Vil du vite mer om Enova-støtte til solceller? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om forskjellen på støtte til privatpersoner, bedrifter, fritidsbolig- og hytteeiere. Visste du at solcelleanlegg kan støttes med hele 32.500 kroner? Og at bedrifter kan få letnet energieffektivitetskravene ved å produsere egen solkraft? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Enova har siden 2001 vært statens organ for å tildele stønader til energikloke tiltak. Målet er å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn ved å bidra til kutt i klimagassutslipp, teknologiutvikling, fornyelser og forbedring, og å skape nye verdier. Både bedrifter og privatpersoner kan få tilskudd.
Tilskudd til bedrifter er særlig for å ta noe av merkostnadene med energi- og klimavennlige løsninger, slik at disse positive alternativene får forrang. Prosjektene kan være i pilotfasen eller i sluttfasen mot kommersialisering. Privatpersoner støttes gjennom «Enovatilskuddet»: Dette muliggjør ei lang rekke energi- og klimatiltak hjemme, på hytta eller i feriehuset, både til nybygg, oppussing og restaurering.
Solceller er et svært viktig tiltak her. Man venter at solkraft blir verdens viktigste energikilde innen 2035 og har 38 % av verdens kraftproduksjon innen 2050. Et annet nøkkeltiltak blir derfor energitiltakskartlegging: Hva lønner seg å gjøre i boligen eller firmaet ditt? Hvordan kan du gjøre det på best mulig måte? Enova støtter mange slike tiltak økonomisk.
Det er noe forskjell på hvordan de ulike tiltakene støttes for privatpersoner og bedrifter. For privatpersoners del handler det mest om konkrete kontantbidrag til allerede etablerte løsninger. Det vil for eksempel si at du kan få utbetalt støtte til solcelleanlegg etter at du har installert det og dermed har dokumentasjon på utført installasjon. For bedrifters del handler det om å bidra til nyvinninger og forskningsprosjekt, men ikke minst også energiomstillinger.
Hovedfokus i denne artikkelen er Enovas tilskudd til solcelleanlegg og solkraftproduksjon. Du får vite mer om hva Enova kan bidra med og hvordan du får denne støtten. Hva kan du gjøre som privatperson for å få mest mulig støtte, og hvordan gjør du det? Hvor kan Enova komme inn i prosessen for deg som bedriftsleder? Hvordan søker du? Hvis du – som privatperson eller bedrift – ønsker å ta del i fremtidens kraftproduksjon, energiløsninger og klimatiltak, i tillegg til at du ønsker å spare penger på strøm, da gir denne artikkelen deg grunnkunnskapen du trenger for å vite hvordan du kan få bidrag fra Enova til å begynne med egen solkraftproduksjon.
Enten du er bedrift eller privatperson, har Enova solcelletiltak som støttes. Hele landet behandles likt og søknaden gjøres enkelt på nett. Hovedforskjellen mellom privatpersoner og bedrifter, er at privatpersoner oppfordres til klimavennlige tiltak, mens bedrifter har lovgitte plikter.
Bedrifter må huske på at EØS-avtalen definerer statsstøtte slik at søknad må sendes inn før prosjektet vedtas - dette trenger ikke privatpersoner å tenke på. Men hva støttes egentlig?
Privatpersoner får støtte primært som delrefusjon, ikke forhåndsutbetaling; du gis dermed støtte etter prosjektsluttføring. Lista over støttede tiltak er lang:
Transporttiltak
(Alle priser viser hva du kan få i maksimal støtte)
Boligtiltak
(Alle priser viser hva du kan få i maksimal støtte)
Solcelleanlegg er dessuten lurt å kombinere med andre tiltak, som solfanger og varmegjenvinning av gråvann, smart strømstyring og smarte varmtvannsberedere.
Avhengig av typen bedrift du driver, kan du omfattes av både ulike tiltakskrav og ulike stønadsmuligheter.
Mange borettslag har enorme bygningsmasser: Energiøkonomisering kan gi enorme besparelser, særlig for litt eldre bygg. Enova kan støtte tiltaksbehovskartlegging og varmesentraler, og de private andelseierne kan søke om Enova-tilskuddet. Ordningene for å dele overskuddet fra solcelleanlegg har foreløpig vært mistilpasset leilighetsbeboere. RME (Reguleringsmyndigheten for energi) har arbeidet med løsninger i noen år nå, og prøveordninger har vært igangsatt.
Gårdbrukere bør kontakte Innovasjon Norge. Bioenergiprogrammet deres er rettet mot landbruket, og man kan få støtte til solcelle- og solfangeranlegg som del av biobrenselanlegg. Både investeringer, utredninger og kompetansetiltak støttes.
