boligsmart
Søk
Lurer du på hva en alarm koster? Vi forteller deg alt du trenger å vite om prisen på alarm, inkludert hva som gjør en alarm dyr eller billig og hvordan du kan spare penger. Vi hjelper deg også å tenke gjennom om en alarm er verdt pengene i ditt tilfelle. Les vår guide, så unngår du å betale for mye.
Er du klar for å installere alarm og ønsker å få tilbud fra alarmselskaper? Da kan du klikke deg videre rett nedenfor, så blir du kontaktet av opptil tre alarmselskaper med deres beste tilbud.
Mange norske hjem begynner etterhvert å få en alarm, enten dette er innbruddsalarm, brannalarm eller en kombinasjon. Andelen husstander som verner seg på denne måten, er høyere enn i mange andre land, og antallet er økende. Men til tross for ganske få og store tilbydere, er ikke prisene på alarm så lette å få oversikt over. Alarmselskapene har tradisjonelt holdt kortene tett til brystet og argumentert med at det er vanskelig å si noe generelt om hva en boligalarm bør koste. Men det er også aktører på markedet som opererer med standardpriser.
I denne artikkelen skal vi fortelle hva som kan øke eller senke prisen på en alarm. Vi ser blant annet på betydningen av husets størrelse, av hvor avansert et anlegg er og hvordan tilknytning til alarmsentral påvirker prisen. Vær imidlertid klar over at pris aldri bør være eneste kriterium ved valg av alarmtype og -leverandør. Det er viktig å også sjekke hvilke andre vilkår du får og hvor godt tjenesten svarer på ditt behov for sikring.
Ønsker du tilbud på boligalarm? Bli kontaktet av opptil 3 alarmselskaper her.
Kort oppsummert er det særlig tre faktorer som avgjør hva en alarm koster:
Dagens alarmer kan utstyres med en rekke sensorer og komponenter for å fange opp og varsle om hva som skjer i et hus. I noen tilfeller tilbyr alarmleverandørene standard- og grunnpakker med bare noen få funksjoner. Disse kan koste fra 2.000 kroner og opp mot 10.000 kroner. Prisen øker hvis du bygger ut med flere komponenter, noe som kan være nødvendig hvis huset er stort eller har særskilte behov. Det samme skjer om du ønsker flere funksjoner enn ren brann- og innbruddssikring.
Utgiftene til montering er ikke den største i den store sammenhengen, men virker likevel inn. Her varierer prisen fra ingenting og opp til 2.000-3.000 kroner. Installasjonen blir gratis når du tar jobben med å montere selv, noe som kan være enkelt dersom anlegget kommer forprogrammert fra leverandøren og kan settes opp uten ledninger.
Den største prisdriveren for alarmer er nok likevel abonnement. Boligalarm med abonnement skiller seg fra alarm uten ved at den er eid og vedlikeholdt av et alarmselskap. I tillegg er den koblet til en døgnåpen alarmsentral som overvåker anlegget, og fanger og følger opp alle alarmer som kommer. Tester har vist at pris per måned ligger på oppunder 500 kroner for denne tjenesten når huset er et rekkehus av gjennomsnittlig størrelse. Dette står i kontrast til alarmer uten abonnement der man har noen hundrelapper i årlige utgifter til et mobilabonnement for boligalarmen.
Alarm selges i Norge på to helt forskjellige måter, med abonnement og uten. Hva du får på kjøpet i hvert tilfelle, er helt forskjellig.
Dette er salgsmodellen det er lettest å få oversikt over. Her kjøper du ofte en ferdig alarmpakke, med et klart definert utvalg av komponenter til en pris gitt på forhånd. En pakke til rundt 6.000 kroner kan for eksempel inneholde en sentralenhet med sirene, fjernkontroll, magnetkontakt, kombi-detektor, alarmskilt og alarm-klistremerker. Denne kan så bygges med flere detektorer av ulikt slag og til ulik pris, fra rundt 1.000 kroner og oppover.
Skal man i tillegg ha kameraovervåkning må du regne med å legge på et par tusen kroner. Montering er ikke inkludert i prisen. Det må du betale ekstra for, eller gjøre selv. Utgifter til sim-kort og mobiltrafikk kommer også i tillegg, men er nødvendig for å sikre at alarmen kan melde fra også når internett er nede.
For alarm med abonnement er det i mindre grad standardpriser å få. Størrelsen på anlegget og sammensetningen av komponenter virker inn på månedsprisen. Denne avgiften dekker også teknisk oppfølging og overvåking av alarmen. Mye av den tekniske oppfølgingen skjer ved at alarmselskapets systemer hele tiden sjekker at de klarer å kommunisere med alarmen hjemme hos deg.
