boligsmart
Søk
Vil du vite mer om solpanel? I denne guiden forteller vi deg alt du trenger å vite om å installere solpaneler, som hvilke ulike utforminger de kan ha og hvor mye solpaneler koster å installere. Er det tilstrekkelig med sol i Norge til at solpaneler kan gi god effekt, og kan elektrisiteten man produserer lagres i et batteri? Hvilken støtte kan du få fra staten når du installerer solpaneler? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.
Solpaneler, også kalt solcellepaneler eller solcelleanlegg, er paneler som produserer elektrisitet fra sollys. Slike paneler kan installeres hjemme, på hytta, på bobilen og i båten; kort sagt, alle steder du oppholder deg hvor du benytter elektrisitet. I dette avsnittet skal vi gi deg en introduksjon til hvordan solpanelene produserer elektrisitet.
For å forstå hvordan solpaneler fungerer, må vi først se på hva solpaneler er laget av. De velkjente, blå solpanelene består av en ramme av glass og metall. Inne i rammen er det to lag som i hovedsak består av grunnstoffet silisium.
Silisiumatomer har fire elektroner i det ytterste atomskallet sitt, og som alle andre atomer ønsker silisium å ha et komplett sett med åtte elektroner i det ytterste skallet. I naturen oppnår silisiumatomene dette ved å feste seg til hverandre, men i solpaneler gjøres det på en litt annen måte. Solcelleprodusentene tilsetter to andre grunnstoffer til silisiumet; fosfor og bor. Solpanelets ene lag produseres av silisium og fosfor, mens lag nummer to produseres av silisium og bor. Resultatet av å tilsette disse to stoffene er for det første at alle atomene fester seg sammen på en slik måte at de får åtte elektroner i sitt ytterste skall. I tillegg oppnår man at laget som inneholder bor, får en positiv ladning, mens i laget med fosfor får man en negativ ladning. Denne ladningen gjør det umulig for et elektron å flytte seg fra det ene laget til det andre. Dette får konsekvenser når sollyset treffer panelet.
Når sollys treffer solpanelet, kan det slå løs elektroner fra atomene. På grunn av ladningene i panelets to lag trekkes det løse elektronet mot det negativt ladede fosfor-laget, mens den tomme plassen der elektronet var, trekkes mot det positivt ladede bor-laget. Det løse elektronet vil gjøre alt for å fylle den tomme plassen igjen, men det kan ikke flytte seg direkte til det andre laget på grunn av spenningsforskjellen mellom dem. Ved å koble solpanelene til en krets gir man elektronet en ny vei tilbake til den tomme plassen. Elektronet går gjennom kretsen, og denne ferden generer elektrisitet som du kan dra nytte av.
I hus og hytter er solpanelene vanligvis koblet til husets elektriske anlegg. Med denne løsningen forbruker man strømmen idet den produseres. Strømmen man ikke benytter, selges tilbake til strømnettet. Om kvelden, når solen har gått ned, eller i andre perioder hvor solpanelene ikke produserer elektrisitet, kjøper man strøm fra strømnettet. En strømavtale som lar deg gjøre dette, kalles en plusskundeavtale.
I bobil eller båt er det mer hensiktsmessig å koble solpanelet til et batteri. På den måten kan man lagre strømmen til man trenger den.
Prisen for solpaneler til en privatbolig vil ligge et sted mellom 150.000 og 250.000 kroner. Faktorene som avgjør hva prisen kommer på, er: Antall solpaneler du skal installere, prisen på panelene og prisen montørene tar for sitt arbeid. En pakke med ett enkelt solcellepanel til bobilen eller båten ligger på mellom 4.000 og 14.000 kroner.
Om lag halvparten av prisen på solpaneler til en bolig utgjøres av kostnaden for monteringen, den andre halvparten er kostnaden for panelene. Når man snakker om solpaneler til taket hjemme, er det hovedsakelig to varianter å velge mellom: Solpaneler utformet som blå plater, eller solpaneler utformet som takstein. Vi skal gå nærmere inn på forskjellen mellom disse variantene i neste avsnitt.
Prisen for solpaneler utformet som plater ligger på mellom 2.500 og 4.000 kroner per kvadratmeter, rundt regnet, mens prisen for solcelletakstein ligger på mellom 4.000 og 5.000 kroner per kvadratmeter.
De blå solcelleplatene monteres oppå taksteinen du har på huset. Slik sett er monteringsprosessen mindre omfattende og dermed rimeligere. Om taket ditt begynner å nærme seg slutten av sin levetid, er det lurt å skifte dette ut før du monterer et solcelleanlegg. Det er mer komplisert og mer kostbart å skifte taket etter at solcelleanlegget er montert, så det anbefales å gjøre det før man installerer solpanelene. Om du ender med å bytte hele taket før installasjonen av solcelleanlegget, vil naturlig nok prisen øke betraktelig.
