Vil du vite mer om varmepumpers strømforbruk? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om varmepumper og strømforbruk, inkludert hvor mye det koster å investere i en varmepumpe, om det lønner seg, hva som er fordelene og ulempene ved kjøp av varmepumpe, og mye mer. Ved å varme opp hjemmet med varmepumpe kan du redusere strømforbruket betydelig, og du kan potensielt spare mye penger. Men vet du hvor mye du kan spare ved å bytte til varmepumpe? Og vet du hvilke varmepumper som kvalifiserer til støtte fra Enova? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!

Kort om varmepumper

Hvis du har vært på utkikk etter måter å redusere strømforbruket på, har du kanskje vurdert å gå til anskaffelse av varmepumpe for en mer miljøvennlig og rimelig form for oppvarming om vinteren og kjøling om sommeren. Varmepumper er energieffektive alternativ til vanlige varmeovner, og de fungerer ved å overføre varme fra en kjølig kilde til et varmere område. Om vinteren vil varmepumpen overføre varme fra utsiden til innsiden av huset ditt. Hvis varmepumpen brukes som aircondition om sommeren, blir den varme luften inne flyttet utendørs. Varmepumper er energieffektive fordi de fungerer ved å overføre eksisterende varme i stedet for å generere ny varme.

Det finnes flere typer varmepumper på markedet, og de varierer når det kommer til teknologi, effektivitet og pris. Varmepumpene kan deles inn i fire kategorier basert på teknologien som benyttes. De mest populære varmepumpene i Norge er de såkalte luft-til-luft-varmepumpene. Disse består av en innedel og en utedel. Pumpen henter varme fra uteluften og blåser den inn i huset via innedelen. Luft-til-luft-varmepumper egner seg godt for husstander med et strømforbruk som overstiger 15.000 kWh i året. Varmepumpen fungerer bedre hvis huset har en åpen planløsning som sikrer god flyt og jevn fordeling av varme, og hvis boligen er godt isolert.

Luft-til-vann-varmepumpe er et annet alternativ for deg som har et system for vannbåren varme i hjemmet ditt. Disse varmepumpene henter varme fra luften ute og fordeler varmen som vann gjennom radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Dette sikrer god distribusjon av varme og gir en jevn temperatur i huset. Luft-til-vann-varmepumper er veldig energieffektive, men de koster mer enn luft-til-luft-varmepumper. Denne typen varmepumpe passer derfor for de med et strømforbruk som er høyere enn 25.000 kWh i året og som allerede har et system for vannbåren varme i huset. Siden luft-til-vann-varmepumper brukes til oppvarming av vann, er de også gode alternativ for de som bruker mye tappevann.

Væske-til-vann-varmepumper er særdeles energieffektive varmepumper som henter varme fra ulike omgivelser og fordeler varmen via vannbåren varme i huset. Denne typen kan deles inn i bergvarmepumpe, jordvarmepumpe og sjøvarmepumpe. Bergvarmepumpen henter solenergi fra fjellet, jordvarmepumpen henter solenergi fra jord eller myr, mens sjøvarmepumpen henter solenergi fra havet. Disse krever også at du har et system for vannbåren varme i hjemmet ditt og de anbefales for husstander med strømforbruk som overstiger 30.000 kWh i året.

Et mindre utbredt alternativ er avtrekksvarmepumpen. Denne benytter seg av husets eksisterende luft og ventilerer den, før den ventilerte luften sendes inn i et kanalsystem hvor varmeenergien gjenvinnes. Varmen fordeles så i huset gjennom et system for vannbåren varme.

Vær forberedt på store prisvariasjoner

Prisen for varmepumpe varierer i stor grad. Den største prisforskjellen finner vi mellom de ulike typene varmepumper. De mest avanserte varmepumpene (som luft-til vann og væske-til-vann) er kompliserte og benytter seg av dyr teknologi, samtidig som montering kan kreve mye arbeid og tid. Det er derfor hensiktsmessig å sammenligne priser innenfor samme kategori av varmepumper. De rimeligste og mest utbredte varmepumpene i Norge er luft-til-luft-varmepumper. Disse koster normalt mellom 15.000 og 30.000 kroner, og montering på i overkant av 5.000 kroner kommer i tillegg. Prisvariasjonen mellom ulike luft-til-luft-varmepumper kan forklares med forskjeller i kvalitet, effektivitet, funksjonalitet og utseende.

Skal du ha en luft-til-vann varmepumpe så er dette en mer omfattende investering. Disse varmepumpene kan koster alt fra 60.000 til over 150.000 kroner. Montering kommer dessuten i tillegg. Som nevnt, krever denne typen varmepumper også et system for vannbåren varme i huset ditt. Det er ofte for kostbart å skulle legge inn et slikt system i tillegg hvis du ikke har et fra før. Bygging av et system for vannbåren varme er som regel mer aktuelt i forbindelse bygging av nytt hus.

