Vil du vite mer om gassen i varmepumper? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om gassen som brukes i og til varmepumper, hva som kan skje ved en gasslekkasje, hvilke faresignaler du bør se etter, hvor mye det koster å etterfylle gass og mye mer. Hvis varmepumpen din lekker gass, kan det gå utover varmepumpens ytelsen og det vil da være behov for å fylle på ny gass. Men kjenner du til de ulike typene gass som brukes til varmepumper? Vet du hva du kan gjøre selv og når du trenger profesjonell hjelp? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!

Bruk av gass i varmepumper

Gass er en essensiell del av vanlige luft-til-luft-varmepumper. Gassen fungerer på mange måter som varmepumpens blod og sørger for at varmepumpen kan hente varme lagret i uteluft og slippe den ut via innedelen for å varme opp huset. Foruten gassen består en varmepumpe av en fordamper, kompressor, kondensator og en ekspansjonsventil. Hele prosessen starter i fordamperen der varme fra uteluften lagres i varmepumpens gass og transporteres til kompressoren. Her blir gassen komprimert og temperaturen øker, før den så blir sendt videre til kondensatoren. I kondensatoren blir gassen omgjort til væske. Dette gjør det mulig å avgi varme til huset. Til slutt blir gassen, som nå er væske, sendt gjennom ekspansjonsventilen og tilbake til fordamperen, der den igjen blir om til gass slik at prosessen kan starte på nytt.

Tidligere brukte man KFK-gasser og HKFK-gasser i varmepumper, men disse er med på å bryte ned ozonlaget og har derfor blitt erstattet med HFK-gass. HFK står for hydrofluorkarboner er en samlebetegnelse for forskjellige typer gasser som brukes i varmepumper i dag. HFK-gassene som benyttes i Norge er 134a, R404A, R410A, R507 og R32. Det er varmepumpens modell og alder som avgjør hvilken av disse typene gass som brukes, men R32 er den mest utbredte gasstypen i moderne varmepumper i Norge. Selv om HFK-gasser ikke bryter ned ozonlaget på samme måte som de tidligere brukte KFK- og HKFK-gassene, er ikke HFK-gass heldig for miljøet, da de likevel bidrar til global oppvarming dersom gassen slippes ut i atmosfæren. 

R32 bidrar mindre til global oppvarming ved utslipp sammenlignet med alternativene. For eksempel vil en R410A-gass som finnes i boligvarmepumper ha omtrent tre ganger så høyt globalt oppvarmingspotensial sammenlignet med R32-gass. EU-direktivet 517/2014 gjør det obligatorisk å skifte ut bruk av gasser som R410A innen 2030, men utskiftningen er allerede kommet langt på vei, da moderne varmepumper bruker mer miljøvennlige former for gass.

Hydrofluorkarboner kalles også en F-gass fordi den inneholder fluorholdige klimagasser. På grunn av faren forbundet med utslipp av F-gass til omgivelsene, stilles det strenge krav fra myndighetene om hvem som kan utføre arbeid på varmepumper med F-gass. Firmaet må ha F-gass-godkjenning, og personen som utfører arbeidet, må i tillegg ha et F-gass-sertifikat.

Faresignaler du bør være obs på

Hvis du har merket at varmepumpen yter dårligere og gir mindre varme enn vanlig, kan det skyldes lite gass i varmepumpen. Gasslekkasje er en av de vanligste årsakene til at varmepumper går i stykker. Derfor er det viktig å identifisere problemet i tide og eventuelt etterfylle gass dersom den er tom. Hvis du er for sent ute, risikerer du at mengden gass blir lavere enn hva som er tillatt. Det kan forårsake overoppheting og kompressoren slutter å fungere som den skal. Prisen for bytte av kompressor utgjør omtrent halvparten av kostnadene for en helt ny varmepumpe.

Redusert varmeeffekt er et av de første faresignalene knyttet til gasslekkasje, men svak oppvarming kan også skyldes andre ting, som at filtre er tette, at utedelen blokkeres av løv, snø eller noe annet, eller at det er noe feil med varmepumpens innstillinger. Et annet tegn på gasslekkasje er dannelse av frost på utedelens rør. Ofte kan du finne rim her, men hvis du finner is, kan det skyldes gasslekkasje i varmepumpen. Dette kan du sjekke ved å ta av dekselet på utedelen og kontrollere rørene. Finner du oljefilm i området rundt koblingene, kan dette også være et et tegn på gasslekkasje fordi gassen inneholder noe olje.