Bedrifter for øvrig må være bevisste på TEK 14-4 og 14-5. Bygg på over 1.000 kvadratmeter i bruksareal har energiforsyningskrav, skjønt mindre bygg kan med fordel ta i bruk slike løsninger. Solfangere og andre fornybare varmeløsninger er gunstige for å innfri kravet til energifleksible varmesystem og tilrettelegging for lavtemperaturvarmeløsninger.
Solceller støttes ikke direkte, men kan gi unntak jamfør § 14-5 (5): Med egen fornybar kraftproduksjon på minst 20 kilowattimer per kvadratmeter bruksareal, kan rammekravene til energieffektivitet økes med inntil 10 kilowattimer per kvadratmeter oppvarmet bruksareal. Et bygg på 200 kvadratmeter kan løse dette med rundt 30 kvadratmeter solcellepanel.
Som vi så over, er den viktigste forskjellen mellom støtten til privatpersoner og bedrifter følgende:
Men hva kan du få støtte til? Det er to varianter:
Bedrifter må altså søke først, så vedta. Bedrifter har dessuten noe kortere saksbehandlingstid; 3–6 uker mot 3–12 uker for privatpersoner.
Enovatilskuddet skal hjelpe privathusholdninger i både nybygg og eldre bygg å gjøre smarte klimatiltak. Enova har egne oversikter tilpasset boligtype og alder.
For å få støtte til solcelleanlegg, må du som privatperson ha:
Installasjonen må dessuten være gjort av et registrert og godkjent firma jamfør norske regler og forskrifter.
Hvordan du betaler, legger ikke Enova seg opp i, så lenge du kan dokumentere betaling eller lånefinansiering (leasing). Lånefinansiering forutsetter at du er anleggs- og boligeier, og første leiefaktura må være utstedt til deg og bekrefte at investeringskostnaden og nedbetalingsplanen står i ditt navn. For øvrig faller egen kraftproduksjon med vindmøller eller vannkraftverk også inn under solcelletiltaket.
Kort sagt: Ikke alle tiltak utløser tilskudd; tiltak som støttes krever at du bekoster montering gjort av et dokumentert faglært firma. Tilskuddet er ikke inntektsprøvd.
Flere ulike energitiltak støttes av Enova, men som vi så lenger opp; kun hvis tiltaket ellers ikke hadde latt seg gjennomføre (altså ikke enda er vedtatt). Det kan gis kartleggingsstøtte og teknologistøtte også til eksisterende næringsbygg, for eksempel for å prøve ut det beste av ny teknologi.
Bedrifter kan få støtte for å:
Nye næringsbygg kan få programstøtte og utredningsstøtte. Enova har tre kategorier:
Både nye og eksisterende næringsbygg kan videre få støtte til å installere miljøvennlig varmesentral.
Det er store forskjeller på privatpersoners tildeling av støtte og prosjektstøtten som kan tildeles bedrifter.
For privatpersoner gjelder stort sett faste beløp pluss tillegg etter prosjektstørrelse.
Satsene privatpersoner tildeles, er vanligvis delt opp i tre ledd:
Et enkelt eksempel er investering i varmegjenvinning av gråvann:
Solceller følger samme prinsipp:
Før du som privatperson skal starte et tiltak, bør du lese veiledningsdokumentene som Enova har på de enkelte tiltakssidene, så er du sikker på at økonomien går opp. Det er veldig surt å tro at man skal få dekket et stort beløp, og så oppdage at det ikke kommer noe penger inn fordi man har gjort en dum feil. Profesjonelle montører er behjelpelige med råd i så måte, og mange leverandører lister derfor opp hvor mye de forskjellige pakkene kan utløse i støtte.
For bedrifter er prosessen en annen. Enova må inn allerede fra begynnelsen av; som vi så over, skyldes dette at støtten bedriften får er å regne som statsstøtte, og derfor er bundet av EØS-avtaler. Men tro ikke at Enova kun støtter storprosjektene!
Her er eksempler på små bedriftsprosjekter som Enova har utbetalt støtte til:
Faktisk, av alle de 5.834 søknadene fra juli 2021 til juli 2022, var hele 4.443 på beløp under 100.000 kroner: Gjennomsnittlig tildeling var 24.559 kr og medianbeløpet 20.800 kr. Dette viser tre ting særlig tydelig:
Og solcellekraft? Faktisk fikk sju prosjekt tildeling. Ett av dem var et pilotprosjekt på 2,5 millioner, og resten var i størrelsesorden 225.000 – 450.000 kroner. Hvis dette er noe bedriften din vurderer, lær av disse søknadene: Samtlige var av typen kartlegging eller forstudier. «Men bedrifter flest driver jo ikke forskning …» Vel, kun millionprosjektet var et energiselskap – de øvrige var borettslag og sameier!
