boligsmart
Søk
Vil du vite mer om varmepumper til leilighet? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om varmepumper til leiligheter, derunder størrelser, prisnivå, lønnsomhet, fordeler og ulemper med varmepumper og mye mer. Hvordan finner du den riktige varmepumpa for deg? I denne artikkelen får du vite hva du må se etter når du skal kjøpe varmepumpe til din leilighet. Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.
Når kulda setter inn og strømprisene fyker i været, er det verdt å vurdere om du skal installere varmepumpe i leiligheten din. Investerer du i en varmepumpe, vil du redusere strømkostnadene dine betraktelig, og samtidig spare miljøet for CO2.
En varmepumpe er et apparat som er laget til å varme opp bygninger av ulike slag, det være seg private hjem, kontorer, garasjer eller hytter. I denne artikkelen skal vi se nærmere på varmepumper til leiligheter. Varmepumpa fungerer ved at den transporterer varme fra et sted med lavere temperaturnivå til et med høyere temperaturnivå. De fleste varmepumper kan også brukes til å kjøle ned boliger ved at denne varmeoverføringen reverseres. En varmepumpe trenger noe tilførsel av elektrisk kraft, men er langt mer miljøvennlig og energieffektiv enn vanlige panelovner. Du kan spare 30-80 % av energien du ellers ville brukt til oppvarming og tappevann, og det vanlig å redusere energibruken med 60 % og 75 % sammenlignet med å bruke strøm.
Det finnes ulike typer varmepumper, som luft-til-luft-varmepumper, luft-til-vann-varmepumper og væske-til-vann-varmepumper. De kan monteres i form av vannbåren varme i gulvet, eller som vifter i tak eller på vegg. Vegghengte varmepumper er det vanligste.
Varmepumpa har en innedel som ofte plasseres på en vegg inne i boligen, og en utedel som plasseres på den korresponderende ytterveggen. Utedelen har et kjøleelement som inneholder en væske som omdannes til gass når den settes under trykk i varmepumpas kompressor. Det er energien som frigjøres i overgangen mellom væske og gass, som avgir varmen som så tilføres innedelen, som i sin tur sprer varmen ut i boligen gjennom en vifte. Varmepumpa fungerer som et kretsløp: Når gassen kjøles ned, går den over til væskeform igjen, og prosessen starter på nytt
Luft-til-luft-varmepumpa er den billigste og mest populære varianten, og den kan være en god, enkel og praktisk løsning for små og middels store leiligheter som bruker mer enn 15.000 kWh energi per år. Derfor vil vi hovedsakelig ta for oss luft-til-luft varmepumper i denne guiden. Men først la oss ta en liten kikk på de andre to typene av varmepumper:
Hvis du allerede har vannbåren varme i leiligheten din, kan en luft-til-vann-varmepumpe være aktuell. Varmepumpa egner seg dersom du har et energiforbruk på mer enn 25.000 kWh per år. Den henter luft utenfra på samme måte som luft-til-luft-varmepumpa, men varmen blir distribuert rundt i leiligheten via radiatorer eller varmekabler i gulvet.
Væske-til-vann-varmepumper henter solenergi fra sjøen, fjellet eller jorda. Denne varmepumpa egner seg om du har et forbruk på mer enn 30.000 kWh per år. Bergvarmepumper er en type væske-til-vann-varmepumpe som henter opp varme fra bakken og sprer varmen rundt i huset gjennom rør med varmtvann, via radiatorer eller varmekabler. Bergvarmepumper kan være spesielt egnet for borettslag og sameier med vannbåren varme, der man kan gå sammen om å investere i en bergvarmepumpe. Den vil kanskje være aller mest aktuell om man ennå er på byggestadiet av nye boliger. Bergvarmepumpa er kostbar, men gir den høyeste energibesparelsen du kan få med varmepumper. Den gir hele 3 til 4 ganger så mye varme som den bruker strøm.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Som nevnt i forrige avsnitt, er det luft-til-luft-varmepumper som vil være det mest relevante for deg som bor i leilighet. Prisen på en luft-til-luft-varmepumpe varierer fra 10.000 til 30.000 kroner, og prisfaktorene her handler om både størrelsen og kvaliteten på varmepumpa: En større og mer kostbar varmepumpe vil ha høyere varmekapasitet og vil også kunne være kraftigere. Kvaliteten varierer fra modell til modell og ut fra varmepumpas tekniske spesifikasjoner.
