Vil du vite mer om bergvarmepumpe? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva det koster for bergvarmepumpe og installasjon, om det passer for deg, hvorfor man velger bergvarmepumpe, sentrale begreper, hva som er viktig å huske på og mye mer. Følg våre råd, og unngå de vanligste feilene.

Solenergi i berget

Bergvarmepumpe brukes ofte som en samlebetegnelse for varmepumper som henter energi fra under bakken eller fra sjøen, enten det er snakk om fjell, jord, grunnvann eller sjø. I Norge er det mest vanlig å hente energi fra berg.

En bergvarmepumpe baserer seg på ren solenergi. I løpet av våren og sommeren lagres det varme i berget (bergvarme), som i løpet av vinteren kan hentes ut for å varme opp boligen din. Selv om sommeren har vært kjølig og vinteren er svært kald, vil temperaturen i berget holde seg relativt stabil, og det vil være nok energi å hente.

Solvarme hentes opp ved hjelp av en kollektor, som er et væskefylt rør. Bergvarmepumpen skal konsentrere varmen slik at den gir varmt vann til oppvarming. Derfor kalles bergvarmepumper også for væske-til-vann-varmepumper. Bergvarmepumpen gir varme i boligen via vannbårne gulvanlegg, radiatorer og tappevann i vask og dusj.

I praksis fungerer en bergvarmepumpe og en jordvarmepumpe på samme måte. Forskjellen er at man med jordvarmepumpe bare graver rundt 1 meter ned for å legge kollektorer, mens det må bores langt ned i bakken for å legge kollektorer til en bergvarmepumpe.

Hvordan det fungerer

Før bergvarmen kan brukes til oppvarming, må den behandles slik at den får en egnet temperatur, og boligen er avhengig av å ha vannbåren varme for å distribuere denne energien.

Ved hjelp av kollektorer sirkuleres frostvæske og varmes opp av solvarmen under bakken eller havbunnen. Dette gjøres via energibrønner som er boret 100-200 meter ned i bakken, der hvor bergvarmen holder jevn temperatur. På vei gjennom bergvarmepumpen treffer væsken et kjølemedium som blir omgjort til gass ved lave temperaturer.

Gassen går inn i kompressoren der den blir komprimert, og temperaturen vil dermed øke. Derfra går gassen til kondensatoren som avgir varmen til husets varmesystem. Kuldemediet på sin side går tilbake til flytende form og sendes ned igjen for å hente mer varme.

Siden varmen under jorden er stabil og ikke drar noen steder, er ikke bergvarmepumpen spesielt avhengig av været. Det er en energikilde som fornyer seg selv, og representerer svært små inngrep i naturen. Dette gjør det til et billig og miljøvennlig alternativ på sikt, selv om selve installeringen er en dyr investering.

Hva koster det?

Uten borehull og installasjon vil en bergvarmepumpe koste rundt 100.000 kroner. Prisen på boring og installasjon er vanskelig å anslå siden den er svært avhengig av lokale forhold. Både geologiske forhold, husets konstruksjon, størrelse og alder, samt behovet for oppvarming og varmtvann. Prisen kan fort komme opp i minst 200.000 kroner.

For boringen bør du regne med en meterpris på 650 kroner. For 200 meter med boring vil du da komme opp i 70.000 kroner. I tillegg kommer prisen for oppsettet innendørs og monteringen av kollektoren. Gjennomsnittlig ligger installasjonen på rundt 100.000 kroner. Hvis du i tillegg må få en rørlegger til å legge inn vannbåren varme i huset må du regne med en kostnad på 70 - 80.000 kroner på toppen av dette.

Det er ikke uvanlig at du får gratis råd og befaring dersom du vurderer å installere bergvarmepumpe. Det betyr at du har gode muligheter for å sammenligne priser mellom ulike tilbydere, dersom du har flere autoriserte forhandlere tilgjengelig i området.

Energisparende tiltak

Med en bergvarmepumpe kan du spare hele 60 - 80 prosent av energiforbruket til boligen, som går til oppvarming og varmtvann. Dette er da sammenlignet med for eksempel strøm, fjernvarme eller bioenergi.

