boligsmart
Søk
Vil du vite mer om solpaneler? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om solpaneler, hvordan de fungerer, hvor mye de koster, hvilke typer og varianter som finnes der ute, og mye mer. Ved å investere i solpaneler kan du begynne å produsere din egen strøm og gjøre langsiktige besparelser på fremtidige strømutgifter. Visste du at du kan få støtte fra staten til å kjøpe solpanel? Og vet du hvordan norske værforhold påvirker bruk av solpanel her til lands? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Solpaneler fanger opp solens energi og konverterer den til elektrisitet som du kan bruke i hjemmet ved hjelp av fotovoltaisk effekt. Solenergi har blitt et stadig mer populært alternativ for miljøbevisste forbrukere som i større grad ønsker å gå over til bruk av fornybar energi. Dette er en miljøvennlig måte å produsere strøm på, og man kan bli helt eller delvis selvforsynt slik at strømregningen blir lavere i fremtiden.
Solen produserer enorme mengder energi. Mer enn hele klodens energibehov. Et solpanel henter ut energien fra sollyset og omdanner denne til elektrisitet. Hvis du vil vite enda mer om hvordan solpaneler fungerer, kan du lese mer i vår komplette guide til solceller.
Som regel plasseres solpaneler på taket fordi taket er mer eksponert for sollys, men det er også mulig å installere solpaneler på veggen. Et vanlig solpanel består av et lag silisiumceller, en metallramme, et glasshus og ledninger. Foruten selve solpanelet brukes en inverter til å gi riktig ladespenning til strømnettet. Solcelleanlegget kobles til husets sikringsskap, og anlegget har en batteribank som oppbevarer strøm.
Normalt vil en solcelle ha en effektivitet på ca 22-23 prosent. Det innebærer at solcellen kan omdanne 22-23 prosent av sollys som treffer cellen til strøm. Solpanelers effektivitet kan imidlertid variere. Rimeligere utgaver kan ha en effektivitet på 15-18 prosent, mens svært avanserte solpaneler som brukes på satellitter kommer med en effektivitet på rundt 50 prosent.
Kjøp av solpanel må anses som en langsiktig investering. Du må først ut med en relativt høy engangspris ved anskaffelse, før du så sakte men sikkert sparer penger på lavere strømutgifter. De fleste solpaneler har en levetid på mellom 40 og 50 år, så du har flere tiår på å spare opp prisen du betaler for et solpanel. De fleste leverandører tilbyr imidlertid bare 25 års garanti, men som regel vil levetiden overstige garantiperioden med god margin.
Selv om solpaneler ikke trenger veldig mye vedlikehold, vil det være behov for rengjøring en gang i blant i områder med mye vær og vind. Solpanelets ytelse og levetid kan påvirkes negativt ved fysiske skader. Slike skader inkluderer riper i overflaten som reduserer solinnstråling, eller dannelse av sprekker som lar vann trenge gjennom overflaten. Dette forhindres ved å rengjøre solpanelet et par ganger i løpet av året. Solpaneler er imidlertid lagd for å tåle ytre påkjenninger forårsaket av dårlige værforhold.
Et solpanel koster vanligvis mellom 150.000 og 250.000 kroner. Det er hovedsakelig størrelsen på anlegget som avgjør om prisen ender opp i øvre, midtre eller nedre del av prissjiktet. Prisen inkluderer alt du trenger av materialer og installasjon. Mindre anlegg med åtte paneler vil produsere omkring 3.000 kWh i året, for eksempel, mens større anlegg med 32 paneler har en produksjonskapasitet på ca 12.000 kWh i året.
Vi snakker her om solcellepanel som er utformet som blå plater. I gjennomsnitt koster disse mellom 2.500 og 4.000 kroner kvadratmeteren. Mange velger imidlertid å kjøpe integrerte solcellepanel, som ligger fordypet blant taksteinen, eller solcelletakstein i stedet, for et mer naturlig og penere utseende. Prisen for solcelletakstein ligger på mellom 4.000 og 5.000 kroner i året; dette er altså en noe dyrere investering, og den innebærer også en mer komplisert installasjon. Merk at solcelletakstein ikke produserer like mye strøm som et solcellepanel, men hvis du uansett har planer om å legge nytt tak, kan det være verdt å investere i solcelletakstein. Da unngår du kostnadene du ellers ville hatt til taktekke.
Omtrent halvparten av prisen for solpanel går til installasjonen, mens den andre halvparten utgjør prisen for selve solpanelet. Det er også variasjoner på markedet, så det lønner seg å sjekke ut alternativene dine og sammenligne flere priser før du foretar et valg. Det kan imidlertid lønne seg å betale litt mer for solpanel av høyere kvalitet. Solpanel av høyere kvalitet kan produsere mer strøm og har gjerne lengre levetid, slik at de fremtidige besparelsene blir høyere. For å finne ut hvilket alternativ som er mest lønnsomt for deg, må slike besparelser vurderes opp mot prisen for solpanelet.
