boligsmart
Søk
Vil du vite mer om solcellepanelers effekt? I denne guiden forteller vi deg alt du må vite om hvilken effekt man kan få av solcellepanel, og hvorfor disse lønner seg å investere i. Nå har det også kommet mer dekorative og enda mer effektive måter å utvinne solenergien på. Visste du for eksempel at det finnes både solcelletakstein og solcellehellestein? Hva skal til for å få statsstøtte til investeringen? Og hva er egentlig normalt strømforbruk for en vanlig enebolig?Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Hvordan solceller virker, lar seg godt forklare av den tekniske betegnelsen på konseptet, nemlig «fotovoltaiske celler»: Solcellepanel består av mange små avdelte blokker – av det latinske ordet for rom: cella – som kan motta fotoner, altså lyspartikler, og omdanne disse til elektrisk spenning som måles i volt. Den fotovoltaiske delen av solcellepanelet, altså den delen som faktisk reagerer på lys, består hovedsakelig av silisium, det samme materialet som brukes til å lage mikrobrikker. Man har to typer av dette, ett lag med ekstra elektroner og ett lag med ledige elektronplasser. Når elektronene bombarderes med sollys, løsriver de seg og søker mot den ledige plassen. Ved hjelp av tynne metallfingre føres disse elektronene ut, og det er denne direktestrømmen av energi, likestrømmen, som så gjøres om til vekselstrøm via solcelleanleggets vekselretter, slik at huset får strømmen levert i et format el-anlegget kan handtere.
Solceller kan også bidra til å løse to av de viktigste problemene verden står overfor i dag: for lite energi og for mye drivhusgasser i atmosfæren. For å ta det siste først: Ja, vi trenger drivhusgasser, men ikke for mye av dem. Hvis jorda ikke hadde drivhusgasser, hadde normaltemperaturen vært 18 minusgrader – ikke akkurat gode forutsetninger for liv! Selve produksjonen av solcellepanel medfører riktignok noe utslipp og er per i dag ikke klimanøytral, men når anlegget først er i drift, lager det helt grønn energi i opp mot 40 år på det meste. Hva gjelder det første, så vi tydelig i løpet av seinhøsten og vinteren 2021 hvor stor energimangelen er og hva konsekvensene blir. Og det er her solenergien kommer inn: Jorda mottar nok energi fra sola til å dekke hele årsforbruket vårt på ikke bare én måned, ikke bare éi uke, ikke bare én dag, men på bare 80 minutter. Hver kvadratmeter mottar faktisk 1,3 kW energi, så kombinerer vi solceller med batterier, har vi ei energikilde vi kan stole på døgnet rundt den neste milliarden år. Solcelleanlegg er en strømkilde i enorm utvikling, og solen byr på enorme mengder energi vi fortsatt ikke har klart å utnytte til fulle, blant annet med tanke på hvilke av solens fotoner som er mest effektive å utnytte i solcelleanlegg.
Og apropos utvikling: Solcellepanel brukte å være både stygge, ineffektive og dyre; de hadde dårlig levetid, var ubrukelige i dårlig vær, og var i det hele tatt noe kun over gjennomsnittet rike og/eller miljøbevisste folk kjøpte. Slik er det ikke nå lenger. Ikke bare er ordinære, moderne solcellepanel ingeniørkunst, men nå kan du få solceller laget av resirkulerte plastflasker støpt til belegningsstein som du kan parkere på, eller i form av svart takstein med innebygde solpaneler som unektelig ser svært elegante ut. Prisen per kvadratmeter for disse har også stupt, og dét, kombinert med statlige støttetiltak, betyr at solcelleanlegg nå har blitt et energitiltak som endelig er tilgjengelig for Hvermannsen.
