boligsmart
Søk
Vil du vite mer om solkraft? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om fremtidens viktigste energikilde - nemlig sola, inkludert viktige fremskritt i forskning, hvor god effekt solkraft har i Norge, lokale forhold og mye mer. Visste du at Statkraft er i verdenstoppen på fornybar energi? De forventer at solkraft blir verdens viktigste energikilde allerede i 2035. Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
På bare 40 minutter mottar jorda nok energi fra sola til å holde oss gående i et helt år. Det forventes at fremtidens tre viktigste energikilder kommer til å være solkraft, vindkraft og vannkraft. En viktig faktor for verden som helhet, er at det har blitt mye billigere å bygge ut solkraft. Det siste tiåret har verdens solkraftkapasitet økt 27 ganger og Statkrafts «Lavutslippsscenario» spår at solkraft blir verdens viktigste energikilde innen 2035 og at det vil stå for 38 % av verdens kraftproduksjon innen 2050.
Og det er ikke som om man ikke kan utnytte solenergien her til lands: Kalde temperaturer er kjempegode for solcellepanel – hver grad temperaturøkning reduserer nemlig solcellenes effekt med ca. 0,3 % – så selv om vi er langt nord, kan vi her i Norge vente svært god effekt.
Kraftproduksjon fra sollys gjøres ved såkalte fotovoltaiske celler. Det betyr at man utnytter energien fra fotonene (lyspartiklene) til å danne elektrisk strøm (volt). Effektiviteten måles vanligvis i watt peak (Wp), altså toppeffekt ved laboratorieforhold lik en midtsommerdag i Nordland. Solkraftutbyggingen har vært marginal i Norge, men kommer seg: I perioden 2010–2020 ble den seksdoblet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) venter at produksjon er minst 7 terawattimer innen 2040.
Men du er kanskje mer interessert i hvordan du kan få solceller hjemme. Solcellepanel til privat bruk ligger gjerne på 400 watt peak, så et solcelleanlegg med 20 panel kan dekke omkring en fjerdedel av energiforbruket til en enebolig som bruker 20.000 kilowattimer årlig. Med det siste årets energikrise har solceller blitt dagsaktuelle, og prisen på solcellemoduler til privatboliger sank med rundt 60 % fra 2006 til 2016. Med all den norske forskninga på solkraft under norske forhold, kommer solkraft bare til å bli bedre, mer lønnsomt og enklere å investere i hvert eneste år som går.
Etter å ha lest denne artikkelen kommer du til å vite mer om hvordan solkraft virker, hva det koster for deg som privatperson, hvordan norske forhold gir både fordeler og ulemper, og til slutt noen gode råd på veien.
Det er vanlig å bruke mellom 150.000 og 250.000 kroner på et solcelleanlegg, men prisen på solkraft går stadig ned – ikke bare blir solcellepanelene mye billigere, men de får stadig bedre effekt. Dessuten satser landets store kraftprodusenter: Bare i 2016 firedoblet de solkraftproduksjonen fra året før. Dette er bra for oss forbrukere, for slik blir teknologien blir bedre og billigere for oss.
Hva den totale kostnaden for solcelleanlegget blir, avgjøres av flere faktorer. Du bør være obs på følgende:
Én ting unnslipper man dog ikke; lokale solforhold. Men vi kan få langt mer solinnstråling enn hva mange tror: På Ås har man målt innstråling på 1.000 kilowattimer per kvadratmeter årlig, tilsvarende Tysklands solforhold! Med kraftbehovet til et typisk, mindre norsk hus på rundt 10.000 kilowattimer årlig (rundt 830 kilowattimer månedlig), kan man sette opp et enkelt regnestykke.
Otovos beregninger foreslå følgende solcelleanlegg til et typisk, mindre norsk hus:
Dermed får selv de dyreste panelene – de som gir høyest strømproduksjon – en samlet kostnad per panel på ca. 7.000 kroner. Husk at dette inkluderer arbeid, monteringsutstyr, kjøring og alt annet som hører med.
Det kanskje mest interessante med eget solcelleanlegg er likevel inntjeningsaspektet som Teknologirådet presenterte i 2016: Den gang da anslo man at strømmen kunne selges for 30 øre kilowattimen i løpet av anleggets livstid. De hadde neppe sett for seg dagens strømpriser, som noen steder i landet er over ti ganger over hva 2016-rapporten forventet. Du kan lese mer om inntjening lenger ned.
