Vil du vite mer om varmepumpens funksjon? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hvordan varmepumper fungerer: Hvor stor effekt kan du vente deg av dem? Hva er de viktigste prinsippene bak dem? Og har du noen gang tenkt på at ei varmepumpe er nesten som et kjøleskap i revers? Du vet kanskje hva slags varmepumpe du kunne tenke deg, men et annet spørsmål er om den overhodet funker i klimaet der du bor. Visste du at flere av de store produsentene har utviklet egne modeller for nordisk klima? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!

Hva er varmepumpens funksjon?

Vikinger som samler seg rundt ilden midt i huset, Askeladden som roter i grua, familien som samler seg rundt nytent peis på hytta, de ønsker alle det samme: lun og varm hygge. Når det meldes om tunge lavtrykk fra øst, og det regner på skrå oppover, da koser vi nordmenn oss som best i ei stille, fredelig og først og fremst varm stue, med dem vi liker best rundt oss – gjerne uten å si et ord. For mange betyr det også at man har byttet ut den herlige lyden av ved som knitrer i peisen, med mer klimavennlige varmepumper, og da er det to ting som teller: De skal virke godt, de skal være noenlunde diskrete, og de skal ikke bråke. Men hvordan virker egentlig varmepumper? Og når en dusj koster deg 26 kroner etter dagens strømpriser, lønner det seg egentlig med varmepumpe? I denne artikkelen skal vi snakke mer både om norske forhold, lønnssomhet og kostnad for varmepumper, men først: hovedtemaet, som er hvordan pumpene fungerer.

Hvordan fungerer varmepumpa?

Fysikken er en streng læremester: Så lenge du har ett område som er kaldt og et annet som er varmt, vil varmen alltid trekke seg mot det kalde området. Uansett hvor godt vi isolerer huset, vil varmen alltid trekke ut når det er kaldere ute.

Det er enklere å forklare varmepumper med å ta utgangspunkt i noe alle har i huset sitt: kjøleskap. Kjøledelen består her av fem hoveddeler: en kompressor, en kondensator, en fordamper, et struperør og en termostat. Disse delene må forholde seg til to faktorer: varmeenergien utenfor skapet og inni skapet. Siden kjøleskapet er kaldt, søker varmen utenfor inn i kjøleskapet; dette er en prosess som pågår ustanselig. Kjøleskapet motarbeider dette på to måter: ved å direkte forhindre det ved god isolasjon, og ved å fjerne varmen ved hjelp av kjøleanlegget. Sistnevnte krever et arbeidsmedium: et kjølemedium, som i moderne kjøleskap kan være isobutan (som ikke er farlig for miljøet). Kjølemediet sirkulerer i kjøleskapets lukkede anlegg. Siden væsker som fordamper, binder (eller tar med seg) varme, trenger man bare å sørge for at kjølemediet får komme tilbake dit varmen er igjen og igjen, og slik kan ta med seg varmen vekk. 

Dette gjøres i fire ledd:

1. Kompressoren pumper ikke bare kjøleskapets «blod» rundt i kretsløpet, men én ting til: Som navnet tilsier, er den en «sammentrykker» og trykker sammen kjølevæska. Hvis du har pumpet ei handsykkelpumpe fort, vet du hvordan denne blir varm når du flytter luft fra et vidt rør og ut gjennom ei trang åpning. Nøyaktig det samme som skjer i kjøleskapets kompressor. Når gassen komprimeres, sendes den ut med høyt trykk, slik at denne varmen kan avgis utenfor kjøleskapet i kondensatoren. Det samme skjer når du koker vann: Det er først når vannet har fått høy nok temperatur at det blir til gass, og når denne gassen kjøles ned, blir den til vann igjen.
2. Kondensatoren: Kjølemediet føres med høyt trykk gjennom kondensatoren («forvæskeren»): de nedstøvede rørene som går i slalåm på baksida av kjøleskapet. Mens den farer gjennom kondensatoren, blir den til væske igjen og kjøles dermed ned igjen; varmen som den hadde med seg, forsvinner ut i rommet.
3. Strupeventilen og fordamperen: Nå som den har blitt til væske igjen, føres den gjennom strupeventilen som senker trykket før arbeidsmediet kommer inn i fordamperen, som er inni kjøleskapet. Her blir kjølevæska gradvis fordampet. Dette kjøler ned området rundt den ned, siden varmen inni kjøleskapet søker mot den mye kaldere væska inni fordamperrørene.
4. Termostaten: Til slutt føres denne lavtrykksvæska ned mot kompressoren igjen, der kretsløpet sluttes og lavtrykksvæske blir til høytrykksgass igjen. Hvor ofte dette må gjøres, styres av termostaten.