I denne artikkelen skal vi fortelle deg mer om hvorfor solcellepanel er gunstige, hvor mye strøm de kan gi deg, og hva det koster å investere i et solcelleanlegg, hvorfor det kan være nyttig for deg nesten uansett hvor du bor i Norge, hvilke midler du kan hente til å finansiere prosjektet og hva som kreves for å få statsstøtte til dette, hvordan du kan gjøre investeringa til et lønnsomt prosjekt, og sist, men ikke minst: noen gode råd og løse fakta som kan være nyttige å ha i bakhodet når du skal vurdere ulike solcellepanel – eller skryte av dem til naboene du har invitert hjem på middag i ditt plutselig langt mer miljøvennlige hus!
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Det første du lurer på, er helt sikkert prisene. De varierer stort. Paneltype, areal og monteringstilgang er blant de viktigste prisfaktorene. Regn med mellom 150.000 og 250.000 kroner til en vanlig enebolig eller opp mot 100.000 til en mindre bolig, som for eksempel ei hytte. Mindre og billigere anlegg er mulig, både til husets 240-voltsanlegg og bobilen, båten eller hyttas 12-voltsanlegg. Her kan kostnaden komme ned i 10.000 kroner, men da er det snakk om langt mer primitive løsninger.
I alle tilfeller, det er et stort sprik fra 150.000 til 250.000 kroner. Hvordan finner du ut hva solcellepanelene faktisk vil koste? Begynn med å finne svaret på fire spørsmål:
Selv ei lita investering kan spare deg for ganske store utgifter, og dersom du i tillegg har planer om å få vannbåren varme i huset, kan det å hente energien til varmepumpa fra sola bli svært lønnsomt. Solcellepanel er den rimeligste løsninga her, også hvis du bare vil få varmet varmtvannet ditt litt billigere. Hvis du bare vil produsere litt av strømmen selv, kan du selv med vanskelig, lite eller intet tilgjengelig takareal fortsatt få god uttelling med solcellepanel, siden disse også kan monteres på veggen eller garasjetaket. Regn med rundt 3.000 og opp til 4.500 kroner per kvadratmeter. Dette inkluderer som oftest, men ikke alltid, montering.
Dersom arealet er lite eller ugunstig til vanlige solcellepanel, kan det lønne seg med solcelletakstein i stedet. Solcelletakstein er rundt tusenlappen dyrere per kvadratmeter enn panel, men de lar deg til gjengjeld dekke hele taket. Dess større areal, dess større kraftproduksjon.
Det er ikke bare solcellepanel og solcelletakstein å velge blant. Solcellebelegningsstein er forholdsvis nytt. Selskapet Platio i Budapest har utviklet en belegningsstein som tåler alt av vær, varmes på samme måte som betong og til og med tåler at man kjører på dem (om enn piggfritt). Belegningssteinene har også et miljøperspektiv: Hver kvadratmeter som legges av disse, innebærer 400 færre plastflasker i sirkulasjon – de produseres nemlig av plast som ikke kan resirkuleres lenger. Prisen på solcellebelegningssteinene er rundt 4.000 til 5.000 kroner kvadratmeteren.
Med denne bakgrunnsinformasjonen kan du begynne å se deg om etter montører. Hvis du ønsker å sikre deg noen kroner i støtte, må du også ha i bakhodet at Enova krever at installasjonen er koblet til det fast strømnettet samt at arbeidet er utført og dokumentert av godkjente fagfolk, noe du kan lese mer om under «Statsstøtte» lenger ned.
Kan man virkelig få penger av staten for å investere i huset sitt? Ja, i alle fall hvis det er snakk om energiøkonomisering og miljøvennlige tiltak. Det er ingen tvil om at dette virker: På de siste tretti årene har norske husstander redusert årsforbruket med rundt 2.000 kilowattimer. Med energiproduksjonsbehovet som har blitt stadig mer presserende de siste årene, er det klart at staten ser det vel verdt å bruke penger på å hjelpe hver enkelt av oss til å gjøre de nødvendige tiltakene hjemme.
Dermed har vi fått bedre isolerte boliger og flere varmepumper. Det naturlige neste steget å ta, er å kombinere egen strømproduksjon med egen gjenvinning av forbrukt energi.