Hvis du mistenker gasslekkasje i varmepumpen din, bør du slå av varmepumpen og bestille service for å finne ut hva som er problemet og eventuelt for å etterfylle gass, om det viser seg at det er gasslekkasje i varmepumpen din. Hvis varmepumpen har blitt installert på riktig måte og du jevnlig vedlikeholder den, skal en vanlig luft-til-luft-varmepumpe vare i 12 til 15 år. Mot slutten av levetiden er det imidlertid ikke uvanlig at varmepumpen yter mindre og da kan det noen ganger være bedre å bare bytte ut hele varmepumpen. Tegn som tyder på at du bør bytte ut varmepumpen, er at den lager unormale lyder eller gir mindre varme, at varmepumpens strømforbruk øker, eller at du trenger jevnlige reparasjoner. Og hvis den er eldre enn 12 til 15 år, er det et tegn i seg selv på at den kan trenge utskiftning eller økt vedlikehold.

Priser

Dersom varmepumpen ikke varmer like godt som den pleier eller hvis du mistenker gasslekkasje eller ser behov for å etterfylle gass, bør du først og fremst bestille service på varmepumpen for å identifisere problemet. Vanligvis koster service et sted mellom 1.500 og 2.500 kroner. Servicen kan imidlertid inneholde forskjellige tjenester, noe som kan gi utslag i prisforskjeller. Derfor er det viktig at du sjekker hva som er inkludert i servicen før du bestiller. Normalt inkluderer servicen en sjekk av varmepumpens ytelse, rensing, rengjøring av både innedel og utedel, måling av spenning, og kontroll av eventuell gasslekkasje.

Hvis det viser seg at du trenger mer gass, kan du etterfylle, men prisen for etterfylling kommer gjerne i tillegg til prisen for service. Prisen for etterfylling av gass avhenger av hvilken type gass som brukes og hvor mye gass du trenger. Det er vanlig å ha en varmepumpe med cirka 1 kilo gass, men noen har mer. Gassen koster som regel rundt 1.200 kroner per kilo. Det kan også være nødvendig å reparere feilen som forårsaket lekkasjen i utgangspunktet. De totale kostnadene avhenger altså av jobben som må gjøres, hvor omfattende den er og hvor mye gass du eventuelt trenger. Service og etterfylling kan imidlertid fort komme opp i 3.000 til 5.000 kroner til sammen.

Har du en gammel varmepumpe som synger på siste verset, er det gjerne lurere å bare kjøpe en helt ny varmepumpe fremfor å sende varmepumpen på service og eventuelt etterfylle gass. En ny luft-til-luft-varmepumpe koster vanligvis mellom 15.000 og 30.000 kroner, avhengig av kvaliteten du ønsker, varmeeffekt, støynivå, funksjoner og utseende. De fleste sparer imidlertid inn engangskostnaden for en varmepumpe i løpet av cirka 5 år i form av lavere strømregninger. Dersom du har et system for vannbåren varme og kan koste på deg en dyrere varmepumpe, bør du vurdere en luft-til-vann- eller væske-til-vann-varmepumpe. Prisen for disse er vesentlig høyere enn for luft-til-luft-varmepumper, men de er mer energieffektive og sparer deg for enda mer strøm.

Dette kan du gjøre selv

Som nevnt tidligere, kan man kun utføre arbeid med F-gasser dersom man har et F-gass-sertifikat. Dette for å forhindre at miljøskadelige gasser slipper ut i omgivelsene. Det er altså ikke et alternativ å etterfylle gass selv. Men før du går til det steg å bestille service eller få etterfylt gass, er det mye du kan gjøre for å utelukke andre årsaker til redusert ytelse. Det er nemlig ikke enkelt å fastslå om det er gassen som fører til at varmepumpen varmer mindre. Derfor bør du begynne med det du kan gjøre selv.

Du kan begynne med å rengjøre varmepumpens innedel. Ofte samles det støv i innedelens filter og du finner gjerne mer støv eller ansamlinger hvis du kjæledyr i hjemmet. Du kan støvsuge eller skylle filteret, men varmepumpen må være avslått når du gjør dette. Ta deg god tid og vær forsiktig så du ikke ødelegger noe. Filteret bør rengjøres jevnlig, helst en gang i måneden. Mange varmepumper har dessuten en varsellampe som blinker hvis filteret trenger rens. Vær oppmerksom på at mange varmepumper også har et lite filter som skal fjerne vond lukt. Det lille filteret er plassert innenfor støvfilteret, men dette må ikke vaskes.

Deretter kan du sjekke varmepumpens utedel. Her kan løv eller snø samles opp. Dette må i så fall fjernes. Særlig om høsten er det vanlig at rusk og blader samler seg foran viften. Mens du sjekker utedelen bør du se om avrimingen fungerer som den skal og om du finner is på utedelen. Dette er i så fall et tegn på at noe er galt og at varmepumpen trenger service. Du kan også sjekke redusert ytelse skyldes varmepumpens innstillinger. Som regel bør du for eksempel bruke manuell temperaturstyring fremfor automatisk. Hvis varmepumpen er satt på auto, vil den veksle mellom å varme og kjøle ned avhengig av temperaturen i rommet. Du bruker mindre strøm med manuell styring, og varmepumpen bråker dessuten mindre. Hvis varmepumpen enda avgir for lite varme bør du bestille service på varmepumpen for å sjekke om det kan være en gasslekkasje.

