Vil du vite mer om varmepumpe med montering? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om montering av varmepumper og hva slags type varmepumper som finnes. I tillegg får du vite mer om prisnivå, fordeler og ulemper og hva som er viktig å huske ved installasjon og montering av varmepumpe. Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.
Kort fortalt er en varmepumpe et anlegg som flytter varme fra et sted med en gitt temperatur til et annet sted med en annen temperatur. Bruksområdene er mange; i tillegg til å brukes til oppvarming av bygninger, leiligheter og hus, kan en varmepumpe også brukes til nedkjøling (aircondition) og oppvarming av varmt tappevann. Når man snakker om varmepumpe, snakker man vanligvis om et anlegg for oppvarming som pumper varm luft inn i et begrenset rom. Rent teknisk fungerer kjøleskap på samme måte som en varmepumpe, bare at det heller pumper varme ut av et begrenset avlukke.
Det finnes forskjellige varmepumper som kategoriseres etter hva slags medium de tar varme fra, og hvordan de avgir varme. Luft-til-luft-varmepumper henter varme fra luften utenfor bygningen, en vann-til vann-varmepumper henter varme fra sjø, innsjø, grunnvann, fjell er jord og avgir denne varmen gjennom et vannbårent system, mens luft-til-vann-varmepumpe henter varme utenfra og fører inn i et vannbårent system inne i bygningen.
En varmepumpe skal alltid monteres av profesjonelle, og det er påbudt at montøren har sertifisering for installasjon, nærmere bestemt noe som kalles F-gass-sertifisering. Det ble innført strenge regler i 2013 for å hindre ulykker i hjemmet i forbindelse med montering og bruk, og det er tilsvarende strenge reaksjoner på eventuelle brudd.
Hva slags varmepumpe du trenger, avhenger av boligen du skal varme opp, og det er lurt å snakke med fagfolk for å bli helt sikker på hva slags varmepumpe akkurat du behøver.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
En varmepumpe kan variere veldig i pris. Det finnes flere forskellige typer, og prisene varierer fra 10.000 kroner til flere hundre tusen kroner. Du bør derfor være helt sikker på hvilken varmepumpe som er best for deg før du bestemmer deg. Noe av det du bør få oversikt over, og som har stor innvirkning på prisen, er effektfaktoren for varmepumpen. Denne kan fortelle deg noe om hvor mye varme en varmepumpe produserer i forhold til strømforbruket, og rangeres på en skala fra 2 til 7, der 7 er best og betyr at den produserer maksimalt med varme i forhold til strømforbruket. Selv om en varmepumpe i utgangspunktet allerede er kostnadseffektiv, er dette målet viktig for å se mer nøyaktig hvor mye penger du kan spare. Hvis effektfaktoren er høy så betyr det at du får lavere strømregning, men det betyr også at du mest sannsynlig må investere mer i selve varmepumpen. Det er derfor viktig å veie disse to faktorene opp mot hverandre, for å finne ut av hva du har behov for og hvilken investering som faktisk lønner seg for deg. Det kan hende en billigere varmepumpe holder til din bolig.
I tillegg til dette må du sjekke minimumseffekten, som styrer hvor mange watt som slippes ut som et minimum i boligen. Hvis denne er høy så kan det hende at det på dager hvor du ikke behøver så mye varme, kommer for mye varme ut av varmepumpen, og boligen blir ubehagelig varm.
Hvilken merkevare du ønsker å kjøpe, vil også ha innvirkning på prisen. Noen merker er dyrere enn andre, og spesielt hvis de er anerkjente merker innenfor bransjen. På mange måter kan man si at man betaler for merket, men samtidig er det greit å huske på at man også da betaler for mange kunders positive erfaringer over flere år. Noen av de vanligste merkene som produserer varmepumper er Mitsubishi, Panasonic, Daikin, Toshiba og LG.
Når du har bestemt deg for hvilken varmepumpe som passer best for deg må du huske å sjekke hva som er inkludert i prisen. Noen ganger er ikke installering inkludert i prisen, og du må betale for det i tillegg, samtidig som det kan være fornuftig å budsjettere for vedlikehold. En varmepumpe anses, nesten uavhengig av pris, som en god investering som du potensielt kan spare inn i løpet av de første fem årene. I tillegg vil den kutte cirka en fjerdedel eller mer av strømregninga fremover etter det, og har en levetid på ca 15 år. Hvor lang tid det tar før du har spart inn utgiftene til varmepumpen, og hvor lang levetid varmepumpen har, avhenger likevel av hvilken type varmepumpe du velger. Levetiden til en væske-til-vann-varmepumpe er for eksempel noen år lenger enn en luft-til-luft-varmepumpe. På den annen side koster en væske-til-vann-varmepumpe mer enn en luft-til-luft-varmepumpe.
Hvis du ønsker å spare penger, kan du søke om økonomisk støtte hos ENOVA, da det å installere varmepumpe regnes for å være en miljøvennlig investering. Denne støtten kan komme på opptil 10.000 kroner, og er relativt enkel å søke om. Vær oppmerksom på at denne støtten per i dag kun gjelder for væske-til-vann-varmepumper. Støtten til andre type varmepumper ble avviklet 1. juli 2021.