Hvor mye energi du sparer på å ha bergvarmepumpe, er i stor grad avhengig av at installatøren har gjort en god jobb både med å velge riktig type varmepumpe, og installere den på riktig måte. Pass derfor på at du benytter deg av en godkjent installatør som kan presentere en kostnadskalkyle som viser hva det kommer til å koste, og og hvor lang tid det vil ta deg å tjene investeringen inn igjen. Hvis du ikke får et slikt overslag kan du ikke vite om installatøren har gjort de riktige beregningene og tilpasningene til din bolig.

Økonomisk støtte fra Enova

Dersom du skal investere i bergvarmepumpe, kan du søke om støtte fra Enova, som dekker inntil 10.000 kroner av installasjonen. Hvis du i tillegg skal installere en akkumulatortank kan du få opptil 5.000 kroner til, og enda 10.000 kroner hvis du må legge om til vannbåren varme. Dette gir totalt 25.000 kroner i potensiell støtte.

Tilskuddet krever at arbeidet blir utført av fagfolk, og du får støtten utbetalt etter at oppdraget med installering er fullført.

Fordeler og ulemper

Det er heldigvis mange fordeler, og svært få ulemper, knyttet til bergvarmepumpe. Selv om det er en stor og kostbar investering vil anlegget også ha en levetid på rundt 20 år, forutsatt at det er planlagt og installert på riktig måte. I tillegg krever det en viss grad av jevnlig vedlikehold.

Fordeler med bergvarmepumpe

• Dekker både oppvarming av rom og varmtvann.
• Egner seg svært godt til boliger med stort behov for oppvarming, og høyt forbruk av varmtvann.
• Varmekilden har omtrent samme temperatur hele året, noe som gir en høyere energisparing enn andre typer varmepumpe.
• Dersom boligen har viftekonvektor, kan anlegget også brukes til kjøling. Brukt på denne måten bruker apparatet enda mindre energi enn om det produserer varme.
• Lengre levetid enn andre varmepumper, mellom 20 og 30 år med riktig montering og bruk. Selve energibrønnen har en levetid på opptil 100 år.
• Den er støyfri, både innendørs og utendørs.
• Ingen synlig deler utenfor boligen.
• Utslippsfri og driftssikker.
• Lave kostnader knyttet til drift og vedlikehold.
• Faller inn under Enovas tilskuddsordning, Enovatilskuddet.

Ulemper med bergvarmepumpe

• Det er dyrt med bergvarmepumpe, og for boliger med lavt energibehov kan det vise seg å være unødvendig kostbart. Ofte må man regne med en nedbetalingstid på 5-10 år.
• Grunnforholdene på eiendommen har avgjørende betydning for anleggets ytelse.

For større husholdninger

Bergvarmepumpe er som nevnt en stor investering som koster både tid og penger. Det er derfor viktig å vurdere nøye om dette er noe som passer deg og din bolig. Hvis du har et lavt strømforbruk så er det ikke sikkert bergvarme er det riktige valget for deg. Det kan ta deg lang tid å spare inn utgiftene du har hatt til bergvarmepumpen.

For de med større husstander som bor i kalde klima, kan bergvarmepumpe være et bra alternativ. Det som er enda viktigere enn størrelsen på boligen, er imidlertid det faktiske energiforbruket, som sies å burde ligge over 20.000 kWh per år for at det skal være lønnsomt å investere i bergvarmepumpe.

Det er ikke unormalt for en gjennomsnittlig norsk storfamilie å ligge på et slikt forbruk. Både oppvarming, maskinvask og dusjen vil bidra til dette regnestykket. Spesielt på steder der det er veldig kaldt i luften om vinteren kommer det til å være en god del penger å spare på sikt, dersom du installerer bergvarmepumpe.

Undersøk ytelse

Det er viktig at du gjør grundige undersøkelser på forhånd, og vet hvilken informasjon du skal se etter hvis du vurderer å gå til innkjøp av bergvarmepumpe. Nedenfor har vi samlet noen av de viktigste begrepene du kommer til å møte på.

Effektfaktor (COP) beskriver ytelsen til varmepumpen i forhold til hvor mye strøm den bruker. Dette er også kjent som varmefaktor eller COP-faktor (coefficient of performance). Besparelsen vil være høyere dersom COP-faktoren er høy, så effektfaktoren angir dermed hvor effektiv varmepumpen er til å produsere varmeenergi. Dersom varmepumpen varmer opp boligen tilsvarende 5000 Watt, og bruker 1000 Watt strøm, er effektfaktoren 5.

