boligsmart
Søk
Vil du vite mer om solfangere? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om solfangere, inkludert hvordan de virker, hvor mye du kan spare på å ha solfanger, hvilke økonomiske støttetiltak som finnes og mye mer. Visste du at varmtvann og boligoppvarming utgjør nærmere 80 prosent av norske husstanders energiforbruk? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Solenergi er slett ikke nytt. Kineserne var først ute med passiv soloppvarming, og dét allerede for 6000 år siden – i steinalderen! Grekerne fant lignende metoder, og romerne forbedret teknologien, blant annet fordi det ble for dyrt å varme opp de flotte badehusene med vedfyring. Den gamle Seneca syntes det ble for mye av det gode med disse moderne, godt soloppvarmede badene: «For meg er det ikke lenger noen forskjell på å si at ‹Badet brenner!› og ‹Badet er varmt!›»
Men dagens solfangerteknologi baserer seg ikke på store glassvinduer og luftbåren gulvvarme. I dag besørger en absorbator – en ‹oppsuger› – for varmeenergiopptaket. Denne oppsugeren er en mørk plate som ligger bak et lokk, gjerne av glass, og varmestrålene som måtte reflekteres av absorbatoren fanges av dette lokket: slik utnyttes varmen ytterligere ved hjelp av drivhuseffekten. Et varmemedium – i Norge helst vann tilsatt glykol (luft kan òg brukes; det er billigere, men har dårligere effekt) – bærer varmen videre gjennom et rørsystem til en akkumulatortank (‹oppsamlingstank›). Akkumulatortanken kan gjerne være nedgravd eller på andre måter isoleres, og varmen utveksles med husets varmtvannsystem, gjerne med en varmeveksler. Dermed er varmtvannet fra husets kraner isolert fra solfangeranlegget.
Solfangeranlegg kan dekke 40–60 prosent av varmtvannsbehovet ditt. Har du vannbåren varme i huset ditt, kan du dekke så mye som 25–50 prosent av oppvarmingsbehovet ditt. Man kan da lett tenke «Har det så mye å si? Jeg bruker da ikke så mye varmtvann.» Smarte penger har undersøkt dette, og oppvarming står faktisk for 50,5 % av strømforbruket, mens varmtvann alene utgjør ytterligere 27,1 % av strømforbruket til en helt vanlig familie, og det i et moderne isolert hus. Halverer du denne kostnaden kan du altså spare store penger!
Tidligere var det vanskelig å finne ekspertise på solvarmeanlegg her til lands, men dette har heldigvis begynt å endre seg. Enova-tilskuddene har nok utvilsomt hjulpet i så måte, og siden solfangere varer betraktelig lenger enn nedbetalingstiden på dem (altså tida det tar å tjene inn igjen investering), levnes liten tvil om lønnsomhetsaspektet.
Så hvordan skaffer du deg solvarmeanlegg? Hvordan får man støtte til anlegget? Og hvor lenge holder det egentlig? Les videre, så får du svar på dette og mer til i tur og orden.
Det første de fleste lurer på, er selvsagt hvor mye det koster å få bygget saken – det er jo ikke gratis! Man har hovedsakelig to typer solfangere å vurdere; de mer hardføre plane solfangere, også kalt platesolfangere, og de mer effektive vakuumsolfangere. Du kan lese mer om disse under «Typer og varianter» lengre ned. Det viktige er at de fleste platesolfangerne koster rundt 5.000 til over 7.000 kroner kvadratmeteren, mens vakuumsolfangere ligger på i overkant av 4.000 til nærmere 11.000 kroner kvadratmeteren.
Platene er gjerne rundt ±2 kvadratmeter. Men størrelsene varierer, blant annet for å bedre kunne tilpasse platene til ulike takstørrelser. Dessuten trengs akkumulatortank, rørgang, oppheng, varmemedium og arbeid. En større bolig kan nærme seg 100.000 kroner i totalkostnad, men heldigvis er det lett å finne pakkepriser.
Skjølberg Energiteknikk er forankret i Hundvåg og har over ti års erfaring med solenergilagring. De har flere pakketilbud:
Bettum solvarme har holdt på siden begynnelsen av dette årtusenet og har levert solvarmeanlegg til hele landet. De har spesialisert på Flexiheat, og har flere pakketilbud:
Martin Frederiksen er en komplett VVS-leverandør fra Straumgjerde (nær Sykkylven). De har levert VVS-system siden 2008 og leverer rør-, pipe- og viftesystem av alle slag. De spesialmonterer alt; pris er derfor på forespørsel og befaring.
Når man begynner å orientere seg i det miljøbevisste landskapet, kan man fort bli overveldet. Man hører om kilowatt og kilowatt peak, fotovoltaiske celler og perovskitter. Man skulle tro man måtte være elektriker, sivilingeniør eller kjemiker bare for å vite hva man trenger! Men det er ikke så vanskelig som det kan virke som. Nedenfor skal vi ta for oss noen nøkkelbegrep som hjelper deg å orientere deg i miljøbevissthetens energilandskap.
Elektrisk effekt til husstander måles i watt og kilowatt, forkortet W og kW. Prefikset kilo (forkortet liten k) betyr tusen, mega (M) er millioner, giga (G) milliarder og tera (T) billioner.
I et lite hus forbrukes omkring 10.000 kilowattimer årlig, altså ti millioner wattimer. En wattime er energien som brukes på én time. Man kan også snakke om wattminutt eller wattsekund. Mikrobølgeovnen bruker omtrent 3 kilowattminutt på å poppe popcorn. Men hvitevarene er ikke verstingene: Sammenlagt står belysning, hvitevarer og brunevarer for bare rundt 22 % av energiforbruket til vanlige boliger; oppvarming og varmtvann utgjør over 77 %!