Et alternativ til de klassiske solcellepanelenes om ligger utenpå taket, er integrerte solcellepanel. Disse fungerer som taktekke i seg selv, og ligger omkranset av vanlig takstein. Slik ligger panelene "fordypet" i taksteinen og er mindre fremtredende enn de klassike solcellepanelene. Integrerte panel er like gode som utenpåliggende panel, men blir vesentlig dyrere fordi det blir behov for å rive eksisterende tak og bygge nytt.
Om man går for solcelletakstein, bytter man ut den gamle taksteinen med solcelletakstein. Denne prosessen er mer omfattende enn å montere solpaneler oppå taksteinen. Men om det uansett er på tide å bytte ut taket på huset ditt, slår du to fluer i én smekk hvis du går for integrerte panel eller solcelletakstein. Ved å slå sammen installeringen av solpanelene og utskiftingen av taket til én prosess, blir begge tiltakene mer lønnsomme.
Når man skal installere solceller hjemme, er løsningen for mange å bake kostnaden inn i boliglånet. Mange banker tilbyr grønne huslån. Denne typen lån er forbeholdt energieffektive boliger og har ofte bedre betingelser enn vanlige huslån. Når solcelleanlegget er montert, kan du med andre ord søke banken om å gjøre ditt eksisterende huslån om til et grønt huslån. Du kan da få bedre betingelser for hele huslånet ditt.
Man kan også få noe statlig støtte når man installerer solcelleanlegg, noe du kan lese mer om lenger ned i artikkelen.
Solpaneler finnes som nevnt i to hovedkategorier: De blå platene er den mest kjente varianten, men man kan også få solpaneler utformet som takstein. Vi skal først gå gjennom fordelene og ulempene ved disse to variantene, så kommer vi inn på løsninger som er tilpasset bobil og båt.
Den mest opplagte forskjellen på de to typene er utseende. De blå solpanelene monteres på den sydvendte delen av hustaket og kan være ganske iøynefallende. Noen synes ikke dette er noe problem og kan sågar synes det er attraktivt at miljøvalget de har tatt, er synlig.
Solpaneler som er utformet som takstein, stikker seg mye mindre ut. På den sydvendte delen av taket har man solcelletakstein som lager strøm, på resten av taket har man identiske takstein, men disse lager ikke strøm.
Som nevnt er solcelletakstein noe dyrere enn de blå solpanelene. Har du tenkt å bytte ut taket ditt, kan det likevel lønne seg å gå for solcelletakstein.
Solpaneler utformet som blå plater har større effekt enn solcelletakstein. Blå solpaneler har en effekt på rundt 160 til 220 watt peak (watt peak er måleenheten for solcellens maksimale effekt under standardiserte testforhold), mens solcelletakstein har en effekt på mellom 120 og 155 watt peak.
Solcelletakstein har en forventet levetid på om lag 30-50 år, mens solpaneler har en forventet levetid på 30-40 år. Solpaneler har som oftest garanti med 25 års varighet, uavhengig av type.
Solpanelindustrien er i voldsom vekst, og det utvikles stadig nye varianter av solpaneler. Én av disse nye variantene er tynnfilmsolceller. Som navnet tilsier, er dette et solpanel utformet som en tynn film. Denne typen solcelle klistres rett og slett utenpå en vegg, et tak eller annen flate og den kan bøyes til å passe inn i ulike konturer. Denne solcellen vil derfor passe særlig godt på bobiler og båter hvor man ikke har en stor takflate å installere solpaneler på.
Denne typen solpaneler er per nå nokså dyre, man får derimot kjøpt enkle og praktiske solpanelløsninger til bobil eller båt på en rekke utstyrsbutikker. Disse løsningen kommer gjerne i en pakke bestående av ett eller to solpaneler, et 12v-batteri og utstyret du trenger for å koble disse sammen og konvertere strømmen til riktig styrke for forbruk. 12v-batterier, altså vanlige bilbatterier, er standarden for batterier som brukes til solpaneler. Mange velger å kjøpe to eller tre 12v-batterier, slik at de kan lagre en større mengde elektrisitet. Disse pakkeløsningen lar deg produsere nok elektrisitet til små husholdningsartikler.