Som du har sett, er det viktig å merke seg forskjellen på privatpersoners og bedrifters søknader: Privatpersoner søker i ettertid, bedrifter på forhånd. Privatpersoner må altså bare undersøke hva de kan få, selv ta initiativ og gjennomføre prosjektet og til slutt sende inn søknad om økonomisk støtte. Merk at solcelleanlegget og boligen må eies av samme person(er); samme navn må òg stå på fakturaene og dokumentasjonen for øvrig. Så snart søknaden er ferdigbehandlet, mottar du pengene.
Bedrifter, derimot, må søke før de har fattet vedtak på et prosjekt; allerede vedtaksførte prosjekt er definert som å klare seg uten stønad. Da har bedriften selv slått beina under stønadsmulighetene, siden hovedkriteriet for innvilgelse er at prosjektet er ugjennomførbart uten støtte fra Enova.
Solceller og andre klimavennlige tiltak kan, som vi har sett, ikke direkte utløse støtte til bedrifter. Men merk altså at solkraftproduksjon kan støtte opp andre klimatiltak bedriften velger å gjøre og blant annet gi mildere krav til energieffektivitet. For bedrifter kan det derfor være lurt å la solcelleanleggsutbygging være del av et større, helhetlig klimatiltak.
Både bedriftseiere og privatpersoner må huske at ens øverste ansvarlige er kommunen. Plan- og bygningsloven sier at alle solenergianlegg i utgangspunktet er søknadspliktige. Men for tiltak på eksisterende bygg, kan anlegget være unntatt fra kravet om søknadsplikt. Det er viktig at du og dere undersøker dette i god tid på forhånd.
Leilighetseiere har noen andre krav å forholde seg til; de eier jo ikke bygningsmassen. Dermed er solcelleanlegg – med mindre borettslaget eller sameiet går inn for det – i utgangspunktet ikke tilgjengelig, foruten små, “hytteaktige” installasjoner, som kanskje krever styregodkjenning. Man kan derimot skaffe varmestyringssystem, fornybar varmekilde og tette rundt vinduer og dører med tettelister. Har du vedfyring, kan en moderne, rentbrennende ovn spare deg mye. Og dessuten kan du vurdere energirådgivning, som kan støttes med inntil 5.000 kroner.
Hytteeiere som ikke er tilknyttet strømnettet får ikke økonomisk støtte fra Enova. I slike tilfeller kan man likevel gjøre flere miljø- og energitiltak, som for eksempel å etterisolere, få rentbrennende vedovn eller luft-til-luft-varmepumpe. Det er dessuten mulig å få støtte til andre type tiltak, som for eksempel:
Du kan selvsagt skaffe deg solcellepanel til hytta selv om hytta ikke er tilkoblet strømnettet. Vil du vite mer om dette og om solceller på hytta generelt, har vi en egen artikkel om solcellepanel for hytte.
Solkraft er utvilsomt fremtida. Men ikke alle kan få Enovatilskuddet, altså tilskuddet som kan gis privatpersoner, til alt fra elmoped og elmotorsykkel, til oppgradering av verneverdige hus eller solcellepanel til nybygget dere stolte har flyttet inn i. Alle disse er målgruppe- og tiltaksrettede tilskuddsordninger. Hvis klimatiltak og hva du kan gjøre interesserer deg, er det lurt å følge med på Enova sin hjemmeside, samt deres kanaler på LinkedIn, Twitter, Facebook eller Youtube.
Fritidsboliger stiller seg litt annerledes: Er du tilknyttet strømnettet, kan du i utgangspunktet få tilgang på de samme midlene som til den faste boligen. Men hytta på fjellet eller rorbua uten strømnett har færre muligheter. Det betyr ikke at energitiltak ikke lønner seg, bare at det i utgangspunktet ikke utløser statlige tilskudd.
Bedriftseiere må ta andre hensyn: Bedrifter er jo regnskapspliktige, så å få penger fra staten fortoner seg litt annerledes for en bedrift enn for en privatperson. Start prosessen tidlig: Begynn med å sjekke Enovas bedriftssider. Og hvem vet? Kanskje dere på neste julebord kan utbringe en skål for tildeling av noen hundre tusen energitiltakskartleggingskroner fra Enova?
Gjør smarte boligvalg