Enova støtter derfor følgende tiltak:
Pengene man kan få, er en stønad som automatisk utløses når man innfrir kravene til utstyr og gjennomføring. Man må derfor sørge for at:
Innfrir du disse kravene, kan du få stønad til solcellepanel eller -anlegg på inntil 7.500 kroner i grunnbeløp pluss 1.250 kroner ekstra per kilowattime produksjonskapasitet opp til 20 kW. Kombinér gjerne flere tiltak, slik at du får 2.500 kroner for gråvannsgjenvinning og ytterligere stønad for solfanger; sistnevnte har en grunnstønad på 5.000 kroner, deretter 200 kroner per kvadratmeter (inntil 25 kvadratmeter).
Men som med alt annet statlig: Ingen dokumentasjon? Ingen penger. Det er derfor lurt å lage ei mappe i nettskyen din der du laster opp all dokumentasjon og kvitteringer fortløpende etterhvert som arbeidet utføres; da har du alt klart når du til slutt skal sende inn søknaden til Enova.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Det kan fort virke som at det er mye vanskelig naturvitenskap å sette seg inn i, før man engang finner ut om det er smart å skaffe seg solcellepanel. Men heldigvis finnes det både gode verktøy der ute som kan hjelpe oss å finne ut av hvordan ting faktisk fungerer, og ikke minst masse forskning som gjøres nettopp i Norge, slik at du som forbruker kan ta gode avgjørelser uten å måtte gjøre tankesprang om hvordan noe som passer i Spania kanskje virker her til lands.
En god start er å ta en tur innom EUs Photovoltaic Geographical Information System, som lar deg finne ut hvor mye energi du kan produsere måned for måned akkurat der du bor. «Men solceller er meningsløst så langt nord», tenker du kanskje. Faktisk ikke! Sintef har funnet ut at selv i Nord-Norge får man tilsvarende effekt som i Tyskland, som i dag er verdenseneren på solcelleenergiproduksjon. Faktisk, siden for mye varme kan redusere effekten av solceller med så mye som 10 %, er det kalde klimaet i nord en fordel, og det kan kanskje overraske å få høre at solceller fungerer best ved −5 °C. Solceller egner seg altså uansett hvor i Norge du bor, så fremt solforholdene er tilstrekkelige.
Den største faktoren er selvsagt hvor mye strøm du trenger og hvor mye sol du får. I Norge får vi 700–1100 watt solenergi per kvadratmeter. Et vanlig solcellepanel på 1,7 kvadratmeter (m²) med 20 % effektivitet, produserer derfor under optimale forhold mellom 240 og 370 watt kraft. I hus med 1400 kilowattimer strømforbruk per måned dekker man dette inn med rundt åtte panel som alltid har optimale forhold.
De beste solcellepanelene som er tilgjengelige til vanlige installasjoner, har per i dag i underkant av 23 % effektivitet, men vi ser framskritt: Forskere har nå greid å utvikle panel med 47,1 % effektivitet, men speil som fokuserer sollys er lite egnet til montering på hustaket, i alle fall enn så lenge. Enda mer lovende er tosidige tynnfilmanlegg, som forskes på av blant andre Institutt for energiteknikk: De har oppnådd hele 67 prosent høyere strømproduksjon enn vanlige anlegg med særlig gode resultat når bakken er snødekt.
Med andre ord: At du bor i Norge, betyr at du kan få like gode resultat med solcelleanlegg som verdenseneren Tyskland har.
Når du så har bestemt deg for å få solcelleanlegg, har du tre hovedalternativer å velge mellom: solcellepanel på tak (eller til nøds på vegg), solcelletakstein og solcellebelegningsstein. Siden sistnevnte krever at man selv importerer det, kommer vi her til å se på de to alternativene som har etablerte montører her til lands: solcellepanel og -takstein.
