Vil du vite mer om solcelletakstein? For deg som ønsker et mer elegant og diskré solcelleanlegg, er solcelletakstein et godt alternativ. I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om ulike typer solceller, hva som er fordelene med solcelletakstein, hva prisene ligger på, og mye mer. Vil du vite hvordan du kan produsere ren og fornybar energi til hjemmet ditt? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.
Det finnes hovedsakelig to typer solceller for norske privatpersoner; solcellepaneler og integrerte solceller, også kalt solcelletakstein. Solcellepaneler blir lagt over eksisterende tak. Solcelletakstein er solceller som er integrert i selve taksteinen, og som i seg selv utgjør taket. Solcellepaneler er unektelig godt synlige, og mange anser derfor solcelletakstein som et mer elegant og diskré alternativ. Disse ser ut som svarte taksteiner, og skiller seg lite fra vanlige tak.
Solceller produserer strøm ved å konvertere sollys til energi. Dette skjer ved hjelp av noe som kalles “den fotovoltaiske effekten”. Kort fortalt: Når sollys treffer solcellen, fører dette til at elektroner beveger seg, og på dette viset dannes det strøm. En inverter, også kalt vekselretter, gjør at energien som produserer, kan brukes som strøm i boligen, eller til å bli sendt videre via strømnettet.
Solceller plasseres vanligvis på tak, men kan også monteres separat fra bygget eller på vegger. De fungerer imidlertid best der det er optimale solforhold. Når de monteres, monteres de slik at de utnytter taket best mulig hva angår vinkling og himmelretning. Sørvendte tak er som regel bedre egnet, men det betyr ikke at andre tak, selv flate tak, ikke egner seg for strømproduksjon.
Når man installerer solceller i form av solcelletakstein, må man først rive eksisterende tak og legge nytt. Dette gjør solcelletakstein til det klart dyrere alternativet. Takstein med solceller gir deg likevel et godt og langvarig tak. Dersom du har behov eller ønsker om å skifte tak uansett, er solcelletakstein et godt alternativ.
Solceller, både panel og integrerte, har lang levetid og vil produsere fornybar og lønnsom energi i mange år. Garantitiden kan variere mellom leverandører, men den ligger vanligvis på rundt 20 år. Levetiden derimot ligger på 30 år. Når det gjelder solcelletakstein, har dette taket en levetid på minst 50 år.
Ettersom det ser ut som strøm kun blir dyrere og teknologien bak solenergi utvikles raskt, er det grunn til å forvente at solcelleanlegg kun kommer til å bli mer lønnsomt med årene. Selv i dag er solcelleanlegg noe som betaler seg selv, men det tar rundt 17 år. Dette gjelder for øvrig solcellepaneler - ettersom takstein med solceller er betydelig dyrere, vil det også ta lengre tid før investeringen har betalt seg. I mellomtiden vil man imidlertid nyte lave strømutgifter, samt til og med fortjeneste de månedene man produserer mer strøm enn man trenger. Denne overskuddsstrømmen kan man nemlig selge videre ved å opprette et plusskundeforhold med strømleverandør.
Selv om solcelleanlegg er lønnsomme, klarer de ikke å dekke det fullstendige strømbehovet til en husholdning. Hvor mye som produserer avhenger av hvor man bor og årstiden. 90% av energien som produseres årlig, produseres mellom februar og november. Om sommeren, mellom mai og juli, produseres mest strøm, og da er det sannsynlig at anlegget produserer mer strøm enn man trenger.
Mange tenker at det ikke er gode nok solforhold i Norge for solceller. Dette er heldigvis ikke tilfelle. Breddegrader har unektelig noe å si for hvor optimalt anlegget fungerer, men det er solceller fungerer bra i Norge. Effekten til anlegget øker faktisk med kaldere temperaturer. Det viktigste er at taket ikke står i skygge. Dersom taket ditt er omringet av høye bygninger, trær eller fjell, kan det være at solcelleanlegg ditt ikke kommer til å produsere mye strøm.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Takstein med solceller koster omtrent mellom 4.000 og 5.000 kroner per kvadratmeter. Prisen er fullstendig, og inkludering montering. Dette er rundt 2.000 kroner mer per kvadratmeter enn det koster å legge vanlig takstein. Merk at det finnes også vanlig takstein som er dyrere enn dette dersom man velger et dyrere og finere alternativ.
Priser vil variere mellom leverandører, og du kan finne både høyere og lavere priser enn 4.000 kroner. Det er for øvrig viktig å sammenligne prisen på installeringen med solcellenes effekt ettersom det effekten som bestemmer hvor lønnsomt anlegget blir. Man burde med andre ord ikke nødvendigvis gå for det billigste alternativet dersom det betyr lavere effekt.
Solcelletakstein har tilsynelatende en noe lavere effekt enn solcellepaneler. Samtidig er integrerte solceller mer fleksible hva angår plasseringen, og man kan dekke større deler av taket med solceller enn man kan med panel.