En undersøkelse gjennomført i Oslo-området viste at et solcellesystem på 4 kW i 2015 kostet 88.000 kroner i snitt. Ifølge undersøkelsen vil det ta omtrent 17 år å tjene tilbake kostnadene for selve solcelleanlegget dersom kjøper benytter seg av kommunens støtteordning som er særlig gunstig. Med støtte fra Enova ble tilbakebetalingstiden vurdert til å være ca 27 år, og hvis man kjøper solpanelet uten noen form for støtte, kan anlegget forventes å være tilbakebetalt i løpet av 43 år. Merk at dette var for en del år siden og at både prisene og støttesatsene endrer seg stadig, og eksempelet kan derfor ikke behandles som harde fakta. Undersøkelsen tar blant annet høyde for et bytte av inverter til 19.000 kroner og annet vedlikeholdsarbeid. Fremtidig strømpris har også vesentlig betydning for fremtidig besparelse.
På bakgrunn av miljøgevinsten ved å bruke solenergi er det mulig å søke om støtte fra staten til kjøp av solpaneler. Det samme gjelder en rekke andre miljøvennlige tiltak man kan gjøre i hjemmet, som vannbåren varme og væske-til-vann-varmepumper. Når det gjelder installasjon av solpanel, er tilskuddet fra Enova blant de mest populære støtteordningene. Enovatilskuddet til solpanel tildeles under energitiltaket som kalles "El-produksjon". Enova støtter selve installasjonen av anlegget med 7.500 kroner. Den resterende støtten avhenger av anleggets kapasitet. Det gis 1.250 kroner i støtte for hver kW installert effekt, opptil maksimalt 20 kW. Det vil si at du kan få totalt 32.500 kroner i støtte forutsatt at anlegget har en effekt på 20 kW eller mer. For å få støtte fra Enova, må du registrere kostnadene dine hos dem ved å legge ved fakturaer etter at solpanelet er installert og betalt.
Mange kommuner eller fylker tilbyr også lignende støtteordninger for miljøvennlige tiltak og noen ganger kan disse være bedre enn det du får fra det statlige Enova. Du måimidlertid velge mellom støtte fra Enova eller den lokale støtteordningen fra kommune eller fylke.
Du kan også få støtte fra Enova ved installasjon av solfangere. Merk at solfangere ikke er det samme som solpanel. Solfangere omdanner ikke solstråler til strøm, men til direkte varme. Dette brukes i hovedsak til å varme opp vann. Enova støtter installasjon av solfangeranlegg med 5.000 kroner, og 200 kroner per kvadratmeter av anlegget, opptil maksimalt 25 kvadratmeter. Det innebærer at tiltaket maksimalt kan støttes med 10.000 kroner.
Støtteordninger fra stat og kommune fungerer som et insentiv for befolkningen til å velge mer miljøvennlige løsninger og for å gjøre miljøvennlige energikilder som solenergi mer attraktivt for forbrukere.
Mange er usikre på om solpaneler virkelig kan være et godt alternativ i kalde land som Norge, hvor vi både har mer snø og mindre sol sammenlignet med andre steder i verden. Faktisk fungerer solceller svært godt i lave temperaturer fordi temperaturen regulerer spenningen. Ved lave temperaturer vil spenningen øke. I tillegg vil panelenes lave driftstemperatur bidra til å redusere slitasje og varmetap. Kombinasjonen av solskinn og kaldt vær er altså ideelt for solpaneler.
Snøen vil sjelden være et problem fordi panelene er varmere enn temperaturen i omgivelsene og vil føre til at snøen smelter. Dersom store mengder snø legger seg på panelene, kan det imidlertid være behov for å feie av snøen. I løpet av de kaldeste månedene er likevel strømproduksjonen med solpaneler nokså begrenset. Det skyldes imidlertid ikke snøen, men heller at solen står opp sent og går ned tidlig om vinteren. Norge er et langstrakt land med nokså store variasjoner i værforhold mellom sør og nord. Generelt er Sør- og Østlandet best egnet for bruk av solpaneler, men det betyr ikke at de ikke kan brukes på Vestlandet eller i Nord-Norge. Strømproduksjonen kan imidlertid være noe lavere her.
Foruten værforhold om sommeren og vinteren er vinkelen på solpanelet av stor betydning. Om vinteren ligger sola lavt på himmelen og solpanelets vinkel bør samsvare med solas plassering i best mulig grad. På Østlandet er 44 graders vinkel optimalt for maksimal solinnstråling i løpet av året. Leverandøren av solpanelet kan gi deg gode råd om optimal vinkel der du bor. Solpanelets vinkel kan også være viktig for å sørge for at snø smelter og renner av taket i løpet av vintermånedene.