Varmepumper er som et kjøleskap i revers: Mens kjøleskap fjerner spillvarme fra rommet som skal kjøles, ved å kondensere gass, sender varmepumper den samme spillvarmen inn i oppholdsrommet for å varme det. Men hvordan kan varmepumpa bruke den kalde utelufta til å varme huset ditt? Fordamperen står der vi ønsker å hente varme fra: i kjøleskapet var det innvending, mens det på varmepumpa er utendørs. Kondensatoren leverer varme: i kjøleskapet er det på baksida utenfor rommet som kjøles, mens det på varmepumpa er i rommet som skal varmes opp, og strupeventilen står som vanlig mellom kondensatoren og fordamperen. Så lenge man har valgt et passende kjølemedium, vil det kunne ta til seg store mengder varme når det fordampes, og siden kjølemediet i slike systemer har svært lavt kokepunkt, fordamper det tidlig. Når dette så føres gjennom kompressoren, øker trykket voldsomt; når gassen får høyere trykk, blir den enda varmere, og det er denne varmen som slippes ut i rommet og gjør stua di varm. Så fullføres kretsløpet som med kjøleskapet, og dermed får du varmet opp huset med den faktiske varmen som er å hente i uteluften - varmen fra oppdemmet solenergi - selv den som er mangfoldige minusgrader kald.

Pris

Prisen du ender opp med å betale for ei varmepumpe, avhenger av to ting: kostnaden for selve varmepumpa inkludert montering, og hvor mye du kan få i statsstøtte for å installere ei varmepumpe, noe vi skriver mer utfyllende om i neste avsnitt. Hvor stor varmepumpe og hvilken type du trenger, avhenger av størrelsen på boligen din og de lokale forholdene der du bor. Monteringskostnader kommer alltid i tillegg til selve varmepumpa og må altså alltid påregnes, for det er forbudt for ufaglærte å montere anlegg med kjølegass selv. I tillegg bør varmepumpa ha egen kurs på 10 til 16 ampere med jording og jordfeilbryter, så kontakt den lokale elektrikeren din for å få et prisoverslag for dette!

Varmepumper i fire ulike varianter:

Luft-til-luft-varmepumpe:

• Disse har én uteenhet og kan ha én eller flere inneenheter, enten golvstående eller veggmonterte.
• Huset varmes ved at inneenhetene blåser varm luft inn i rommene.
• Disse gir ikke lenger tilgang til støtte fra Enova.

Luft-til-vann-varmepumpe:

• I motsetning til luft-til-luft-varmepumpene varmer disse huset ved vannbåren varme, for eksempel via rør i gulvene.
• Egner seg hvis strømforbruket er på minst 25.000 kWt årlig og det er milde eller lange vintre der du bor.
• Hvis huset ditt ikke allerede har vannbåren varme, må du påregne ekstra omkostninger til dette.

Væske-til-vann-varmepumpe:

• Kalles også bergvarmepumpe, jordvarmepumpe eller sjøvarmepumpe.
• I likhet med luft-til-vann-varmepumper bruker de vannbåren varme.
• Henter oppdemmet solenergi fra fjellgrunnen, jorda eller havet.