Det er per 2021 installert mer enn 1 million varmepumper i Norge, hvorav luft-til-luft er den varmepumpetypen som dominerer mest. Det er en stadig voksende trend og bransjen forventer at økningen fortsetter i fremtiden. Det kan virke som alle vil ha varmepumpe for tiden, og at det kun er positive sider ved å installere det. Men det finnes også noen ulemper. At strømregningen din går ned, er for eksempel ikke et argument som nødvendigvis er gjeldende for deg. Forutsetningen for dette er nemlig at du tidligere har brukt strøm til å varme opp boligen din, for eksempel gjennom panelovner. Om du ofte varmer opp med ved, så kan det hende at inntjeningen din ikke blir så stor likevel. I tillegg er det flere som har blitt overrasket over støynivået til varmepumpen. Luft-til-luft-varmepumper drives for eksempel av en vifte, og noen modeller bråker mer enn andre. Videre bråker en varmepumpe i gulvmodell som regel mindre enn en veggmodell. Det er med andre ord lurt å være bevisst på støynivået før du får installert en varmepumpe.
Det er lurt å få inn en fagperson så tidlig som mulig i prosessen, for å finne akkurat den varmepumpen som passer for deg og ditt behov. Det er som regel gratis med en befaring, og du står fritt til å bestille det fra flere, slik at du kan sammenligne tilbud. Under følger noen generelle fordeler og ulemper med å installere varmepumpe, i tillegg til de som er nevnt over.
Noen fordeler med varmepumpe:
Noen ulemper med varmepumpe:
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Befaring av boligen din: Hvis du vurderer å gå til anskaffelse av en varmepumpe, kan du begynne prosessen med å kontakte forskjellige firmaer for en befaring av boligen og eiendommen. Det er som nevnt ikke mulig å montere en selv. På denne måten får du også best oversikt over hva slags varmepumpe som passer for deg og dine behov, og ikke minst hvilke det er mulig å installere. Det er noen varmepumper som krever tilgang til fjell eller vann for eksempel, og om du ikke har det i nærheten av eiendommen din så vil ikke disse være et alternativ for deg.
Hvor lang tid tar det? Når en montør kommer på befaring til eiendommen din, vil hen først og fremst beregne hvor mye energi boligen krever til oppvarming, og hvor stor varmepumpe du trenger for å ta deg av behovet. Etter befaringen vil du sitte igjen med kunnskap om hva slags pumpe som er best for deg, og du kan velge mellom tilbud fra de forskjellige tilbyderne. Husk at det er alltid installatøren som har totalansvaret for alt arbeidet, og dette er ikke noe man kan gjøre selv. Når du har bestemt deg og bestilt installasjon så tar det som regel ikke mer enn et par dager før varmepumpen er på plass og fungerer. Tiden det tar avhenger likevel av hva slags varmepumpe du skal installere. Om det for eksempel er en jordvarmepumpe som skal installeres, må installatøren grave i hagen din, og dette tar selvfølgelig mer tid enn om du skal installere en enkel luft-til-luft-varmepumpe. Som regel trenger eventuell varme i boligen kun å være avstengt et par timer, og ofte kommer varmepumpen med en varmekolbe som kan brukes til å gi varme inntil hele installasjonen er fullført.
Montøren må ha F-gass-sertifikat: Det er viktig å huske på at det i 2013 ble innført nye regler for sertifisering av både montøren og firmaet som blir satt til å gjøre jobben. De er nå lovpålagt å ha F-gass sertifikat for å kunne utføre alt av arbeid på selve kulde- eller varmekretsen i pumpa. Arbeid i strid med dette regelverket er ulovlig, og kan medføre sanksjoner. Hos Norsk varmepumpeforening (NOVAP) finner du oversikt over godkjente varmepumpe-forhandlere, og dersom du skulle bli misfornøyd med installering eller service i etterkant av å ha valgt en godkjent forhandler, kan du klage til NOVAP. På sine hjemmesider anbefaler de at alle som skal kjøpe og installere varmepumpe bør be om å få se bevis på at installatøren er sertifisert, enten via NOVAP eller er en anerkjent importør i Norge.