I Norge gir sola 1.500 ganger mer energi enn hele landets forbruk; globalt mottar kloden 15.000 ganger energibehovet. Men det kommer alltid til å være noe energitap underveis, og det er det flere grunner til. Likevel, for 20 år siden var normalen 15 % effektivitet; dagens forbrukersolcellepanel er oppe i 20 % effektivitet, og den siste verdensrekorden publisert nå i mai 2022 – og det med vanlige solforhold, satt av amerikanske NREL – er hele 39,5 %.
I disse sammenhengene kommer man over uttrykkene watt peak (Wp) og kilowatt peak (kWp). Solceller er fotovoltaiske, altså bruker de lyspartikler (fotoner) til å danne elektrisk strøm (volt). Virkningsgraden deres oppgis gjerne i watt peak, altså toppeffekt. Dette er laboratorieforhold, der cellene ikke er for varme, cellene bestråles med 1.000 watt per kvadratmeter og solvinkelen tilsvarer 42°. Som en illustrasjon på dette, tenk deg sola en midtsommerdag i Nordland. 300–400 watt peak er vanlig for forbrukersolcelleanlegg i dag. Et vanlig solcelleanlegg på 20 panel kan dermed dekke rundt ¼ av energiforbruket, 20.000 kilowattimer, til en stor enebolig.
Det er også noen nøkkelbegrep hva gjelder solfangere som kan være greit å definere:
To typer solfangere er vanligst i Norge: plane solfangere eller platesolfangere og vakuumsolfangere. Hva er forskjellen på disse og hvordan virker de?
Men solfangere har noen ulemper. Virkningsgraden er selvsagt avhengig av varme, så deler av landet har ingen praktisk effekt om vinteren –opp mot en fjerdedel av året. Det betyr ikke at de er ulønnsomme i Nord-Norge, bare at det tar lengre tid for investeringa å tilbakebetale seg selv. Noen anlegg tilbakebetales på 5–10 år, det vanligste er 10–15 år, men mange leverandører gir 20–25 års garanti. Det betyr i praksis flere år med gratis varmtvann.
Men hva annet kan man velge mellom?
Gråvann er tidligere brukt vann. I gråvannet er det lagret massevis av varmeenergi som kan brukes til å forvarme kaldvannet som kommer inn i huset, og dette skjer uten verken pumpe eller andre bevegelige deler. Varmeenergien er jo der allerede, så hvorfor ikke utnytte den?
Sammenlignet med andre energitiltak, er dette et av de rimeligste og enkleste man kan gjøre. Det passer alle boligtyper og påvirkes ikke av vær og vind. Montering er enkelt og likefrem:
Tiltaket støttes av Enova med 2.500 kroner og kan gjerne kombineres med andre tiltak, så som solfanger eller smart strømstyring.
Staten har tildelt Enova ansvar for å fordele penger til smarte, energieffektive tiltak. Det er faste summer til hvert tiltak, alt etter hvor langt vi nordmenn har kommet med å ta dem i bruk. Tiltakene støttes vanligvis med én fast sum pluss en øvrig sum som tildeles avhengig av tiltaksstørrelsen.
Noen tiltak støttes ikke lenger, så som ordinære varmepumper. Man anser dette nå som vanlig nok og lett nok tilgjengelig for langt de fleste, til at det per i dag kun er væske-til-vann-varmepumper som gir støtte fra Enova.
Men det er fortsatt mange andre tiltak som gir støtte. Enova liker solceller, og gir inntil 32.500 kroner for slike anlegg: 7.500 av disse er en fast sum, og i tillegg får man 1.250 kroner per kWp installert effekt.
Solfanger: Selve anlegget støttes med 5.000 kroner. I tillegg tildeles man 200 kroner per kvadratmeter av anlegget – inntil 25 kvadratmeter – som gir en total tilleggsstønad på 10.000 kroner. Stønadssummen for solfanger blir altså inntil 15.000 kroner.
Men solfanger kan kombineres med flere andre tiltak. Det er gjerne langt mer lønnsomt å gjøre flere tiltak samtidig, ikke bare i sparte arbeidstimer, men også minst i redusert ekstraarbeid. Hvis gulvet er åpnet (eller du bygger nytt), har du plutselig en haug med ekstra muligheter:
Hver for seg er disse tiltakene store investeringer, men gjør du flere tiltak samtidig, blir hvert av tiltakene langt billigere totalt.
Solceller: Enova gir inntil 32.500 kroner for slike anlegg: 7.500 av disse er en fast sum, og i tillegg får man 1.250 kroner per kWp installert effekt.
Som med alle Enova-tiltak, gjelder noen kriterier. Anlegget må være …
Ved fullført bygging, registrer solfangerprosjektet ditt hos Enova og legg ved alle fakturaer og relevant dokumentasjon. Du kan lese mer om kriteriene for støtte i Enovas veileder.
Mens man ser på kostnadene ved å investere, er det et vel så viktig spørsmål man bør ha i bakhodet: Hva koster det meg å ikke investere i boligforbedring? Solenergi.no kan vise til flere eksempler på enorm energiutnyttelse: En enebolig på 300 kvadratmeter som kombinerer varmepumpe med solfangersystem, kan få en energiutnyttelse på hele 6,4 til 1. Med dagens strømpriser blir det mange tusenlapper av det.
Hva må jeg gjøre før jeg velger entreprenør? Her følger noen gode råd som kan hjelpe deg.
Sist, men ikke minst, husk å lese kravene til stønadssøknader før du starter prosjektet, så blir du ikke sittende med skjegget i postkassa når arbeidet er fullført. Lykke til med grønn bolig!