Teoretisk årsvarmefaktor er egentlig mye mer interessant enn effektfaktor, for denne avgjør hvor mye energi du faktisk sparer i løpet av et år. Den teoretiske årsvarmefaktoren finner du på energimerkingen, men det er viktig å understreke at denne er nettopp teoretisk. Det vil si at den er basert på fabrikkdata, og representerer dermed hva du i beste fall kan forvente av anlegget.

Effektdekning viser til hvor stor del av boligens oppvarmingsbehov som dekkes av varmepumpen. 100 prosent effektdekning vil si at den dekker hele behovet, men det betyr også at det er svært sjeldent man utnytter hele anlegget. Dette er ikke nødvendigvis lønnsomt, siden det krever en mye større varmepumpe enn du har behov for resten av året.

Energidekning viser til hvor stor del av boligens energibehov i løpet av året som dekkes av varmepumpen. Du kommer til å spare mer jo høyere energidekning, siden det betyr at du får mer varme ut enn varmepumpen benytter strøm.

Hva med vedlikehold?

Bergvarmepumper krever svært lite vedlikehold, og er i utgangspunktet vedlikeholdsfri. Det anbefales at du med jevne mellomrom kontrollerer anlegget for å forsikre deg om at alt er i orden.

Frostvæsken eller kuldebærervæsken som pumpes rundt i anlegget skal normalt ikke forsvinne, men du burde fortsatt sjekke nivået slik at du er sikker på at det er nok væske i systemet. De fleste anlegg har et såkalt nivåkar der dette kan kontrolleres, og installatøren kan fortelle deg hvor dette er om du er usikker. Hvis nivået er under en tredjedel fra toppen er det for lavt, og må fylles på.

Dersom varmepumpen ikke er det høyeste punktet må du heller kontrollere trykket i systemet. Dette gjøres m ved hjelp av et ekspansjonskar istedenfor et nivåkar. Trykket skal ikke være lavere enn 0,5 bar før det behøves påfylling.

Både trykk og nivå kan variere med temperatur, og du burde sjekke utfyllende informasjon om ditt eget produkt i brukermanualen din. Dersom du behøver påfylling kan du med fordel ta kontakt med en installatør.

Hvordan velge leverandør?

Når du skal velge merke og leverandør, kan det absolutt lønne seg å innhente tilbud fra ulike forhandlere for å finne ut hvilken type som passer best til deg og dine behov. De fleste forhandlere tilbyr heldigvis gratis befaring, som det er det lurt å benytte seg av dersom du har muligheten. Det er nemlig ingen automatikk i at det dyreste alternativet er det beste. Hvis du har en liten bolig som ikke bruker spesielt mye strøm fra før, er det ikke sikkert du trenger den kraftigste modellen selv om den er mest energieffektiv.

Væske-til-vann-varmepumpe er ikke like vanlig som for eksempel luft-til-luft-varmepumpe, så utvalget er mer begrenset. Mitsubishi, Daikin, NIBE og Bosch er eksempler på produsenter av væske-til-vann-varmepumper som er tilgjengelig i Norge, men det finnes også produsenter som ikke er like velkjente.

Mange setter pris på tryggheten som ligger i etablerte merkevarer, og synes det er greit å betale noen tusen ekstra hvis de tror det er mindre risiko for å få feil på anlegget. En fordel med å kjøpe en modell det selges mye av, er at det sannsynligvis vil være lett å få tak i ekstradeler, og det vil alltid finnes fagfolk som har kompetanse til å gjennomføre en god service. Store selskaper som de som ble nevnt ovenfor, tar både produksjon og service alvorlig, og flere av dem er markedsledende innenfor bransjen når det kommer til ny og innovativ teknologi.

Du burde imidlertid passe på at du betaler for faktiske spesifikasjoner, og ikke bare en merkevare. Se for eksempel på hva produsenten selv har satt som veiledende pris, og om denne prisen stemmer overens med prisen som er satt av forhandleren du kjøper varmepumpen av.

Selvgjort er ikke velgjort

Selv om installering og oppsett av varmepumpen er en stor utgift, vil vi ikke anbefale at du prøver å gjøre deler av jobben selv. Dette har faktisk vært ulovlig siden 2013, og du kan heller ikke forvente at garantien gjelder dersom noe går galt. Det er snakk om relativt kompliserte anlegg, og det er synd om du ender opp med skader på huset som følge av brann eller andre ting, bare fordi du skulle spare noen kroner på installeringen.