Væske-til-vann-varmepumper er de mest avanserte og kostbare varmepumpene. Varmepumpen koster vanligvis mellom 80.000 - 150.000 kroner. I tillegg kommer kostnader til energibrønn hvis du ønsker bergvarme. Dette koster over 200.000 kroner. Jordvarme er ofte noe rimeligere. Ønsker du heller en avtrekksvarmepumpe, må du ut med 70.000 til 130.000 kroner.

Du bør først finne ut hva slags type varmepumpe du ønsker. Deretter kan du hente inn tilbud hos leverandører slik at du kan sammenligne priser. For at sammenligningen skal bli mest mulig presis, bør du få oppgitt en totalpris som inkluderer både varmepumpen og montering, du bør finne ut omtrent hvor lang levetid varmepumpen har, da dette har betydning for lønnsomheten av investeringen på lang sikt. I tillegg bør du forhøre deg om kostnader for service og vedlikehold, samt å finne ut av varmepumpens spesifikasjoner. Spesifikasjonene sier noe om varmepumpens varmeeffekt og energieffektivitet. Dette har også stor betydning for besparelse knyttet til strømforbruket.

Fordeler og ulemper med varmepumper

Det er både fordeler og ulemper med alle typer varmepumper, men en felles fordel for dem alle er at de reduserer strømforbruket i hjemmet ditt. Vi skal her se nærmere på fordelene og ulempene ved de tre vanligste typene varmepumpe:

Luft-til-luft

Fordeler

• Energieffektivt alternativ med redusert strømforbruk sammenlignet med vanlig elektrisk oppvarming.
• Billig sammenlignet med andre typer varmepumper.
• Kan brukes som aircondition om sommeren.
• Gir ren luft i hjemmet fordi varmepumpen filtrerer bort støvpartikler.

Ulemper

• Siden varmen fordeles som luft, krever den åpen planløsning for jevn fordeling av varme i hjemmet.
• Begrenset ytelse på de kaldeste dagene når varmebehovet er størst.
• Hvis du bor i et område med mye høy luftfuktighet og saltholdig luft, kan det påvirke levetiden til fordamperen.
• Man må jevnlig støvsuge eller bytte ut luftfilteret på innedelen for å bevare ønsket effekt.

Luft-til-vann

Fordeler

• Lavere strømforbruk sammenlignet med vanlig oppvarming med elektrisitet.
• Høy ytelse, særlig i områder ved kysten hvor middeltemperaturen er høy.
• Du slipper å måtte grave og borre i omgivelsene dine. Varmekilden er luft utendørs som er tilgjengelig uansett hvor du bor.
• Kan brukes til å varme opp tappevann.

Ulemper

• Begrenset ytelse på de kaldeste vinterdagene når behovet for varme er størst.
• Utedelen har kortere levetid sammenlignet med en væske-til-vann-varmepumpe.
• Høy luftfuktighet og saltholdig luft kan korte ned fordamperens levetid.
• Du er avhengig av et system for vannbåren varme.
• Relativt kostbart sammenlignet med luft-til-luft-varmepumper.

Væske-til-vann

Fordeler

• Lavere strømforbruk sammenlignet med andre former for elektrisk oppvarming.
• Lang levetid.
• Høy ytelse selv på de kaldeste vinterdagene.
• Kan både brukes til å varme opp hjemmet og til å varme opp tappevann.
• Lite støy.
• Lave kostnader til vedlikehold og service.

Ulemper

• Det mest kostbare alternativet.
• Du er avhengig av forholdene som omringer huset for å kunne utnytte energi fra fjell, jord eller hav.
• Du trenger et system for vannbåren varme.
• Sjøvarmepumpe krever tillatelse.
• Jordvarmepumpe kan føre til forsinket plantevekst.

Ytelse i norske værforhold

Generelt reduseres varmepumpens ytelse i kaldt klima. Dette er viktig å ha i bakhodet når du skal finne rett varmepumpe til ditt hjem. Noen varmepumper er ikke designet for vintre med mange minusgrader, mens andre leverandører tilbyr varmepumper som er særlig tilpasset nordiske værforhold. For å finne ut hvor effektiv en varmepumpe er i klimaet der du bor, må du se på spesifikasjonene som heter COP (Coefficient of Performance) og SCOP (Seasonal Coefficient of Performance). COP-verdien forteller oss hvor mange kilowatt varmeeffekt vi får i en gitt temperatur. Hvis COP-verdien er 5 ved 1 plussgrad, innebærer det at du får 5 kilowatts varmeeffekt for hver kilowatt strøm varmepumpen bruker når det er 1 plussgrad ute. Siden ytelsen påvirkes av utetemperaturen, kan det godt hende COP-verdien for samme varmepumpe bare er 2 eller 3 når det er 10 minusgrader ute.