De kalde værforholdene i Norge er på ingen måte noe hinder for å bruke solpaneler her, men strømproduksjonen vil naturlig nok være høyere om sommeren enn om vinteren. Det skyldes imidlertid flere soltimer og ikke tilstedeværelse av snø.
Hvis du har bestemt deg for å investere i solpanel, vil du se at du har flere typer og varianter å velge mellom. Solpaneler kan variere når det kommer til teknologi, utseende og effektivitet. Blant de vanligste solcellene finner vi polykrystallinske solceller (også kalt multikrystallinske solceller). Disse er laget av silisium og består av krystaller som gir en blåaktig farge. Effektiviteten på slike solceller ligger som regel et sted mellom 15 og 17 prosent.
Monokrystallinske solceller er også laget av silisium, men består bare av én silisiumkrystall-struktur. Disse solcellene kommer som regel i svart farge, noe som øker solcellens absorberingsevne. Disse koster gjerne mer en polykrystallinske solceller, men til gjengjeld er effektiviteten høyere med. Monokrystallinske solceller har en effektivitet på mellom 18 og 23 prosent, noe som betyr at solcellene er i stand til å benytte seg av mer sollys enn polykrystallinske solceller.
Et annet alternativ er tynnfilmsolceller. Disse er nokså billige fordi solcellene er lagd med en tynnfilm og krever forøvrig lite materialer. Tynnfilmsolceller deles inn i CdTe og CIGS, og kategoriene er basert på stoffene som inngår i tynnfilmen. CdTE er lite brukt i Norge, da den har større mengder av det miljøfarlige stoffet kadmium. I tillegg har CdTe noe lavere effektivitet. Tynnfilmsolceller er mindre utbredt enn solceller som lages av silisium og effektiviteten er gjerne begrenset til mellom 10 og 17 prosent. Dette gjør at fremtidige besparelser blir lavere, slik at det ikke nødvendigvis er et mer lønnsomt alternativ.
Hvis du er ekstra opptatt av det rent estetiske, kan solcelletakstein være et alternativ for deg. Dette er takstein med integrerte solceller. På den måten blir solcelleanlegget en del av taket og du kan benytte deg av solenergi samtidig som taket ser ut som et vanlig tak. Solcelletakstein koster som regel mer enn solcellepanel og er litt mindre effektive.
Å produsere din egen strøm ved bruk av solenergi er et miljøvennlig tiltak som reduserer utslipp fra husstanden samtidig som du kan spare penger på reduserte energiutgifter i det lange løp. Avslutningsvis gir vi noen gode råd til deg som vurderer å gå til anskaffelse av solpaneler:
Før du bestemmer deg for å kjøpe et bestemt solpanel, bør du sette deg inn i de ulike teknologiene, finne ut hva som er forskjellene mellom dem, og undersøke hvilken type som egner seg best der du bor samt hvor effektive solpanelene er, hva du trenger og hva de koster. Du bør også prøve å finne ut hvor mye du kan spare på å bruke solpanel i fremtiden. Dette er ikke lett fordi det avhenger av fremtidig pris på strøm, men høy effektivitet på solpanelet og lav pris er alltid en god kombinasjon. Du kan for eksempel bruke kalkulatoren hos smartepenger.no for å finne ut omtrentlig hvor mye du kan spare på å installere solcelleanlegg. Husk at størrelsen på anlegget er viktig. Størrelsen på solpanelet skal samsvare med forbruket ditt, samtidig som du gjerne har estetiske hensyn du må forholde deg til.
For at solpanelet skal fungere optimalt, er det viktig at du finner den rette plasseringen. Solpanelet fungerer mest effektivt når den har tilgang på mest mulig solstråler. Som regel skal vinkelen være mellom 15 og 90 grader og orienteres mellom sør-øst eller sør-vest. I tillegg er det viktig at du unngår skygge som dekker til for sola. Det kan for eksempel være trær eller naboens hus som på enkelte tider av døgnet skaper skygge på taket ditt. Dette bør unngås så langt det lar seg gjøre, da bare små skyggefelter kan redusere produksjonen av elektrisitet. Ta kontakt med leverandører eller installatører for hjelp til å finne optimal plassering på ditt hus.
Selv om du kan spare penger i det lange løp, er det for mange nokså dyrt å kjøpe solpanel, da engangsprisen man må ut med, er høy. Heldigvis finnes det støtteordninger som gjør det litt billigere å investere i solenergi. Enovas støtteordning for solpaneler er gunstig og kan spare deg for store summer, men du bør også undersøke mulighetene for å få støtte hos din lokale kommune eller fylke. Noen ganger er disse støtteordningene bedre enn de du får fra Enova. Husk at du vanligvis må velge mellom den lokale støtteordningen og den fra Enova. Det er som regel ikke noe alternativ å motta støtte gjennom begge støtteordningene. Derfor er det viktig at du finner ut hvilken støtteordning som er best for deg.
