boligsmart
Søk
Vil du vite mer om gulvvarmepumper? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hvilke gulvmodeller som finnes, hva ei gulvmontert varmepumpe egentlig er, og hvordan den kan bedre lufta hjemme hos deg. Visste du at de beige boksene på veggen nå kan byttes ut med flotte designervarmepumper? Eller at du med en varmepumpe får opp mot fem ganger så mye varmeenergi som strømmen du forbruker? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Hva er egentlig forskjellen på ei gulvvarmepumpe og en veggmontert modell? Kanskje viktigst av alt er fleksibiliteten gulvvarmepumper gir, siden de med dugelig størrelse kan gi glimrende ytelse, samtidig som de lar seg diskret monteres der man ellers hadde hatt panelovner. Litt av problemet med vanlige veggmonterte varmepumper er jo at man gjerne vil ha andre ting på veggen enn en stor viftemaskin, som et bilde eller hyller som pynter opp rommet, eller for den saks skyld et vindu. Gulvvarmepumpa, derimot, blir stående der du vanligvis ikke har noe annet enn en panelovn, som du nå endelig kan levere til resirkulering.
Gulvvarmepumper er primært luft-til-luft-varmepumper, skjønt det finnes gulvstående luft-til-vann-varmepumper å velge blant for dem som allerede har eller planlegger å få vannbåren varme i huset ditt. Men når man snakker om gulvvarmepumper spesifikt, menes luft-til-luft-varmepumper som står på eller er montert rett over gulvet. Den lave plasseringa i rommet gjør at de fordeler lufta annerledes enn hva ei veggmontert varmepumpe gjør, og siden de ofte er litt større, har viftene større plass til å arbeide og bråker derfor mindre ved samme varmeforflytning.
Her er derfor fire gode grunner til å velge gulvvarmepumpe:
Alt som benevnes som gulvvarmepumper, er altså luft-til-luft-varmepumper – de gulvstående luft-til-vann-varmepumpene som selges, bruker vannbåren varme til å varme opp huset og er dermed en helt annen type ventilasjonsløsning. Dersom du skal ha berg-, sjø- eller jordvarmepumpe, har disse egne modeller som egner seg til denne bruken. Som du kanskje allerede kjenner til (og hvis ikke, kan du lese mer om det i artikkelen vår om hvordan ulike varmepumper virker’), innebærer berg-, sjø- og jordvarmepumper ganske store kostnader ved førstegangsinvestering. Derfor: hvis du trenger effektiv oppvarming av huset og enten ikke ønsker eller ikke kan gjøre store investeringer i boligen din, er ei gulvvarmepumpe et glimrende alternativ til veggmonterte varmepumper, og særlig hvis du ikke vil gå på akkord med ytelsen.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Prisen på varmepumpa avgjøres av særlig tre ting:
Ordinære gulvvarmepumper ligger oftest i prissjiktet 20.000 til 30.000 kroner. Selv om man kan få rimelige modeller (vanligvis vegghengte modeller) ned mot rundt 15.000 kroner, er det ofte vel verdt det å spytte i noen ekstra tusenlapper for å få ønsket effekt. Du gjør også klokt i å finne en erfaren montør som kan veilede deg til å finne det du faktisk trenger; fornøyde kunder er tross alt det de lever av.
Designervarmepumper er for dem som er på leting etter et utsmykkende møbel. Per i dag er det svært få designervarmepumper å velge blant for dem som ønsker en gulvmodell, men noen (som Panasonics Z nedenfor) er det å velge blant. Men vær oppmerksom på særlig to faktorer som kan øke prisen: Dyrere materialer på synlige flater, siden disse varmepumpene ikke bare skal yte bra, men også se bra ut; og en slankere konstruksjon, som gjør at du enten må betale mer for samme ytelse som hos den ordinære modellen eller akseptere noe lavere ytelse.
Flersplitt (ofte kalt multisplit) lar deg kople mange inneenheter på én uteenhet og er spesielt aktuelt for gulvvarmepumper. Daikin Multi, for eksempel, lar deg kople inntil fem inneenheter som kan styres individuelt, på én uteenhet, og prisen er rundt 40.000 kroner inkludert montering og én inneenhet. Et annet alternativ er Mitsubishi Nordic Multi. Den ligger på rundt 35.000 kroner inkludert billigste innedel, og kan koples opp til blant annet gulvmodellen Kirigamine Furo, som ligger på i overkant av 20.000 kroner.
For installering av gulvvarmepumpe kan du altså påregne rundt 40.000 til 50.000 kroner inkludert utedel, én innedel og montering; montering utgjør gjerne rundt 5.000–10.000 kroner. Dersom du velger å ha varmepumpa bygd inn i veggen, må du påregne en noe mer kostbar montering; likeledes må du påregne økte monteringskostnader dersom det er utfordringer med tilgang til egnet monteringssted for uteenheten. Du kan spare mye penger på å få fagfolk på befaring før du tar den endelige avgjørelsen, og svært mange montører tilbyr dette gratis.