I tillegg til prisen for selve varmepumpa kommer prisen for installasjon, som ligger på omkring 5.000 kroner. Varmepumper skal installeres av en godkjent montør, så dette er en kostnad som må innberegnes. Det er også viktig å finne ut om du må installere ny strømkurs til varmepumpa, da dette vil kunne påvirke installasjonskostnadene. Å anskaffe en varmepumpe vil likevel kunne vise seg å være en lønnsom investering på sikt. Du vil kunne innhente kostnaden for varmepumpa i løpet av tre til seks år, og siden de fleste varmepumper har en varighet på 12 til 15 år, vil du altså kunne spare mye penger på å investere i en varmepumpe.
Hvis du har en leilighet av en viss størrelse, trenger du kanskje en varmepumpe med to eller flere små innedeler og en liten utedel. Dette kalles multisplitt, og de flere innedelene kan logisk nok bidra til å spre varmen mer effektivt til flere rom. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å plassere varmepumper to ulike steder for å kunne fordele varmen godt i hele leiligheten. Prisen for en slik løsning er gjerne den samme som for en ordinær, stor luft-til-luft-varmepumpe, altså i det høyere prissjiktet.
Du tenker kanskje at du kan installere en liten varmepumpe i leiligheten din selv og spare pengene du ellers ville brukt på montør, men det kan du ikke. Det er nemlig et krav om at varmepumpa blir montert av en montør som har et gyldig F-gass-sertifikat, og som jobber for en F-gass-sertifisert bedrift. Varmepumper bør absolutt ikke installeres feil, da dette kan føre til lekkasjer av fluorforbindelser fra varmepumpa, samt redusere effekten og gi varmepumpa kortere levetid. Dessuten vil produktgarantien ryke. Det er også veldig lurt å velge samme leverandør og montør av varmepumpa siden dette gjør prosessen lettere, og det er enkelt å vite hvem som står ansvarlig ved en eventuell reklamasjon.
Enkelt vedlikehold av varmepumpa kan du gjøre selv. I innedelen er det to filter. Det vesle filteret må du bytte ut cirka hvert halvår. Det store filteret kan du skylle eller støvsuge hver måned. Utedelen trenger også tilsyn, blant annet bør du sjekke at gitteret ikke er dekket av snø. Du trenger også en grundig sjekk av varmepumpa gjort av en fagmann ved jevne mellomrom, gjerne annethvert år. Servicesjekk koster vanligvis 1.500 - 2.000 kroner.
Å investere i en varmepumpe har flere gunstige fordeler:
Er energieffektive og gir god komfort. Varmepumpa gi en jevn temperatur i hele leiligheten. Den vil kunne gi deg to til tre ganger så mye varme som den forbruker strøm, og være mye mer effektiv enn en panelovn.
Kan brukes hele året. Varmepumpa brukes ikke bare for å avgi varme, den kan også benyttes som airconditionanlegg, hvilket du kan nyte godt av på varme sommerdager. En varmepumpe gir mye mer effektiv kjøling enn en vifte vil gjøre, da denne ikke kjøler ned lufta, bare flytter på den. Men vær klar over at hvis du bruker varmepumpa som aircondition, så øker du naturlig nok strømforbruket ditt.
Bra for inneklimaet. Varmepumpa renser lufta i leiligheten din for pollen og støv. Til forskjell fra panelovner som bare svir av støvet. Varmepumper er derfor spesielt gunstige for astmatikere.
Miljøvennlige. En luft-til-luft-varmepumpe utnytter først og fremst gratis, oppdemmet solenergi fra utelufta og er dermed en fornybar energikilde. Du gjør en god innsats for miljøet når du investerer i en varmepumpe.