Det å installere et solcelleanlegg kan være et stort gode for deg om det reduserer strømregningen din, men det gir også en klimagevinst for resten av samfunnet. Derfor tilbyr staten økonomisk kompensasjon for å oppfordre folk til å treffe slike tiltak. Det er det statseide foretaket Enova som står for utbetalingen av slike tilskudd. Enovas oppgave er å fatte tiltak som reduserer Norges klimautslipp og å støtte utvikling av miljøvennlig teknologi.
Enova gir et grunntilskudd på 7.500 kroner når du har installert solpaneler. Det regnes deretter ut et tillegg basert på hvor mye strøm anlegget ditt produserer (1.250 kroner per installert kW opp til 20 kW.) For et middels stort anlegg vil man få 20.000-25.000 kroner i støtte. Maksbeløpet man kan få i tilskudd, er på 32.500 kroner.
Det er viktig å være klar over at du ikke får pengetilskuddet før du installerer solpanelene. Når solcelleanlegget er ferdig montert, registrerer du det i et søknadsskjema på Enovas nettsider. I skjemaet må du bekrefte at du har oppfylt visse krav som er satt for å få støtte.
Kravene er som følger:
Når søknaden er behandlet og godkjent, får du utbetalt beløpet du har krav på.
Enova gir ikke få støtte til solpaneler montert på bobil eller båt. Støtten gis kun om solcelleanlegget er montert på en bolig og er koblet til strømnettet.
Mange lurer på om det er nok sol i Norge til at solpaneler vil lønne seg, særlig i de mørke vintermånedene. Generelt kan vi si at solforholdene i Norge er godt egnet til strømproduksjon med solceller. Norges lange, lyse sommerdøgn vil gi god strømproduksjon fra solcelleanlegg. Norges solforhold er tilsvarende solforholdene i Tyskland, et land som ligger langt fremme i bruken av solpaneler. I desember og januar, som er de mørkeste vintermånedene, vil det være noe mindre strømproduksjon fra solpanelene. Dette er fordi solen står for lavt på himmelen til å gi nok energi til panelene. Om det ligger snø på bakken, vil man se en noe større produksjon fra solpanelene. Snøen reflekterer nemlig sollyset fra bakken opp til panelene, og panelene treffes dermed av sollys fra to kilder.
Om vinteren har Norge også en fordel som mange sydligere land ikke har, nemlig de lave temperaturene. Solpaneler er mer effektive ved kalde temperaturer, og maksimal effekt oppnås ved fem minusgrader. Det er med andre ord ikke bare mulig å generere strøm via solcelleanlegg i Norge, det er faktisk gunstig.
Sør- og Østlandet er best egnet for strømproduksjon, men det er fortsatt mulig å få en gevinst fra solcellepaneler på Vestlandet og i Nord-Norge også. Kontakt en lokal montør for å få mer informasjon om forholdene i ditt område.
Å montere solpaneler på hustaket ditt er en langsiktig investering. Det kan ta opptil 20 år før du har tjent inn kostnaden ved installasjon. Du vil tjene noe på å selge strøm til strømnettet gjennom en plusskundeavtale, men det du sparer på å få en billigere strømregning, er den største økonomiske gevinsten. Ved å kartlegge hvor mye strøm husholdningen benytter, kan du installere et solcelleanlegg tilpasset ditt faktiske behov. Installerer du et veldig stort, dyrt anlegg med ambisjoner om å tjene penger som strømprodusent, kan du bli skuffet.
Et annet godt råd for å spare penger er å følge med på solcelleanleggets produksjon gjennom dagen. Solpanelene produserer mest strøm midt på dagen når solen er på sitt høyeste. Legger du bruken av energikrevende husholdningsartikler som oppvask- eller klesvaskemaskin til disse timene, er det mest å spare. Har du et lite solcelleanlegg til bobilen, er det lurt å huske å sette batteriet til lading i disse timene.
Du trenger som oftest ikke å søke kommunen du bor i, om fasadeendring når du skal montere solcelleanlegg på huset eller hytta. Hvis solpanelene har samme vinkel som hustaket, vil du antakelig ikke behøve noen søknad. Du behøver heller ikke å søke om du benytter solcelletakstein. Har du derimot flatt tak på huset ditt, bør du forhøre deg med kommunen om hvorvidt du må søke om tillatelse. Det viktigste er uansett at du tar kontakt med kommunen før du begynner på prosessen og gjør de nødvendige forundersøkelsene. Du trenger ingen spesiell tillatelse for å benytte solpaneler med batteri i bobil eller båt.
Noen kommuner har egne tilskuddsordninger for innbyggere som installerer solpaneler. Du vil ikke kunne få tilskudd fra både kommunen din og Enova. I noen tilfeller gir kommunen større tilskudd enn staten, det er derfor lurt å undersøke dette før du søker om støtte fra Enova.