SCOP, som kalles årsvarmefaktor på norsk, forteller oss hvor mye varmeenergi en varmepumpe gir i forhold til tilført strøm gjennomsnittlig i løpet av et år. SCOP-verdien tar imidlertid utgangspunkt i tre forskjellige klimasoner, en kald sone som er basert på temperaturene i Helsinki, en temperert sone som er basert på temperaturene i Strasbourg, og en varm sone som er basert på temperaturene i Athen. SCOP-verdien for varm sone er ikke relevant for norske værforhold. Du bør hovedsakelig se på SCOP-verdien for kald sone, selv om den tempererte sonen også kan være relevant hvis du bor i Sør-Norge eller ved kysten. Leverandørene er imidlertid bare forpliktet til å oppgi SCOP-verdi for temperert sone, selv om mange også oppgir SCOP-verdi for kald sone, særlig de som spesialiserer seg på varmepumper tilpasset nordiske forhold. Høyest mulig SCOP-verdi i kald sone betyr best mulig varmeeffekt med lavest mulig strømforbruk.

Før du kjøper varmepumpe bør du finne ut hva som er årsmiddeltemperaturen der du bor. Du kan bruke denne oversikten hos Forbrukerrådet. Ved lave årsmiddeltemperaturer er det enda viktigere å stille høye krav til varmepumpens effektivitet. De beste og mest effektive pumpene koster gjerne litt mer, men varmepumpens effektivitet er samtidig avgjørende for optimal ytelse når varmebehovet er størst, nemlig om vinteren.

Penger å spare

En av de viktigste grunnene til at folk kjøper varmepumpe, er for å redusere strømforbruket og på den måten spare penger. Særlig lønnsomt er det i disse dager når strømprisene er veldig høye. Det er ikke lett å anslå lønnsomhet i kroner og øre, da lønnsomheten avhenger av hva slags varmepumpe du kjøper, hvor effektiv den er, hvilke funksjoner den har, hvor stort oppvarmingsbehov du har og lignende. 

Enova har imidlertid gitt følgende estimater når det gjelder lønnsomhet for luft-til-luft-varmepumper:

For luft-til-vann-varmepumper har Enova gitt følgende estimater for lønnsomhet:

For væske-til-vann-varmepumper har Enova gitt disse estimatene for lønnsomhet:

Merk at tallene her forutsetter en strømpris på 1 kr per kWh. I tider med høyere strømpriser blir lønnsomheten enda høyere. Når det gjelder luft-til-luft-varmepumper forutsetter tallene også en åpen planløsning som sørger for god fordeling av varme i huset. Den potensielle årlige besparelsen må sees opp mot prisen for varmepumpen. Ved å ta utgangspunkt i disse beregningene, kan du enkelt finne ut hvor mange år det tar å spare inn kostnaden for varmepumpen.

Råd for kjøp av varmepumpe

Til slutt har vi samlet noen gode råd til deg som vurderer å gå til anskaffelse av varmepumpe:

Støtte fra Enova

Hvis du planlegger å kjøpe en væske-til-vann-varmepumpe, kan du få inntil 10.000 kroner i støtte fra det statlige organet Enova. Enova gir tilskudd til miljøvennlige tiltak i hjemmet og skal bidra til å redusere klimautslipp i Norge. Tidligere var det også mulig å få støtte til kjøp av luft-til-luft-varmepumper, men disse er nå så godt etablert på markedet i Norge at det ikke lenger gis støtte til denne typen varmepumper. Enova støtter i utgangspunktet kun tiltak med lav etterspørsel og høye priser.

Finn en seriøs leverandør

Som regel er det lurt å kjøpe varmepumpe fra en anerkjent leverandør som du kan føle deg trygg på. Dette gjelder særlig hvis du skal investere i en væske-til-vann-varmepumpe. Dette krever særlig høy kompetanse og leverandøren skal ha ansvar for borehull, røropplegg, varmepumpen, fordelingsnett, styring og mer.

Finn riktig plassering

Skal du kjøpe en vanlig luft-til-luft varmepumpe, er det viktig at du finner en god plass både for innedelen og utedelen. Når det gjelder innedelen, skal den plasseres slik at luften kan spres relativt fritt. Hvis du har flere etasjer, kan det være et godt alternativ å montere innedelen i nærheten av en åpen trapp slik at varmen spres i begge etasjer. Eventuelt kan du kjøpe flere innedeler. Utedelen kan lage noe vibrasjonsstøy og bør plasseres på et stativ på bakken eller festes til grunnmuren. Den bør dessuten være skjermet mot uvær, eksempelvis under et overbygg.