Kostnadsbesparende. På lang sikt vil du kunne redusere energiutgiftene til leiligheten din betraktelig. Varmepumper er riktignok kostbare, men det er en investering som kan gi god avkastning på sikt.
Øker verdien på leiligheten din. Har leiligheten din en varmepumpe, er dette fordelaktig, fordi det kan gjøre den mer attraktiv ved videresalg.
Varmepumper kan imidlertid også ha noen ulemper du bør være oppmerksom på:
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Når man skal installere varmepumpe i en leilighet, er det nesten ikke til å unngå at den gjør litt mer av seg enn man skulle ønske, og man er derfor avhengig av både noenlunde pent design og at pumpa er relativt stillegående. For å lære mer om begrepene vi viser til her, som SCOP, COP og dB, henviser vi deg til vår neste seksjon, der vi går nøye gjennom alle disse. Men aller først gir vi deg noen eksempler på varmepumper som passer godt inn i de fleste små eller middels store leiligheter:
Zen er en vegghengt modell som kommer i tre fargevalg: hvit, sort og sølv. Den har en veldig tynn innedel, på bare 19,5 cm. Zen-modellen vant Red Dot-designprisen i 2015. Varmekapasiteten er på 4 kW, og den er fabrikktestet i drift helt ned til -20°C. Zen har energiklasse A+++, COP på 4,19 og SCOP på 4,5. Lydnivået på innedelen er på 21 dB(A) - altså desibel A-filter - og utedelen er på 50 dB(A). Zen har noe som kalles “fan mode”, der kun viften går, som gjør den ideell å brukes samtidig med peis eller ovn.
LZ35TKE er bare 24,9 cm høy og 79 cm bred. Varmepumpa er vegghengt, og passer for eksempel fint over en inngangsdør. Varmepumpa har en varmekapasitet på 3,2 kW, og varmer helt ned til -35°C. Den har energiklasse A++, COP på 2,52 og SCOP på 5,0. Innedelen har et støynivå på 18 db(A), mens utedelen har støynivå på 45 db(A). Varmepumpa har en egen app som du kan kontrollere varmepumpa fra og få full oversikt over driftsstatus.
Nanoe X er en hvit gulvmodell, som for eksempel kan plasseres diskret under et vindu. Den har dobbel luftstrøm med to vifter og sirkulerer lufta fra oversiden og undersiden så varmen blir godt fordelt. Varmepumpa kommer med en varmekapasitet på 2,5 kW, 3,5 kW og 5 kW. Den varmer ned til -15°C. Varmepumpa med varmekapasitet på 3,5 kW har energiklasse A++, COP 3,98 og SCOP på 4,60. Innedelen har støynivå på 20 db(A), mens utedelen har støynivå på 48 db(A). NanoX har et veldig godt luftrensesystem og kan kontrolleres fra telefonen din.
I dette avsnittet skal vi gi deg noen pekepinner for hvordan du finner riktig varmepumpe, og hvordan du kan senke energikostnadene dine - samt hvilke faktorer som spiller inn når det gjelder hvor mye disse kostnadene vil kunne reduseres:
Finn ut hvilken størrelse og hvor stor varmekapasitet du trenger. Hvilken størrelse du bør velge på varmepumpa er avhengig av hvor stor leiligheten din er, og hvilken planløsning du har. Vil varmepumpa varme opp hele leiligheten eller trenger du andre energikilder i tillegg? Her er det også viktig å merke seg at de ulike varmepumpene har ulike effektivitet, og at jo større varmepumpa er, jo større varmekapasitet har den. Man beregner gjerne varmebehovet i en bolig til å være 60-80 watt per kvadratmeter. Det vil si at en leilighet på 60 kvadratmeter vil ha behov for varmekapasitet på 3,6-4,8 kW. Planløsningen er imidlertid også en viktig faktor her. Hvis du ikke har åpen planløsning i leiligheten, vil ikke varmen spre seg like lett.
