje at du ikke har lyst på et så enkelt varmepumpehus som det byggevarekjedene foreslår? Det fine her er at ekstra materialer til å pynte litt på varmepumpehuset eller få det til å ligne mer på huset det skal monteres på, ikke kommer til å utgjøre så mye. Du kommer veldig langt med et par tusenlapper i investering, og kan da få et flott tilbygg til huset ditt, som ikke bare beskytter uteenheten til varmepumpa, men faktisk gjør selve huset ditt enda flottere å se på.

Fordeler og ulemper

Vi kan starte med det enkle først: ulempene. Det sier seg selv at å bygge inn et apparat som fungerer ved å suge inn luft, kan medføre redusert ytekapasitet – hvis man bygger det feil! De to vanligste feilene man ser på varmepumpehus, er at det ikke er nok rom mellom varmepumpa og varmepumpehuset (10 centimeter er minimum), og at sprossene ikke er vinklet nedover, slik at lufta som blåses ut, slår inn igjen. Men hvis du følger byggeinstruksene og veiledningene som gjelder for modellen du har, er dette noe du ikke trenger å bekymre deg for.

Det er tydelig å se at mange varmepumpeprodusenter ikke har reflektert over at forholdene i Norden er annerledes enn i mesteparten av verden. Vi har riktignok ingen lover eller forskrifter som krever at man bygger varmepumpehus, og de fleste produsentene sier heller ikke noe om det i dokumentasjonen til varmepumpa. Men de fleste varmepumpeprodusentene oppgir da heller ikke noen SCOP-verdi (årstidsavhengig ytelseskoeffisient: årsvarmefaktor) for kalde klima. Det er faktisk en viss forskjell på hva som kreves av varmepumpa på Røros eller i Kautokeino, sammenlignet med i Berlin. Selv relativt milde Oslo varierte fra −15,6 til +29,8 °C i 2020; Berlin derimot har årlige normaltemperaturer på +0,5 til +19,8 °C. Det høres kanskje ikke så mye ut, men reduserer du utetemperaturen med ti grader, kan du halvere varmepumpas varmeeffekt.

Det kan altså være lett å tenke at det ikke er nødvendig med et slikt varmepumpehus. «Hva skal jeg nå egentlig med det?» Men svaret på det er egentlig ganske enkelt: Den viktigste oppgaven det har, er å sørge for at varmepumpa di varer så lenge som den er ment å skulle vare. Slik beis eller maling beskytter husveggen mot værets lunefulle vrede, beskytter et varmepumpehus varmepumpa di mot det samme. Ingen kan vel påstå at det er dumt å male husveggene sine!

Fordelene er nemlig åpenbare: Ei luft-til-luft-varmepumpene har en investeringkostnad på i alle fall 10.000–20.000 kroner; luft-til-vann-varmepumpene kan koste 60.000–130.000 kroner. Å la ei slik investering unødig ødelegges av vær og vind er meningsløst, og det sier seg selv at å bruke et par tusenlapper og en lørdag på å bygge et værskjold til dem, er ei særdeles fornuftig investering.

Populære varmepumpehus

En av de enkleste måtene å få seg varmepumpehus på, er å gå direkte til produsentens hjemmesider. Mitsubishi tilbyr for eksempel levering av flatpakket varmepumpehus til hjemmemontering til 2.000 kroner (inkludert frakt). Det er impregnert og overmalbart, og kan lett snekres sammen hjemme. Fordelen med å velge en varmepumpehusmodell fra en varmepumpeprodusent, er at de har lister over hvilke varmepumper som passer til dimensjonene på varmepumpehusene de selger.

Byggevarekjedene har flere forskjellige modeller å by på, deriblant:

• Byggmakker har tre forskjellige varianter. Den impregnerte koster ca. 2.200 kroner, mens de hvit- eller svartmalte ligger på ca. 2.800 kroner (pluss frakt).
• Maxbo tilbyr to varianter. Palmako koster ca. 2.500 kroner og Jabo ca. 3.200 kroner.
• XL-bygg og Byggmax tilbyr én impregnert variant hver (henholdsvis Krifon og Walley), som er tilnærmet identiske, men som koster ca. 2.000 kroner hos XL-bygg og ca. 1.600 kroner hos Byggmax.
• Obs! Bygg sin Espegard koster ca. 1.100 kroner.

Felles for alle disse modellene er at de kommer i faste størrelser og at du selv må male dem for å få dem til å passe til huset ditt – å kjøpe ferdigmalt er sjelden verdt prisen. De fleste av dem har not og fjær-plank på taket, noen av dem har falset tre, men ingen av dem har takpapp. Sørg for å sjekke at de er bygd etter varmepumpeprodusentenes anbefalinger, og påse at sideveggene har tilstrekkelig luft mellom sprossene (Mitsubishi anbefaler minst 5 cm).