Avtrekksvarmepumpe:

• Egner seg godt i boliger med lite varmetap, som leiligheter og godt isolerte hus, og kan også filtrere og rense lufta i hjemmet.
• I likhet med luft-til-vann-varmepumper bruker de vannbåren varme.
• Resirkulerer primært varme fra fuktige og varme rom, som kjøkkenet og vaskerommet.

Billigst er luft-til-luft-varmepumper. For én uteenhet og én inneenhet kan du regne med i underkant av 7.000 kroner for de minste og opp mot 38.000 for de største enhetene. Mellom 10.000 og 25.000 kroner er normalpris for slike varmepumper av god standard. Foruten montering ute og inne, samt rørgang mellom de to boksene, kreves det ikke noe større arbeid i forbindelse med installasjon av slike varmepumper. Monteringen er derfor forholdsvis rimelig, og ligger på 5.000 til 8.000 kroner.

Dersom du allerede har vannbåren varme, eller du bygger nytt (eller gjør ei større renovering), kan det være lønnsomt å gå for et av de andre alternativene. Luft-til-vann-varmepumper krever ikke graving; arbeidet gjøres kun på huset, men avhengig av hvor mye som må gjøres, kan prisen på montering variere mye. Forvent å bruke mellom 60.000 og 130.000 kroner pluss kostnader til montering (minst 8.000–10.000 kroner) og eventuelt tilleggsarbeid.

Hvis du har mulighet til å få gjort boring på tomta di, kan du investere i ei væske-til-vann-varmepumpe, også kalt bergvarmepumpe, jordvarmepumpe eller sjøvarmepumpe. Prisene starter på omkring 120.000 kroner, men 150.000 eller mer er ikke uvanlig. Boringa kan fort ende opp med å koste like mye som varmepumpa. Bergvarme kan koste deg en kvart million til sammen, mens jordvarme er noe billigere: rundt 170.000 til 250.000 kroner.

Dersom boring ikke er aktuelt – hvilket gjelder særlig dem som bor i leiligheter – er kanskje ei avtrekksvarmepumpe det beste alternativet. Regn med 70.000 kroner eller mer for varmepumpa. Hva montering kommer på, er vanskelig å si, da dette er særlig avhengig av den enkelte boligen, så her må du få fagfolk på befaring.

Statsstøtte

Hvis du ønsker å installere varmepumpe i hjemmet ditt, er det viktig å vite at du kan få statsstøtte til prosjektet. Det statlige organet Enova ble opprettet for å bidra til å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn og kan dekke deler av merkostnaden du må tåle for å velge mer energi- og klimavennlige løsninger, derunder støtte til visse varmepumper. Tilskuddet deres til varmepumper er ikke behovsprøvd; det er her snakk om en rettighet som innfris hvis prosjektet ditt oppfyller kravene til Enova. Praktisk nok gir de også støtte til behovsutredninga du kan få gjennomført for å kartlegge potensielle energitiltak i boligen din. Det viktigste når du søker om statsstøtte til varmepumpeprosjektet ditt – og noe mange har brent seg på! – er at du må dokumentere prosjektet korrekt (her gjelder bokføringsforskriften § 5-1-1), og at du må hyre fagfolk til å gjøre selve jobben.

Hovedregelen for å kunne få støtte er at varmepumpeinstallasjonen må gjøres i en bolig du selv bor i; dette inkluderer imidlertid også fritidsboliger, men ikke boliger som primært benyttes til utleie. Det varierer om prosjektet må være fullført før boligen er ferdig, eller om det kan gjøres som en etterinstallasjon; undersøk dette før du setter i gang, så du er trygg på hva som er gjeldende for deg.

Merk at Enova kun tilbyr støtte til væske-til-vann-varmepumper. De hadde tidligere støtteordninger for flere typer varmepumper, men de har avviklet disse nå som det er blitt økt etterspørsel og mer konkurransedyktige priser for avtrekksvarmepumper, luft-til-vann-varmepumper og luft-til-luft-varmepumper. Enovas argument er at disse tiltakene nå er så godt etablert at markedet regulerer seg selv.