Enova er et statlig organ som tilbyr statsstøtte til energiøkonomisering som er dokumentert i henhold til bokføringsforskriften § 5-1-1, som er utført av fagfolk, og som faller inn under støtteberettigede energitiltak. Nøkkelordet her er berettiget, for pengene får man uten videre, forutsatt at det gjelder et tiltak som støttes og at det er gjort på en slik måte at det innfrir Enovas kriterier for faglig utførelse og korrekt dokumentering.
Hva gjelder selve varmepumpa, er det per i dag kun væske-til-vann-varmepumper som får støtte. Men det er en del andre ting man kan få støtte til, selv om man velger å kjøpe luft-til-luft-varmepumpe. Så lenge du søker ei energi- og klimavennlig løsning, er det stor sannsynlighet for at du kan få dekt i hvert fall noen av kostnadene av Enova.
Det første du bør vurdere, er om du skal kartlegge potensielle energitiltak i boligen din. Enova kan her også dekke kostnader til termografering, som kan være svært nyttig når du skal bestemme deg for hvor inneenheten bør plasseres. Maksimalt støttebeløp for ordinær kartlegging er 5.000 kroner; hvis du gjør termografering, kan du få inntil 7.500 kroner.
Du kan også få støtte til å oppgradere bygningskroppen hvis huset er fra 1980-tallet eller eldre. Hvor mye du får, er avhengig av hvor intensive tiltak du gjør:
Du kan lese enda mer om hvilke støttetiltak som tilbys i artikkelen vår om varmepumpens funksjon. Og ikke glem at det finnes også mange lokale støtteordninger. Du bør derfor også undersøke både med kommunen din og det lokale kraftlaget ditt før du tar det endelige valget om hvilken varmepumpe du skal investere i.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Hvis man vurderer å kjøpe gulvvarmepumpe, er det ikke like mange modeller å velge blant som for veggmonterte, men det er likevel et rikelig utvalg å ta av, slik at du kan være sikker på at du finner en modell som yter tilstrekkelig til å dekke behovet ditt.
Gulvvarmepumpeserien til Mitsubishi heter Furo, og de tilbyr tre modeller til det norske markedet: Furo 5100, 6000 og 8400. Regn med mellom 21.000 og 25.000 kroner avhengig av hvilken modell du velger, pluss rundt 6.000 kroner for standard montering. Alle disse modellene yter godt, og siden de er gulvstående, er de også svært stillegående.
Alle modellene garanterer varmedrift ned til 25 minusgrader, og de er alle målt til et bortimot uhørbart lydnivå på bare 18 dB(A). Forskjellen på modellene er hvor mye effekt de kan gi, alt målt ved −15 °C: Furo 5100 yter 3,4 kW, Furo 6000 greier 4,3 kW og Furo 8400 garanterer hele 6,0 kW. Har du et litt større hus, kan du bruke Nordic Multi til å kople sammen flere veggmonterte eller gulvmonterte varmepumper: En flersplitter som kan leveres til et ubegrenset antall inneenheter. Merk for øvrig at kjølemediet her er R-410A, ikke det nyere (og både mer effektive og miljøvennlige) R-32.
Daikin har ført bransjen til mangfoldige viktige teknologiske nyvinninger innen kjøle- og varmeteknologi; det var blant annet de som i 1982 fant opp teknologien som kreves for flersplittkjøling og -varming, såkalt variabelt kjølevolum («variable refrigerant volume»), og de var også de første som leverte varmepumper med det langt mer klimavennlige kjølemediet R‑32.
Daikin har særlig én gulvmodell de fronter: FVXM-A (også kalt «Gulvmodell 35»). Den leveres i to varianter – 5,7 kW og 6,2 kW – med en prisforskjell på bare 800 kroner. Også ytelsen tilfredsstiller: Årsvarmefaktoren (SCOP) er på hele 4,6, og pumpa greier 4,1 kW ved −15 °C og er garantert å varme ned til −25 °C. Og ja, den leveres med det moderne kuldemediet R‑32, så du forbruker ikke bare energien fornuftig når du «fyrer» den opp, men har da også investert i en modell som kan resirkuleres skikkelig.
Panasonic er en av landets største leverandører av varmepumper. De tilbyr utstyr til såvel privatpersoner som bedrifter, og leverer både luft-til-luft- og luft-til-vann-modeller.
Designgulvmodellen deres Z vant iF Design Award 2019, og de tilbyr en egen AR-app som lar deg se hvordan den tar seg ut i rommene i ditt eget hus. Merk at denne modellen også kan bygges inn i veggen. Kjølemediet er R‑32, altså moderne, effektivt og miljøvennlig. Samlepakken 1930‑304 har varmekapasitet på 3,4 kilowatt (3,5 ved −15 °C, godkjent til −25 °C) og årsvarmefaktor på hele 4,8. Som de andre gulvmodellene er også denne svært stillegående: 19 dB(A) ved lavdrift. Samlet pris er ca. 29.000 kroner pluss montering.