Skal varmepumpehuset holde lenge, bør du påse at endeveden blir godt behandlet så den forsegles for vann og beskyttes mot råteskade, for ingen av varmepumpehusene er levert med noen form for beskyttelse av endeveden, skjønt XL-bygg-/Byggmax-varianten har vindskier. Modellen til Byggmakker har solide vindskier og godt lagt takplank som sikrer at vannet føres vekk fra veden, men er tett på sidene, som er ugunstig for lufttilførselen. Modellene fra Maxbo, særlig den hvite, framstår solid bygd; vær dog oppmerksom på at den hvite ser ut til å være tett på høyre side. Til sist bør nevnes Obs! Bygg sin Espegard: Den har falset tre som tak, men ingen vindskier. Det er den enkleste modellen av alle, men har god lufting på alle kantene.

Kan jeg bygge det selv?

Vurderer du nå å bygge varmepumpehuset selv? Montér har faktisk tegninger til et enkelt varmepumpehus som, inkludert maling, vil koste deg rundt 1.300–1.400 kroner. Materialene henter du selv i butikken, og tegningene er enkle å følge. Hvis du ønsker å bruke billigere materialer, kan du faktisk få kostnaden ned til drøyt én tredjedel av det Montér foreslår ved å gjøre bruk av tegninger fra ulike gjør-det-selv-sider på nettet. 

Faktisk er det slik at hvis du greier å montere en ferdigbygd, flatpakket modell, så kan du allerede alt som trengs for å bygge hele greia selv. Det tar kanskje litt mer tid, men hvor fint er det med ei impregnert kasse ved på husveggen som overhodet ikke passer til huset ditt? Du blir nesten nødt til å male den hvis det skal se pent ut, og skal det ikke så mange timene ekstra arbeid til for å gjøre alt selv fra grunnen av.

Det du må passe på, er:

• Den viktigste avstanden er bak varmepumpa. Men siden varmepumpehuset ikke har noen bakvegg, trenger du ikke å tenke på dette så fremt varmepumpa er montert av godkjente fagfolk. Med andre ord: Ikke lag bakvegg til varmepumpehuset, da dette kan gjøre at varmepumpa ikke lenger er forskriftsmessig montert.
• Påse tilstrekkelig avstand mellom varmepumpehus og varmepumpe: Minimum 10 cm avstand i forkant og minimum 15 cm avstand på sidene.
• Sprossene skal ha minimum 5 cm avstand. Om sidesprossene er vannrette eller loddrette, har ingenting å si. Sprossene må også vinkle ned (vanligvis 15°) der lufta går ut.
• Taket på varmepumpehuset må være høyere bak for å sikre tilstrekkelig luftsirkulasjon til vifta bak.
• Påsé at det er mulig å komme til varmepumpa for tekniker, enten ved å hengsle sideveggen eller ved å gjøre vegger og tak avtakbare.
• Pianohengsler er svært sterke og egner seg godt til veggene.
• Varmepumpehuset kan gjerne være helt åpent i bunnen.

Det du bør gjøre helt til slutt, er å sjekke med brukerveiledninga til varmepumpa di hva som kreves av plass for at varmepumpa skal fungere optimalt, og kanskje òg med den lokale montøren din eller Norsk varmepumpeforening.

Det aller beste med å gjøre det selv, er at sluttresultatet blir slik du ønsker det. Om du bor i et renovert hus fra 1921 eller et nybygg fra 2021, kan du få varmepumpehuset til å passe til huset ditt og ikke bare beskytte varmeanlegget ditt, men faktisk gjøre det enda flottere å se på: et moderne hus med gjennomført arkitektur, som stolt, men diskret, viser fram at det er klart for det grønne skiftet.

Gode råd

Norge er karakterisert av enten kystnære strøk og sjøsprøyt eller to og en halv meter snø på flatmark østafjells. Nordmannen så et rike som formelig ropte til ham: «Her vil du bygge og bo? Ja, prøv deg!» – så da gjorde vi det! Når du har snøføyk på morgenen og sjøsprøyt på ettermiddagen, må den stakkars varmepumpa jobbe hardt, så da kan det være en god idé å verne den mot norske forhold.

Fordelen med å kjøpe ferdigbygde varmepumpehus er at det eneste du trenger å gjøre selv, er å henge dem opp; ulempa er at det er vanskeligere å tilpasse dem til husets arkitektur. I tillegg varierer prisene nokså mye for modeller som i det store og hele er nokså like. Hvis du vil at varmepumpehuset skal stå godt til huset ditt, er det å anbefale at man enten bygger selv eller velger en av de billigere ferdigmodellene som man kan gjøre enkle tilpasninger på.

Når det kommer til stykket, handler dette om å verne om verdisakene dine. For en tusenlapp eller to kan du ta vare på maskinen som skal holde deg og dine kjære varme gjennom de kalde månedene. Om du må bryne deg på 38 minus i Karasjok, kuling på Lopphavet, doblet oktoberregn på Steinkjer, storm på Stad med sjøsprøyt ned i pipa eller skøytetur på Spikersuppa med kjæresten, er det godt å komme seg innomhus til en varm kopp kakao, nybakte boller og, ikke minst, ei godt oppvarma stue. Norge er for hardhauser, men vikinger tar vare på naturen og liker at huset varmes på miljøvennlig vis!