Enovas satser per 2021 ser slik ut:

Inntil 20 % av dokumenterte kostnader, inntil maksimumsbeløpet gjengitt nedenfor, men inntil 35 % for sentralt varmestyringssystem. For investering i...

• Sentralt varmestyringssystem: inntil 4.000 kroner.
• Solfanger: inntil 10.000 kroner.
• Utfasing av oljekjel: inntil 25.000 kroner.
• Omlegging fra elektrisk til fornybar, vannbåren varme: inntil 10.000 eller 20.000 kroner.

Du kan lese mer om Enovas reglement og hva de gir støtte til i artikkelen vår om varmepumpedesign. Videre kan det være at kommunen din tilbyr andre støtteordninger, så ta kontakt med dem tidlig i prosessen før du gjør investeringene og hør hvilke muligheter som finnes.

Norske forhold

Selv om vi varmes godt av Golfstrømmen, kan det bli mildt sagt hustrig i Norge - ikke bare vinterstid, men også når det våres eller når høsten kommer stormende. Varmepumper er ei god løsning for å gi effektiv og miljøvennlig oppvarming av selv store norske hus. Men hvilket system passer egentlig best for deg?

Det mest avgjørende er hvor du bor i landet. Et godt utgangspunkt er å se på årsvarmefaktoren (SCOP) til varmepumpene du vurderer, og se hvordan de yter under temperaturforhold som er vanlige i Norge vinterstid. Hvis du bor på Røros og venter en meter snø og tjue minus, eller i Kautokeino og har utedag i minus trettifem, da har det liten hensikt å kjøpe ei varmepumpe som kun er typegodkjent til −15 °C. Vi ser nærmere på konseptene årsvarmefaktor og ytelsesfaktor under «Gode råd».

Har du milde vintre og/eller lang fyringssesong, kan luft-til-luft-varmepumper være svært velfungerende. Heftig vær og vind er ikke til hinder for god varmepumpefunksjon. Hvis du bor i et vertikaldelt hus og ikke eier lesida av huset, trenger du ikke å feste utedelen på lovartveggen (vindsiden). Hvis du bor et sted der det blåser nordavind og sønnavind på én gang, kan også et varmepumpehus til beskyttelse av varmepumpa være smart. 

Det er òg verdt å nevne at luft-til-luft-varmepumper fungerer best i hus med store, åpne rom; eldre hus med mange små rom får som regel dårlig utbytte av luft-til-luft-varmepumper. Også luft-til-vann-varmepumper er gode i vindfullt klima, men egner seg best til større boliger, gjerne 150 m² eller mer, der varmtvannsforbruket er høyere. Forutsetninga er selvsagt at du enten har eller skal få vannbåren varme, som disse pumpene baserer seg på.

Hvis du bor innen 100 meter fra en sjø, fjord, innsjø eller ei elv, er sjøvarmepumpe tingen for deg med en større bolig. De har høy effektivitet i Norge, med en årsvarmefaktor på 2–4. Sjøvarmepumper forutsetter at du har vannbåren varme, og fungerer bedre i varme vann, så ferskvann som kan fryse til, er ikke gunstig.

Hvis det er kaldt der du bor, kan det beste alternativet være ei bergvarmepumpe. Man trenger ikke en professor Lidenbrock for å søke jordas indre! Borer man langt nok ned, er det alltid varme å finne. Ved å sirkulere denne varmen opp til huset ditt, får du ved hjelp av husets vannbårne varme varmet både huset og varmtvannstanken. SCOP-verdien for disse ligger gjerne på hele 4–5. Ja, investeringa er stor, slike pumper er svært kostbare, men bergvarmepumper varer da også veldig lenge – opp mot 25 år er vanlig, bare for selve pumpa, og røranlegget holder i opp mot 50 år.