Å bruke 20.000–30.000 kroner på ei varmepumpe er ikke småtteri, og hvis du slår til og investerer i ei flersplittpumpe, snakker vi fort 40.000–50.000 kroner i totalkostnad. Så, burde du egentlig foreta ei slik investering?
Det er særlig tre gode grunner som peker seg ut:
En panelovn på to kilowatt som går døgnet rundt, kan koste deg – iallfall med de ville strømprisene Vestlandet, Sør-Norge og Øst-Norge hadde mot slutten av 2021 – rundt en femtilapp i døgnet, altså femten hundre kroner i måneden på det verste. Selv de minste boligene har gjerne mer enn én slik ovn. Med slike kostnader er det lett å se hvordan ei helt vanlig varmepumpe blir lønnsom; varmepumpene vi nevnte i forrige avsnitt, leverer alle over fire ganger så mye varmeeffekt som forbrukt energi. Med andre ord kan hver varmepumpe erstatte fire gammeldagse panelovner, selv når kong Vinter får kvikksølvet til å be om strikkelue til jul.
Enn under normale forhold? Under strømkrisa på slutten av 2021 hadde Midt- og Nord-Norge riktignok mer normale strømpriser (skjønt snittet var over 60 øre/kWt i desember), men for folket i sør, øst og vest lå snittprisen på over 1 krone og 76 øre kilowattimen i desember 2021. Dette medførte kamp om de siste vedskiene og økt fokus på varmepumper som oppvarmingskilde − spesielt for de som ikke har vedovn i utgangspunktet. Men varmepumper innebærer vitterlig ei stor investering. Er det da egentlig lønnsomt når strømprisene er normale?
Nord-Norge har faktisk ikke den laveste normaliserte temperaturen i landet, men det er i Nord-Norge de kaldeste normaliserte bunnmålingene er: Februar er med et normalisert gjennomsnitt på −4,63 °C den kaldeste måneden, og januar har den kaldeste normaliserte bunntemperaturen på −14,8 °C. Det betyr at alle modellene som er laget for nordiske forhold, fungerer utmerket selv i nord! De garanterer alle varmedrift til −25 °C, og har et ytelsesforhold på 4 til 1 ved −15 °C (1 kilowatt strøm blir 4 kilowatt varmeenergi).
Investeringsbeløpet ligger gjerne på rundt 20.000–25.000 kroner for varmepumpa og rundt 5.000–12.000 kroner for monteringa, avhengig av forholdene. Men tatt i betraktning at ei vanlig norsk husholdning bruker rundt 20.000 kilowattimer per år, og at litt over halvparten går til oppvarming, er regnestykket nokså enkelt: 10.000 kilowattimer til oppvarming blir rundt 2.500 kilowattimer med varmepumpe; selv med en lav strømpris på bare 20 øre per kilowattime, er det fortsatt 1.500 kroner du slipper å betale for oppvarming årlig.
Men her mangler det selvsagt noe. Den reelle strømregninga er nemlig omtrent slik:
Den reelle innsparinga med lavpris blir dermed rundt 4.500 kroner i året. Derfor kan du, siden selv vanlige varmepumper har forventet levetid på 12–15 år, tjene inn kostnadene på i verste fall sju–åtte år. Hvis du er litt nevenyttig, kan du dessuten gjøre en del selv, som å bygge varmepumpehus til utedelen eller kjøpe et bra varmepumpedeksel; begge deler kan forlenge levetida til varmepumpa betraktelig. Men husk at alt arbeid med gass skal gjøres av F-gass-sertifiserte fagfolk. Å montere varmepumpe selv er ganske enkelt ulovlig.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Varmepumpe er altså utvilsomt ei lønnsom investering, selv med normale strømpriser. Rosinen i pølsa er at moderne varmepumper ikke bare er stillegående, kan styres trådløst eller med stemmen, og nå leveres i mangfoldige modeller tilpasset klimaet vårt – du kan nå også kan få dem med luftfilter. Vi er ikke laget for å puste inn sot, nitrogenoksider og karbonmonoksider, så ei varmepumpe vil dermed også være ei glimrende investering i helsa di.
Når du velger deg varmepumpe, kan det være lurt å få ei med kjølemediet R‑32. Det grønne skiftet tilsier at drivhusgasser blir stadig strengere regulert. Ingen av oss vet hva det kommer til å koste å resirkulere ei gammel varmepumpe med R‑410A i framtida, så hvis du vil sikre deg mot uønskede overraskelser, velg ei med R‑32. Dessuten er det en anelse mer effektivt, så du får bedre ytelse som bonus.
Til sist: Husk at selv om du kan gjøre mye av forarbeidet selv, må selve monteringa gjøres av fagfolk. Arbeid med slike gasser er farlige, så det er ikke uten grunn at det er påkrevd at både montøren og firmaet denne jobber for, er F-gass-sertifisert. Du kan lese mer om F-gass-sertifisering hos Miljødirektoratet.