Solenergi er det fornybare feltet det er forventet mest fremgang innen i løpet av de nærmeste årene. Etterhvert som utviklingen gir oss bedre solceller, blir de mer effektive, men også billigere. Installasjonen av anlegg vil altså mest sannsynligvis bli billigere med tiden samtidig som solcellene man får kommer til å omgjøre mer av sollyset til strøm.
I tillegg til å få langt lavere strømregninger hvert år, har du også muligheten til å selge overskuddsstrøm. For å gjøre dette, oppretter du et plusskundeforhold med din strømleverandør. Etter du har gjort dette, skjer resten automatisk, forutsatt at har en AMS-måler. En AMS-måler er en smart strømmåler som kontinuerlig registrerer strømforbruket. Produserer du mer strøm enn du trenger, sendes denne overskuddsstrømmen avgårde på strømnettet automatisk. Har du behov for mer strøm enn anlegget klarer å produserer, er byttet til strømnettet også automatisk.
Merk at strømleverandøren er ikke forpliktet til å kjøpe strøm fra deg. Du må altså høre med strømleverandøren din hvorvidt de er villig til å kjøpe overskuddsstrømmen fra deg. Husk at du kan alltid bytte strømleverandører dersom du ikke kan bli plusskunde hos nåværende leverandør. Nettselskapet derimot er forpliktet til å tilby deg en plusskundeavtale, så lenge anlegget møter visse tekniske krav. Nettselskapet kan imidlertid kreve anleggsbidrag fra deg dersom strømforsyningen krever forsterkning av strømnettet.
Det er for øvrig ikke så lurt å bygge et større anlegg enn man trenger, med håp om å tjene mye på salg av overskuddsstrøm. Det lønner seg snarere å dimensjonere anlegget etter eget behov. Prisene du får for strømmen du produserer er ikke de mest gunstige. Det ville vært mer lønnsomt å kunne lagre strømmen for senere bruk. Dette er dessverre ikke et realistisk alternativ for privatpersoner per i dag. For å spare overskuddsstrøm til når du trenger det, for eksempel fra strøm produsert om sommeren til bruk om vinteren, er det behov for batterier med stor kapasitet. Slike batterier er ekstremt dyre. Det arbeides imidlertid iherdig med å få gode nok batterier til en rimelig pris. Ettersom teknologien blir forbedret, kan det å lagre overskuddsstrøm bli et godt og tilgjengelig alternativ for folk flest.
Det er en rekke leverandører i Norge som tilbyr solceller, både panel og taksteinsolceller. Det er gjerne mest oversiktlig å anskaffe solceller gjennom strømleverandør dersom dette er mulig. Disse stiller gjerne med veiledning fra start til slutt. Solcelleleverandøren som strømleverandøren er også kvalitetssikret.
Dersom du velger å gå direkte til solcelleleverandører, pass på at du får tilbud fra flere slik at du kan sammenligne de ulike leverandørene. Se på hva som er inkludert i tilbudet, ikke bare på prisen.
Selve monteringen utføres av håndverkere. Hvis du skal ha et mindre solcelleanlegg til hytta, er dette noe man kan gjøre selv. Skal du derimot ha solenergi til primærboligen, og skal koble det til strømnettet, må dette utføres av fagpersoner. Dette er blant annet et krav for at du skal kunne bli en plusskunde. Håndverkerne som utfører arbeidet må også tilhøre et registrert firma dersom du ønsker støtte fra Enova.
Montering av solcellepanel tar ikke spesielt lang tid, vanligvis én til to dager. Taket tar ikke skade av panelene. Installering av taksteinsolceller krever at man legger nytt tak, og krever derfor en god del mer tid.
Før du setter igang med montering, må du huske på at solceller kan være søknadspliktig. Hovedregelen er at solceller er unntatt søknadsplikten til andre byggtekniske installasjoner forutsatt at “tiltaket ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, tillatelser eller annet regelverk”. Det er likevel altså kommunen som bestemmer hvorvidt solceller er søknadspliktig. Aktuelle regler vil variere etter hvor hvilken kommune du bor i. Dersom du bor i et verneverdig bygg eller område, er det ofte strengere retningslinjer for tiltak. Vær tidlig ute med å sjekke om du må søke slik at du ikke får noen uheldige overraskelser senere.
Før du hyrer inn en leverandør til å stille med solceller og montere anlegget, burde du gjøre noen undersøkelser først. Det aller første du burde gjøre er å evaluere eget strøm- og varmeforbruk gjennom året. Finn ut hvor mye energi du bruker og hvor mye du kan spare på strømutgifter med solenergi.
Neste steg er å passe på at du faktisk får noe strøm fra solcellene, altså at det faktisk er nok sol der du bor. Hvor i landet du bor, påvirker naturligvis dette, men det som er viktigere er hvorvidt store deler av boligen står i skygge. Det er vanlig å plassere inaktive solcelletaksteiner der det er skygge, som ser like ut som de andre. Dersom disse ender opp med å dekke store deler av taket, er det imidlertid lite poeng med solcelleanlegg. Det finnes en rekke nettsteder hvor du kan se kart over solforhold i Norge. