Vil du vite mer om jordvarmepumpe? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva det er, hvilke alternativer som finnes, hvor mye det koster, hvordan det installeres og noen viktige ting du bør huske på ved bestilling. Varmepumper er et godt regulert fagområde, så følg våre råd og unngå de vanligste feilene.

Hva er en jordvarmepumpe?

En varmepumpe navngis etter hvor den henter energien sin fra. Jordvarmepumpe er en væske-til-vann-varmepumpe, og de vanligste væske-til-vann-varmepumpene er bergvarmepumpe, sjøvarmepumpe og jordvarmepumpe. Disse fungerer ved at det hentes energi via en kollektorslange i sjøvann, jord eller fjell. Når energien er innhentet, vil varmepumpen heve temperaturen og varmen avgis til boligen gjennom et sentralvarmeanlegg med radiatorer eller gulvvarme.

En jordvarmepumpe er en varmepumpe som henter opp lagret solenergi fra bakken og tar det inn i stuen din. Ved hjelp av plastslanger fylt med en blanding av vann og frostvæske, også kalt kollektor, kan en jordvarmepumpe hente gratis og fornybar energi rett fra jorden og inn i stuen din. Nede i bakken finnes nemlig det såkalte overflatenære geotermiske laget som holder tilnærmet konstant temperatur hele året. Det er herfra varmepumpen henter opp lagret solenergi via kollektoren som er boret ned mellom 90 og 200 meter i bakken, avhengig av størrelse på varmepumpen.

I både luft, jord, sjø og fjell finnes det energi som kan utnyttes til å varme opp boliger, til tross for at temperaturen i utgangspunktet er lavere enn den du ønsker inne i boligen. En varmepumpe henter ut denne energien og omgjør den til varme før den flytter varmen inn i huset. Den bruker derfor mindre energi til å produsere samme mengde varme som en vanlig elektrisk ovn, og du kan dermed spare penger.

Det er en veldig kostnadseffektiv metode å bruke denne energien til oppvarming, og aller mest effektiv er den når man henter energi fra jordsmonn med stort vanninnhold. En jordvarmepumpe er best egnet for deg som har et totalt energiforbruk over 30.000 kWh i året, har bolig med vannbåren varme i huset (hvis ikke må du investere i et vannbårent varmesystem i tillegg), og har et stort forbruk av tappevann. I tillegg bør du ha et disponibelt uteareal på 250–600 m2.

Hvor mye koster det og hvordan kan jeg spare penger?

Hvilken type varmepumpe er egentlig billigst?
I dagens marked finnes det mange forskjellige typer varmepumper. De billigste varmepumpene er luft-til-luft-varmepumper, og de de koster mellom 10.000 og 30.000 kroner. De dyreste varmepumpene er væske-til-vann-varmepumper, som altså inkluderer jordvarmepumpe. Hvor mye en jordvarmepumpe koster kommer an på en rekke faktorer. Ting som vil påvirke prisen er blant annet effektfaktor, minimumseffekt, støynivå, og hvilken merkevare du ønsker å kjøpe.

Er jordvarmepumpe verdt investeringen?
Noen ganger er ikke installering inkludert i prisen og du må betale for det i tillegg, samtidig som det kan være fornuftig å budsjettere for vedlikehold. En jordvarmepumpe ligger som regel mellom 200.000-250.000 kroner. Selv om dette kan virke som en voldsom pris, så regnes en varmepumpe for å være en god investering som potensielt kan innhente utgiftene i løpet av de første fem årene. Etter dette kan du fremover kutte en fjerdedel eller mer av strømregningen. I tillegg varer jordvarmepumpene gjerne i opptil 15 år, og sånn sett er det egentlig ingen tvil om at dette er en god investering for fremtiden.

Hva er effektfaktor?
Noe av det viktigste du bør se etter når du skal velge jordvarmepumpe, er effektfaktoren. Effektfaktoren kan fortelle deg noe om hvor høy varme en varmepumpe produserer i forhold til strømforbruket, og rangeres på en skala fra 2 til 7, der 7 betyr at den produserer maksimalt med varme i forhold til strømforbruket. Dette målet er viktig for å se hvor mye penger du eventuelt kan spare på strømregningen, men samtidig vil du også oppdage at jo høyere effektfaktoren er, jo høyere er også prisen. Du må derfor veie disse faktorene opp mot hverandre og finne ut av om du har størst behov for en høy effektfaktor eller en billigere varmepumpe.

Hva er minimumseffekt?
En annen ting du bør være oppmerksom på når du skal velge jordvarmepumpe, er minimumseffekten. Hvis varmepumpen har en høy minimumseffekten, for eksempel 1000 watt, vil den risikere å rett og slett varme opp mer enn det du har behov for. Dette er spesielt et problem i vår- og høstsesongen, hvor man ofte bare har behov for litt ekstra varme i boligen. Da kan det ende at det kun er behov for en varmepumpe som yter rundt 500 watt. Med andre ord: Du risikerer å kaste penger ut i lufta ved å velge en varmepumpe med høy minimumseffekt.

Har merkenavnet noe å si for prisen?
På samme måte som i andre bransjer, har også merkenavnet på varmepumpen noe å si for prisen. Noen merker er mer etablerte enn andre, og vil ta en høyere pris for samme produkt som et merke som er nytt på markedet. Samtidig kommer veletablerte merkenavn også med en viss trygghet i at de har blitt brukt og testet av forbrukere i årevis.

Er installasjon inkludert i prisen?
Når du har funnet fram til den varmepumpen du ønsker, er det viktig å sjekke hva som er inkludert i prisen. Det er for eksempel ikke alle som har installasjon inkludert i prisen, og du kan dessverre ikke installere en varmepumpe selv. Det ble innført strenge lover og regler rundt varmepumpeinstallasjon i 2013, da det ble ulovlig å gjøre det selv.

Kan jeg få økonomisk støtte?
Det du kan gjøre for å spare penger er å søke ENOVA om økonomisk støtte, da det å installere jordvarmepumpe regnes for å være en miljøvennlig investering. Denne støtten kan komme på opptil 10.000 kroner og er relativt enkel å søke om. Den 1. juli 2021 kom det endringer i hvilke type varmepumper du kan få økonomisk støte til. Støtten til luft-til-luft-varmepumper og luft-til-vann-varmepumper ble fjernet, men støtten til væske-til-vann-varmepumper (inkludert jordvarmepumper) ble opprettholdt.

Fordeler og ulemper med jordvarmepumpe

Om en jordvarmepumpe er det rette valget for deg er helt avhengig av boligen eller bygningens energibehov, hvilke oppvarmingssystemer som allerede finnes, og grunnforholdene rundt bygningen/boligen. Det man likevel kan si er generelle fordeler med jordvarmepumpe er at den på grunn av stabil og høy temperatur fra varmekilden, oppnår høy varmefaktor gjennom hele sesongen, som betyr at du sparer både energi og penger.

Andre fordeler med jordvarmepumpe:

• Ingen støybelastning utendørs, og minimal innendørs
• Lang levetid - du kan regne minst opptil 15 år
• Kan brukes til både oppvarming av bolig og tappevann
• Gir ingen lokale utslipp av partikler som ved vedfyring
• Har lave drifts- og vedlikeholdskostnader
• Fjerner eventuelle behov for å lagre brensel
• Dersom en tomt likevel fylles/graves opp, kan du legge ut kollektorslangen uten ekstra kostnader.
  

Ulemper med jordvarmepumpe:

• Det er en relativt stor investering
• Det krever stort areal med egnet grunnforhold (dvs. helst jordmassedybde på 1,5 m)
• Jordkollektoren må legges med god avstand til planterøtter for ikke å forstyrre deres naturlige livsløp
• Kan være utfordrende å måle opp for kollektorsystemet. Ved underdimensjonering kan jorda fryse og det fører til lavere varmeytelse og effektfaktor
• Gjentatt frysing og tining av jorda vil kunne gi luftlommer mellom jorda og kollektorslangen som også vil føre til redusert varmeytelse og lavere varmefaktor for varmepumpen
  

Hvordan installeres det egentlig?

Når du skal få installert en jordvarmepumpe, er det installatøren som har totalansvaret for alt arbeidet, og dette er ikke noe man kan gjøre selv. Vanligvis tar det ikke mer enn et par dager med graving, eventuell demontering av eksisterende varmepumpeinstallasjon. Varmen trenger kun å være avstengt et par timer, og ofte kommer varmepumpen med en varmekolbe som kan brukes til å gi varme inntil hele installasjonen er fullført.

For å få på plass en jordvarmepumpe er det behov for et ganske stort område, og det anbefales at entreprenøren tar seg av også dette. Et alternativ til graving, som også har blitt mer vanlig de siste årene, er å pløye ned kollektoren til jordvarme. Dette minimerer skade på bakken, men er ikke alltid mulig og få til, og det avhenger av jordforholdene.

Når grave- eller pløyearbeidet er ferdig og den frostvæskefylte kollektorslangen er på plass, settes det opp en forbindelse til et teknisk rom som er forberedt på forhånd, og arbeidet begynner innendørs. Allerede den første dagen har man som regel kommet så langt at varmepumpens elkolbe kan begynne å varme opp vannet som skal sendes ut i radiatorer eller i gulvet.

Det neste trinnet er å trekke rørene mellom varmepumpen og bort til veggen, hvor forbindelsen fra kollektorslangene som er ute i hagen kommer inn. Når forbindelsen er opprettet, fylles rørene med væske, som deretter pumpes rundt i systemet i noen timer for å fjerne eventuell luft. Til slutt kobler en elektriker pumpen til boligens sikringsskap, og alt er klart.

Det ble i 2013 innført nye regler for sertifisering av både montøren og firmaet som blir satt til å gjøre jobben. De er nå lovpålagt å ha F-gass sertifikat for å kunne utføre alt av arbeid på selve kulde- eller varmekretsen i pumpa. Arbeid i strid med dette regelverket er ulovlig, og kan medføre sanksjoner. Hos Norsk varmepumpeforening (NOVAP) finner du oversikt over godkjente varmepumpe-forhandlere. Dersom du skulle bli misfornøyd med installering eller service i etterkant av å ha valgt en godkjent forhandler, kan du klage til NOVAP. På disse sidene anbefalers det at de som skal kjøpe og installere varmepumpe bør be om å få se bevis på at installatøren er sertifisert via enten NOVAP eller er en anerkjent importør i Norge. Installatører skal også kunne fremvise et personlig F-gass sertifikat.

Forskjellige typer varmepumper

Luft-til-luft-varmepumpe: Hvis du er usikker på hva som passer best for boligen din så kan du innhente tilbud fra ulike varmepumpeleverandører som kan gi deg tilbud tilpasset din bolig. Det finnes flere forskjellige typer varmepumper på markedet, i tillegg til jordvarmepumper. Den vanligste typen varmepumpe i Norge er en en luft-til-luft-varmepumpe, som egner seg best for boliger som har åpne løsninger. I slike boliger kan varmepumpen hente energi fra luften utenfra, og deretter omgjøre det til varm luft som blåses inn i boligen.

Litt avhengig av hvilken type luft-til-luft-varmepumpe du har, vil den også kunne bidra til et bedre inneklima, ettersom den kan rense luften for både støv og lukt. En av de største fordelene med luft-til-luft-varmepumpe er også at den kan brukes som aircondition om sommeren, har lave monteringskostnader og renser inneluften. På den andre siden gir en luft-til-luft-varmepumpe minst varme ved lave temperaturer (-25 °C), altså når du trenger det mest, og du må ofte ha et oppvarmingsalternativ for de kaldeste dagene i tillegg. Samtidig må filtrene i innedelen også renses eller byttes med jevne mellomrom for å opprettholde effektiviteten, og den må avrimes ved utetemperaturer lavere enn 2 til 5 °C. Denne varmepumpen passer best til deg som har over 15.000 kWh forbruk i året, og koster mellom 10.000-30.000 kroner.

Luft-til-vann-varmepumpe: En luft-til-vann-varmepumpe henter energi fra luften ute og overfører denne til en radiator eller varmekabler i gulvet (vannbåren varme). Den gir dermed en jevnere temperatur og sprer varmen mer effektivt, hvilket igjen kan gi lavere strømregning. Denne passer best for deg som allerede har et vannbårent oppvarmingssystem i boligen, sånn at du slipper å installere dette i tillegg. Fordelene med denne varmepumpen er at den reduserer energiforbruket til oppvarming, og på steder med høy middeltemperatur (for eksempel kystområder) er den svært effektiv. Men også her kan det på de kaldeste dagene lønne seg å ha en alternativ oppvarmingskilde, ettersom varmepumpen fungerer dårligst ved lave temperaturer. Denne koster mellom 60.000 til 130.000 kroner, uten installering.

I tillegg til de overnevnte varmepumpene, finner du altså jordvarmepumpe, bergvarmepumpe, sjøvannsvarmepumpe, grunnvannsvarmepumpe og avtrekksvarmepumpe. Disse henter alle energi på ulike måter (via enten jord, berg, sjøvann, grunnvann og ventilasjonsavtrekk som kjøkken og bad).

Når du har bestemt deg, så husk å...

Når du bestemmer deg for å investere i en varmepumpe, lønner det seg å be om et forpliktende tilbud, og gjerne fra minst to leverandører. I disse tilbudene kan du spesifisere at du ønsker informasjon om boligens effekt- og energibehov. Du kan også be om en fullstendig oversikt over drifts- og vedlikeholdskostnader med anlegget de anbefaler, og totalpris for varmepumpeanlegget inkludert installasjon og merverdiavgift. I tillegg kan du be om beregninger som viser varmepumpens ytelse, anleggets årsvarmefaktor, forventet energibesparelse og energidekning. Velg helst en leverandør som er sertifisert i Varmepumpeforeningen, og sørg i det minste for at montøren er F-gass-sertifisert.

Når du har bestemt deg for hvilken varmepumpe du ønsker, kan du også be om skriftlig kjøpekontrakt som inneholder kjøpesum (inkl. mva.), leveringsbetingelser, leveringsdato, betalingsbetingelser, håndtering av avvik fra tilbud/kontrakt, samt håndtering av eventuelle tvister. Det er også lurt å be om skriftlig garanti for varmepumpens varmefaktor ved ulike temperaturer på varmekilde og distribusjonssystem, samt en skriftlig garanti som dekker alt utstyr og installasjonsarbeid, inkluder en eventuell feilinstallasjon.

I all hovedsak er det lurt å be om skriftlig bekreftelse på alt som har med service, garanti, beskrivelse av anlegget, komponenter og systemkoblinger, samt en brukerveiledning som viser hvordan anlegget skal drives og reguleres.