Vi er allerede rimelig gode på vannkraft her til lands, og vi begynner å komme oss på vind- og solkraft. Men hva er poenget med solkraft i kalde Norge? Sola skinner flatt og vi har jo stiv kuling fra øst og vest på én gang.
Nå er det ikke så ille. Solvinkelen har selvsagt mye å si: Dess mer direkte sola skinner, dess mindre energitap får man på veien; når sola skinner skrått, må jo fotonene dytte seg forbi mer atmosfære på veien til målet. Men ikke glem den termiske effekten: For varm luft forringer solcellenes effekt med 0,3 % per celsiusgrad. Dermed motvirker kjøligere temperaturer en del av tapet de høyere breddegradene våre gir. For å få maksimal utnyttelse av sol- og klimaforholdene her oppe, har det vært gjort flere interessante forskningsprosjekt:
Nedbør: Det som har overrasket forskerne, er at solcellene viste seg å tåle nedbør veldig godt. Forsøk med lett regn og normal nedbør ga positive måleresultater – solstrålene bryr seg nemlig verken om vann eller blankis.
Snø: Snø, derimot, er det verre med. Snø som reflekterer sol er vel og bra, men snø oppå solcellepanelene er utrolig effektivt til å blokkere sollyset: Kun et par centimeter snø tar knekken på energiproduksjonen. Derimot er vertikale solcellepanel og med snø under gull: Da bidrar faktisk taksnøen til økt produksjon.
Vedlikehold: Vedlikehold er viktig. Skraper du snø av solcellene, kan du ødelegge dem; da er det bedre å bruke litt lunkent vann. Nå har vi nokså rein luft i Norge, men litt veistøv i byene, salt langs kysten og sot fra fyring kan redusere panelenes virkning. Det er derfor lurt å gi dem en grundig vask et par ganger i året. Hvilke midler som egner seg til dette, har produsenten opplysninger om.
Solceller er altså slett ikke dårlige i Norge, men de har sine ulemper også. I de neste to seksjonene skal vi derfor se nærmere på spesifikke forhold ved solceller som du bør være klar over.
Det levnes ingen tvil om at solkraft er fremtidskraft. Men hvor god kraft er det egentlig? Det snakkes gjerne om «solcellenes teoretisk maksimale effektgrad», den såkalte Shockley–Queisser-grensa. «Solceller kan aldri blir mer effektive enn rundt 33 prosent», mente man. Og så oppdaget man perovskittenes potensiale. Perovskitt er klodens vanligste mineral og gjør solcellene billigere, mer effektive, tynnere og lettere, og med ny teknikk greier vi å bygge dem sterke nok. Dermed har enkeltlags, silisiumbaserte solcellers teoretiske effektivitetsgrense på 33 % nå økt til 44 prosent, en økning på ⅓!
Dette er jo morgendagens teknologi, men allerede i dag kan du utgjøre en viktig forskjell ved å få grønn, egenprodusert kraft. Da bidrar du til at kraftforbruket ditt ikke ødelegger lufta som både du og dine skal puste inn både i dag og i morgendagene. Solceller har null utslipp når de er montert, så all energien du får fra dét øyeblikket er helt grønn.
Solkraft sikrer deg også mot krafttilførselsbrudd. Norge er ikke en liten enslig enklave oppe på toppen av kloden; vi er del av et internasjonalt nettverk. Som vi har sett veldig tydelig nå de siste par årene, kan uroligheter i den internasjonale verden føre til utfordringer nasjonalt. Med selvforsynt energi sikrer du deg et minimum av energisikkerhet, uansett hva som skjer rundt deg.
Det mest interessante med eget solcelleanlegg er kanskje helst hva du sparer på det. Så hva kan du egentlig spare?
Mest avgjørende for hva du kan spare og tjene på solcelleanlegget ditt, er hvor mye kraft du produserer. Norges vassdrags- og energidirektorat anslår at normalt store hus med et strømforbruk på 20.000 kilowattimer per år, kan dekke inn 25 % av strømforbruket med et solcelleanlegg på 20 panel. Med strømpriser som ikke bare bikker éi krone, men to og faktisk tre kroner kilowattimen, sier det seg selv at å spare 25 % av 40.000–60.000 kroner gjør godt for lommeboka.