Luft-til-luft-varmepumper er de vanligste å se i norske hjem, men det finnes også flere andre typer varmepumper som “henter og leverer” varmen til hjemmet ditt på forskjellige måter. Vi skal her ta for oss de ulike typene:
Luft-til-luft-varmepumpe henter energi i luften ute. Luften vil deretter varme opp et kjølemedium i varmepumpen, slik at det fordamper og omgjøres fra væske til gass. Det som til slutt avgir varme er da energien som frigjøres i overgangene fra væske og gass og tilbake til væske igjen, som i neste omgang blir spredt til omgivelsene via viften i innedelen til varmepumpen. Luft-til-luft-varmepumper er populære siden de er lette å montere og kan, ved siden av å varme opp huset, også fungere som aircondition. Noen av ulempene med luft-til-luft-varmepumper er at de gir minst varme ved lave temperaturer (-25 °C), altså når du trenger det mest. Det betyr at du som regel må ha et oppvarmingsalternativ, som en elektrisk ovn, for de kaldeste dagene i tillegg. Samtidig må filtrene i innedelen også renses eller byttes med jevne mellomrom for å opprettholde effektiviteten, og den må avrimes ved utetemperaturer lavere enn 2 til 5 °C. Denne varmepumpen passer best til deg som har over 15.000 kWh forbruk i året, og den koster mellom 10.000 kroner og 30.000 kroner.
En luft-til-vann-varmepumpe henter varme fra luften ute og overfører den til for eksempel vann i en radiator eller via vannkabler i gulvet (vannbåren varme). Den gir dermed en jevnere temperatur og sprer varmen mer effektivt, hvilket igjen kan gi lavere strømregning. Denne passer best for deg som allerede har et vannbårent oppvarmingssystem i boligen, sånn at du slipper å installere dette i tillegg.Det betyr at om du ikke har det så kan en montering av denne modellen både koste mer og være mer arbeidskrevende. Fordelene med denne varmepumpen er at den reduserer energiforbruket til oppvarming, og på steder med høy middeltemperatur (for eksempel kystområder) er den svært effektiv. Men også med denne varmepumpen kan det på de kaldeste dagene lønne seg å ha en alternativ oppvarmingskilde ettersom varmepumpen fungerer dårligst ved lave temperaturer. Denne koster mellom 60.000 til 130.000 kroner uten montering.
Vann-til-vann-varmepumpe henter derimot ikke energien fra lufta ute, men fra grunnfjellet, jord, eller sjø, avhengig av hva du har tilgang til rundt deg. Disse varmepumpene kalles også bergvarme-, jordvarme- eller sjøvarmepumpe, og legges som regel som vannbåren varme i gulv. Dette er en ganske mye større og dyrere jobb enn luft-til-vann varmepumpa, og passer derfor best til boliger eller bygninger med et veldig høyt strømforbruk. En vann-til-vann varmepumpe koster fra 120.000 kroner og oppover, og legger du til installering vil prisen komme på et sted mellom 170.000 kroner og 300.000 kroner. Hvis du er usikker på hva som passer best for boligen din så er det lurt å innhente tilbud fra flere ulike varmepumpeleverandører som kan gi deg tilbud tilpasset din bolig.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Her er en oversikt over seks ting som er lurt å sjekke før du bestemmer deg for hvilken varmepumpe du skal ha:
Effektfaktor: Dette kalles også Coefficient of Performance (COP), og kan fortelle deg hvor mye strøm varmepumpen bruker sammenlignet med varmen den avgir. Jo høyere effektfaktoren er, jo billigere blir den i drift. Med høy effektfaktor blir varmepumpen også bedre for miljøet, men er desto høyere i pris.
Minimumseffekten: Denne kan fortelle deg hvor mye watt varmepumpen bruker på varmere dager. Dersom varmepumpen kan produsere varme med 500 watt effekt, vil den egne seg for mellomsesongene, men hvis den har laveste effekt på 1000 watt så kan det fort bli for varmt for de fleste gjennom høst- og vårsesongen. Pumpen vil da bruke unødvendig mye energi.
Inverter: En inverter er en trinnløs regulerbar motor som regulerer seg selv i takt med utetemperaturen og som dermed sørger for at varmepumpen avgir jevn varme. I tillegg hjelpes kompressoren til å gå med lav belastning, bortsett fra på de kaldeste dagene, og sørger dermed for lenger holdbarhet og lavere energiforbruk. De aller beste varmepumpene har gjerne dette.
Støynivået: Støynivået på varmepumpen viktig. Selv om de fleste varmepumpene støyer noe, så er det gjerne de beste (og dyreste) som støyer minst. Støynivået blir som regel oppgitt for både innedelen og utedelen av varmepumpen, og varierer fra 49-65 desibel. I denne sammenheng er det lurt å også tenke gjennom hvor du plasserer varmepumpen. Det er for eksempel en fordel å ikke ha den inne på soverommet eller rett utenfor soveromsvinduet. En varmepumpe vil alltid avgi noe lyd, så unngå å montere den der hvor du ønsker å ha ro.
Inneklima: Når det gjelder inneklima bør du sjekke om varmepumpen din har støvfiltrering. Hvis den har det, vil den kunne rense luften for mye av innestøv og eventuell lukt, men du må huske å rense filteret.
Garanti: Til slutt er det viktig å ha oversikt over hvor lang garanti du har fått. Det vanligste er mellom 10 og 15 år, og fra lovens side har du 5 års garanti på både montering og selve varmepumpen. Du gjør derfor lurt i å velge varmepumpe og installatør fra samme firma, så du kan unngå konflikt om hvem som skal dekke eventuelle garantier.
Gjør smarte boligvalg