Lønnsomhet

Spørsmålet om lønnsomhet handler ganske enkelt om hvor mye energi du kan omsette til varme kontra hvor mye du betaler for installasjonen av varmepumpa. Uansett hvor man bor her til lands, er det altfor kaldt store deler av året til at man kan unnvære en eller annen type fyring, og varmepumper er utvilsomt det mest energieffektive alternativet: Du kan spare opp mot 80 % (i snitt 60–70 %) av energien du ellers ville brukt på oppvarming og varmt tappevann. Hvis du i tillegg investerer i ting som vannbåren varme (som støttes med inntil 10.000 kroner), solfanger (støttes også med inntil 10.000 kroner) og akkumulatortank (støttes med inntil 5.000 kroner), har du plutselig et særdeles energiøkonomisk hus.

Høsten og vinteren 2021 har også vist oss at vi mer enn noen gang er prisgitt svingninger i det europeiske kraftmarkedet, i alle fall hvis man bor sør for Nord-Norge. Manglende overføringskapasitet fra Nord- til Sør-Norge, gjør nemlig at man ikke kan sende kraft nord og sør i like stor grad som man ønsker. Investeringa du kan gjøre nå, gagner ikke bare miljøet, men også lommeboka di, for varmepumper gir deg jo tre–fire ganger så mye varme som energien de forbruker. Dersom du i tillegg har investert i solceller eller vindkraft, kan du drifte varmepumpene dine tidvis gratis. Og hvis du har inngått avtale med kraftselskapet ditt om kraftutveksling, kan du til og med selge strømmen du produserer videre.

Den store lønnsomheta i varmepumper ligger først og fremst i effektiviteten de byr på og hvor varige de er. De fleste produsentene byr på minst ti års garanti, og dersom du investerer i noen av de dyre alternativene, er det ikke uhørt med lengre garanti enn det.

Gode råd

Du kommer helt sikkert til å komme over betegnelsene COP og SCOP. COP står for co-efficient of performance: ytelseskoeffisient, eller (på bedre norsk) ytelsesfaktor. Tallet forteller deg hvor mange ganger mer varmeeffekt du får per effektenhet som puttes inn i systemet. En COP-verdi på 5, betyr at for hver enkelt watt energi du putter inn, får du fem watt effekt med varme ut. Problemet med COP er at det forteller deg hvordan varmepumpa yter under optimale forhold. SCOP (seasonal co-efficient of performance: årsvarmefaktor) gir deg samme type informasjon, altså hvor mange watt varme du får per watt effekt du putter inn. Hvis du vil lære mer om dette, har Europakommisjonen ei nyttig informasjonsside om hvordan de beregner justering etter klimaforhold gjennom et normalår. I grove trekk er det slik: Varme klima omfatter bl.a. spanskekysten, søndre Italia og Hellas, normalt klima (justert etter Strasbourg) omfatter blant annet Nederland, Tyskland, Nord-England, Skottland og Danmark, mens kaldt klima (justert etter Helsinki) omfatter, Norge, Sverige og Finland, Sveits og Øst-Europa. SCOP-verdien kommer derfor til å være lavere enn COP-verdien.

Det kan videre være nyttig å vite hva som faktisk er normalvær i Norge. Ikke overraskende har vi de kaldeste temperaturene i østre Finnmark, men faktisk er Østlandets normaliserte snittemperatur lavere enn Nord-Norge. Denne oversikten over normalisert temperatur for perioden 1991–2020 viser deg når de kaldeste månedene er:

• Østlandet: −4,81 °C i januar (bunntemperatur −10,8 °C i januar).
• Agder: −1,69 °C i februar (−7 °C i februar)
• Vestlandet: −0,37 °C i februar (−9,4 °C i februar)
• Trøndelag: −2,59 °C i februar (−9,1 °C i januar)
• Nord-Norge: −4,63 °C i februar (−14,8 °C i januar)

Man får selvsagt måneder som er mye, mye kaldere, men om det er verdt å bruke mange ekstra tusen kroner på ei varmepumpe som skal kunne ta også de ekstra brutale dagene, må du vurdere; det kan være at det er bedre for deg å heller lite på andre fyringsalternativer (som en golvstående oljeradiator), som du tar fram de dagene det er ekstra kaldt.