Videre følger alarmsentralen opp straks de får en alarm fra systemet ditt. Oppfølgingen kan skje på forskjellige måter. Operatøren kan sjekke direkte med deg som huseier om alarmen kan tenkes å være falsk eller gå inn på alarmens kamera og taleenhet for å observere og snakke med eventuelle personer i huset. Ser operatøren en faresituasjon, varsler han eller hun relevante nødetater som politi og brann, men kan også sende vektere for å sjekke nærmere rundt og inne i boligen din. Dette er en viktig del av det du betaler for når du kjøper alarm med abonnement.
Ønsker du tilbud på boligalarm? Bli kontaktet av opptil 3 alarmselskaper her.
Det er flere måter å tenke økonomi på når du skal kjøpe alarm. Effektive måter er å:
Fordelen med dagens husalarmer er at de stort sett er trådløse. Dette gjør det overflødig å trekke ledninger Dermed er det en ganske enkel sak å spare penger på å velge en tilbyder som lar deg montere selv.
Et annet spareråd er å tenke nøye gjennom hva du faktisk trenger av sikring i hjemmet. Jo, klarere ide du selv har om dette, jo lettere er det for alarmleverandøren å gi deg et alarmanlegg som passer deg og ditt hjem og som ikke er større enn nødvendig.
Utnytt konkurransesituasjonen på alarmmarkedet. Ikke godta første og beste tilbud, men hent inn priser fra flere. Erfaringer viser at det da kan være mulig å forhandle ned prisen.
Før du endelig bestemmer deg, bør du sjekke at alarmen du kjøper er FG-godkjent, det vil si godkjent av forsikringsselskapene. Sjekk også at alarmsentralen du eventuelt kobler deg til har denne godkjenningen. Da kan du få billigere premie og lavere egenandel på innboforsikringen.
Metoden for virkelig å spare mye penger, er å droppe abonnement. Da slipper du en månedlig utgift på flere hundre kroner, noe som over tid blir en stor besparelse. Problemet er bare at du da står på egenhånd når alarmen går og du får melding om dette inn på mobilen. Hvordan avklarer du da hva som har skjedd om du for eksempel befinner deg i utlandet? Noen løser dette ved å alliere seg med venner og naboer. Andre sjekker kameraene i huset via en app på mobilen. Men det kan innvendes at dette ikke er like.
I Norge domineres markedet av to selskaper, Verisure og Sector Alarm. Begge tilbyr alarm med abonnement, har et stort antall nordmenn som kunder og ligger etter alt å dømme ganske likt i pris. Verisure har flere år på rad vunnet over Sector Alarm i forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer som måler kundetilfredshet og -lojalitet, bortsett fra i 2021 og 2022, hvor Sector Alarm tronet øverst på pallen. Sector Alarm tok også mange år på rad seieren over andre sikkerhetsselskap i analyseselskapet SeeYous test av kundesentre.
I 2019 kom utfordreren Homely inn på markedet og utmerker seg med standardpriser som synes å ligge godt under de to andre. I Homelys pris er tilknytning til alarmsentral inkludert, mens vekterutrykning er valgfritt for en ekstra penge. Alarmpakkene er også standardpriset og kan kjøpes hos utvalgte elektronikkjeder. Homely vant bransjeprisen i SeeYous test av kundesentre i både 2020 og 2022.
Ønsker du tilbud på boligalarm? Bli kontaktet av opptil 3 alarmselskaper her.
En alarm trenger ikke å være den største utgiften en husholdning har. Likevel er det verdt å vurdere om behovet er til stede. Dette styres blant annet av hvor man bor og hvor store verdier man oppbevarer. For noen vil også en økt opplevd trygghet være verdt ganske mange penger.
Både i møte med brann- og tyverifare finnes det alternative måter å forebygge på, for eksempel ved å samarbeide med naboer om å passe på hverandres bolig når man er på reise eller ha gode rutiner for å sjekke at stearinlys slukkes, at brannapparater og røykvarslere virker og at det elektriske anlegget ikke er defekt. Mange hjem klarer seg uten alarm. Likevel er det hevet over tvil at alarm kan gi en økt sikkerhet både i møte med brann, innbrudd og andre farer.
Til syvende og sist er spørsmålet om alarm eller ikke en avveining hver enkelt må ta for sin egen del der behov for sikring og trygghet holdes opp mot de totale utgiftene.