Det er ikke til å stikke under en stol at en veldig stor del av investeringskostnaden går til selve monteringa. Det er enklest å montere på flate tak. Trapesplatetak eller bølgeblikktak er vanligvis også lettvint å arbeide på, mens skråtak krever mer arbeidstid. På den andre sida, mens det er fort gjort å montere på et flatt tak, krever disse takene mer festemateriell, da solcellepanelene må være skråstilte. Solcellepanel er det billigste alternativet her, da de vanligvis kan monteres på samme måte som takstiger. Dersom du vil ha solcelletakstein, bør dette gjøres når det skal legges nytt tak. I tillegg til alt dette kommer selvsagt oppkopling til elektrisk anlegg, som krever godkjent montør.
Drift og vedlikehold av solcellepanel handler i grunn bare om å ikke la det komme for mye snø på dem, og å vaske dem så de er så effektive som mulig.
Men lønner det seg? Forutsatt at du har kjøpt et anlegg som er dimensjonert for din bolig, og som ikke er unødvendig stort, vil det betale seg over tid. I dag ligger nedbetalingstiden mellom 10-20 år, og ofte på 10-15 år. Akkurat hvor lang tid det vil ta før anlegget betaler seg finnes det ingen fasitsvar på. Det vil avhenge av solforhold, strømpriser, rentenivå og mer. Når det er sagt, er det høyt sannsynlig at anlegget vil betale seg i god tid før garantiperioden er utløpt, og da blir anlegget lønnsomt. Dette forutsetter imidlertid at du har tålmodighet og skal bli boende til dette skjer, eller at du blir boende lenge nok til at verdiøkningen tar igjen investeringskostnaden. Solcelleanlegg krever som sådan et langt perspektiv.
Verdi måles imidlertid ikke bare i penger. Dersom miljøinnsats betyr mye for deg, vil anlegget raskt bli verdt investeringen. På samme måte, dersom du er spesielt interessert i teknologi, kan du kose deg med å observere hvordan boligen produserer egen strøm i mange år.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Det skjer heldigvis stadig nyvinninger. For fem år siden lyktes forskere fra Michigan State University i å utvikle gjennomsiktige solceller som kan brukes for eksempel som strømproduserende vindu, mobilskjermer eller frontruter. Man kan aldri hundre prosent utnytte energien fra fotonene (skjønt med multiple exciton generation har forskere greid å få mer enn ett elektronhullpar per absorberte foton), men gode, alminnelig tilgjengelige solcellepanel i dag, leverer over tjue prosent effektivitet og mye kraft. Alle de beste panelene yter over 400 watt, og Risen har greid å bikke hele 700 watt.
På nettet finner du mange hjelpsomme oversikter over hvor mye strøm det er vanlig at ei norsk husholdning bruker, enten det er snakk om leiligheter, hus eller hytter. En normalt stor enebolig på 150 m² ligger på rundt 1.750 kilowattimer i månedlig strømforbruk, ei leilighet på 60 m² på rundt 725 kWt, et rekkehus på 110 m² på rundt 1.430 kWt og ei hytte på 40 m² på rundt 300 kWt.
Sollys er mer enn synlig lys. Rent grunnleggende er alt lys elektromagnetisk stråling, og bare en ørliten del av det elektromagnetiske spekteret er synlig for oss. Hvor lite? Det elektromagnetiske spekteret er endeløst, men tenk deg et 8¼ meter langt piano: Nederst har du radiostråling; øverst, sju meter hinsides der et vanlig piano stopper, har du gammastråling. Det synlige lyset omfatter tonene i Amazing Grace, men uten at du egentlig hører topptonen skikkelig.
Hva gjelder solcellepanel, er de ikke i stand til å bruke mer enn Amazing Grace-lystonene til å lage strøm. Infrarødt lys har for lite energi til å dytte i gang elektronene, mens ultrafiolett lys ganske enkelt blir for energisk. Derfor er vi per i dag ikke i stand til å utnytte mer enn det synlige spekteret i energiproduksjon med solceller.