Finn ut hvor effektiv den enkelte varmepumpa er. Det finnes flere mål på varmepumpas effektivitet, disse vil være nevnt under varmepumpas tekniske spesifikasjoner. Et av målene på effektivitet er COP (Coefficient of Performance), som kan oversettes til «effektfaktor». COP viser hvor effektivt varmepumpa overfører varmen fra et lavere temperaturnivå til et høyere temperaturnivå. Det er store forskjeller på COP-verdien hos de ulike små varmepumpe-modellene; den kan variere mellom 2 og 7. Verdt å merke seg er at samme varmepumpe vil ha ulik COP-verdi under ulike temperaturforhold. Jo høyere tall, desto mer effektiv er varmepumpa, og jo billigere i drift er den.
Et annet mål er SCOP (Seasonal Coefficient of Performance), som kan oversettes til «årsvarmefaktor». SCOP beskriver forholdet mellom avgitt varmeenergi fra varmepumpa gjennom et helt år og energiforbruket under gitte forutsetninger. Jo høyere tall, jo mer strøm sparer du.
Klimaet der du bor, er også en viktig faktor. Varmepumpa vil bruke mer strøm i et kaldere innlandsklima enn i et mildere kystklima. Finn ut hvilken årsmidddeltemperatur det er på stedet der du bor. Her kan denne oversikten fra Forbrukerrådet være til hjelp. Jo lavere årsmiddeltemperaturen er der du bor, desto høyere krav bør du stille til varmepumpas effektivitet. Dette er også desto viktigere om du bor på et sted som er svært kaldt generelt sett.
En annen viktig faktor, er selvsagt isolasjonen i leiligheten din. Hvor godt isolert hjemmet ditt er, har innvirkning på for hvor mye varme som går til spille og dermed hvor mye varme som trengs å tilføres; en godt isolert leilighet holder naturlig nok bedre på varmen.
Hvor stillegående er varmepumpa? Varmepumper med lavt støynivå er gjerne litt dyrere enn de som bråker mer. En liten varmepumpe vil lage mindre lyd enn en større varmepumpe. At varmepumpa har et lavt støynivå, er gjerne vesentlig når du skal velge varmepumpemodell til leiligheten din. Informasjon om lydnivået i desibel (dB) finner du i den tekniske spesifikasjonen til varmepumpa.
Du kan be om en uforpliktende befaring i leiligheten fra forhandler i forkant av kjøpet. Da kan du sammen med en fagperson gå gjennom plassering av både innedel og utedel, og få hjelp med valg av riktig varmepumpe.
Trenger du flere tips om hvilken varmepumpe du bør velge, kan du lese mer om dette i Forbrukerrådets varmepumpeguide.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Helt til slutt i denne artikkelen skal vi gå gjennom noen nyttige praktiske tips til deg som vurderer å installere varmepumpe i leiligheten din:
Plassering av varmepumpas innedel: Varmepumpa skal fordele varmen jevnt i hele leiligheten, og når du skal plassere innedelen, er det derfor viktig å ta utgangspunkt i det største og mest åpne rommet, der pumpa vil ha god rekkevidde. Det må være et sted der du oppholder deg mye, og som du vil skal være godt og varmt, der varmepumpa altså kan ha god effekt.
Plassering av varmepumpas utedel: Utedelen bør plasseres minimum en halv meter over bakken, og den bør ikke plasseres i nærheten av soverom eller naboens leilighet på grunn av støy. For å unngå at utedelen lager vibrasjonsstøy, bør den helst ikke monteres direkte på trevegg. Hvis trevegg er det eneste alternativet, er det viktig at det benyttes spesielle vibrasjonsdempere beregnet for montering på trevegg.
Borettslag eller sameie: Husk at før du kan få installert varmepumpe i et borettslag eller sameie, må du ha tillatelse fra styret. Det kan være lurt å samarbeide med andre beboere om en felles løsning hvor for eksempel én utedel forsyner mange innedeler.