Slik går du frem

Varmepumpens ytelse reduseres med rundt 10% for hvert år uten service. Det anbefales å bestille service hvert andre år. I tillegg bør du rense varmepumpen som beskrevet ovenfor en gang i måneden eller en gang hver andre måned. Mange leverandører av varmepumper tilbyr en serviceavtale. Ved å benytte deg av det kan du oppnå gunstige priser og få utført service med jevne mellomrom og påminnelse i forkant. Det er imidlertid store prisforskjeller på markedet, så det lønner seg likevel å undersøke alternativer og finne ut hvor du får mest igjen for pengene før du bestemmer deg. Når du sammenligner priser bør du imidlertid sjekke hva som er inkludert i servicen slik at du sammenligner priser på riktige premisser.

Sjekk hvilke tilbydere som finnes i nærområdet ditt og forhør deg om pris på varmepumpeservice og hva som er inkludert i prisen. Vanligvis tar det en halv time til to timer å få gjennomført service. Før serviceteknikeren kommer til huset ditt, bør du forberede deg slik at servicen kan gjennomføres raskt og effektivt. Du kan for eksempel rydde og vaske rundt varmepumpens innedel og utedel slik at serviceteknikeren har enkel tilgang og kommer i gang med jobben så fort som mulig. 

Servicen inkluderer normalt følgende punkter:

• Rengjøring av innedel og utedel, herunder rensing av filtre og rensing av register.
• Teste varmepumpens ytelse.
• Kontrollere varmepumpens funksjoner.
• Kontrollere spenning, jord og strøm.
• Kontrollere feste av kabler og kondensvannslange.
• Avlesning av feilkoder.
• Sjekke isolering.
• Sjekke for gasslekkasje og eventuelt behov for etterfylling.
• Visuell sjekk av varmepumpen.
• Dokumentasjon på gjennomført service.

Hvis du vil vite mer kan du lese vår utførlige guide om varmepumpeservice. Har du funnet ut at du trenger varmepumpeservice? Lurer du på hvem som kan hjelpe med etterfylling av gass? I så fall kan du registrere dine behov hos oss i Boligsmart, så hjelper vi deg med å finne erfarne og dyktige aktører i ditt nærområde. Ved å benytte vår gratis og uforpliktende tjeneste slipper du selv å sitte på nettet og lete etter en tilbyder som passer for dine behov.

Viktig å huske på

Jevnlig vedlikehold og påfyll av gass ved behov er viktig for å bevare varmepumpen. Til slutt skal vi se på forhold som er viktig å huske på i forbindelse med kjøp eller vedlikehold av varmepumper.

Ikke ta unødvendige sjanser

Mange fristes til å etterfylle gass på varmepumpen selv for å ta spare penger. Dette er imidlertid ingen god idé og kan dessuten være farlig. For det første er det ulovlig, da denne typen arbeid krever F-gass sertifikat. I tillegg risikerer du å gjøre noe feil, som kan forårsake skadelige utslipp eller som kan hindre varmepumpen i å fungere som den skal. Hvis du likevel gjør dette selv og noe går galt, kan du ikke regne med å få penger igjen på garantien. og eventuelle forsikringer du måtte ha, vil normalt ikke gjelde i slike tilfeller - i alle fall kan du forvente en betydelig avkortning av disse.

Varmepumper med over 3 kg gass

Egne regler gjelder for varmepumper med over 3 kg gass. Hvis du har en slik, er det krav om F-gass kontroll en gang i året. Det er du som eier av anlegget som er ansvarlig for at den årlige kontrollen gjennomføres. I tillegg til å sørge for at F-gass kontrollen finner sted, plikter du å se til at firma og personell har F-gass godkjenning. Ved gjennomføring av denne typen årlig kontroll er det vanlig å bestille service i sammen sleng.

Velg riktig gass ved kjøp av varmepumpe

Når man som forbruker skal kjøpe seg ny varmepumpe, er det vanlig å vurdere varmepumpens varmeeffekt, støynivå, utseende og funksjoner, og ikke minst størrelsen. Mange ser ikke på hva slags type gass varmepumpen bruker. Det kan likevel være verdt å ta det i betraktning neste gang du skal se på varmepumper. R32-gass er ikke bare mindre miljøskadelig ved utslipp sammenlignet med andre typer gass, den er også litt mer effektiv. Og dessuten gjør den det enklere å levere en utslitt pumpe til resirkulering en gang i fremtiden!