Dessuten, med egen strømproduksjon kan du bli plusskunde, altså «en nettkunde som både bruker og produserer elektrisitet». Dermed kan du selge strømmen du ikke bruker selv, for eksempel når du er på jobb og trenger den minst. Tidligere, nøkterne beregninger ventet en inntjeningstid på solcelleanlegg på 10–25 år; dagens priser tilsier at dette er høyst gjennomførbart.
Det er både fordeler og ulemper med solceller, og en viktig kritikk som rettes, er at selve produksjonen av dem ikke er grønn. Mange peker mot Kina, men faktisk viste Solar Scorecards rapport at kinesiske Trina var best i klassen, etterfulgt av Californias SunPower. Men vi som er forbrukere må gjerne la lommeboka ta styringa. Samtidig er forbrukersolkraftmarkedet i sterk vekst, og det gir oss makt. Still krav til miljøsertifisering av varene når du velger deg leverandør og montør, så er du trygg på at solcelletaket ditt faktisk er miljøvennlig.
Det er andre forhold som nok er mer tungtveiende for norske forbrukere. Norge er jo i hovedsak preget av høye fjell, kystlinje, og for mesteparten av landets areal: veldig lite eller ingen sol i vintermånedene. Bodø har to ukers mørketid, men det betyr ikke at det er gode solcelleforhold resten av vinteren. I Tromsø varer mørketida over sju uker, på Nordkapp over ni uker og på Svalbard tre og en halv måned. Men også Vestlandets fjorder savner sola vinterstid: Sola er gjerne bak fjellene i to måneder; da blir det vanskelig å produsere noe særlig solkraft.
Men ikke investere i solenergi bare fordi man ikke får sol hele året, er som å la være å bake kake fordi man ikke får spise hele kaka selv. Sintefs undersøkelser viser at hvis man bruker all strømmen selv, lønner det seg å investere i solstrøm allerede fra første dag, iallfall for anlegg på 1.000 kilowatt peak eller mer. Når det faktisk er fornuftig å bygge solkraftverk på Svalbard, sier det seg selv at det er liv laga også langs norskekysten. Og om man nå har mørketid to måneder … da har man også like mange måneder midnattsol.
Vi kan kanskje ikke utnytte all energien sola gir oss – 1.500 ganger Norges energibehov og 15.000 ganger det globale – men vi kan utnytte mye. National Renewable Energy Laboratory satte nettopp ny solenergiutnyttelsesrekord med hele 39,5 % effektivitet under vanlige solforhold. Det går nok et tiårs tid før dette er i allmenn produksjon, men dagens solcellepanel til forbrukere er rundt 20 % effektive.
Når du skaffer deg solcellepanel, finnes det noen verktøy du kan bruke til å anslå effekt. EU har et åpent, nettbasert system som bruker data fra geografiske informasjonssystem til å anslå soleffekt på valgfritt sted. Tilsvarende kan du bruke Otovos tjeneste, og da umiddelbart få prisanslag.
Før du får montert et solcelleanlegg, kan det være lurt å få en tømrer (eller tilsvarende fagmann) på befaring for å vurdere takets tilstand. Hvis taket har kort levetid igjen, kan det være lurt å skifte taket samtidig med at solcellepanelene legges; da kan du spare deg for ganske store kostnader senere. I slike tilfeller kan du også vurdere solcelletakstein. Er montørene som kommer på befaring profesjonelle, vurderer de både selve takdekket, belastning fra solcelleanlegget og snø, og gir deg ei helhetsvurdering på dette.
Solcelleanlegg anslås gjerne å ha en levetid på rundt 30 år, men det er slett ikke uhørt at de varer lengre. Noen tilleggskostnader må du påregne: Du bør sette av penger til å skifte vekselretteren én gang i løpet av anleggets levetid. Du bør også få kontroll av anlegget i løpet av det første året, siden defekter gjerne gjør seg gjeldende i løpet av kort tid. Hvis du stiller forventet produksjon opp mot forventet kostnad, er det ikke uvanlig å komme fram til 10–25 års inntjeningstid på anlegget; alt utover dette er dermed ren gevinst for deg.
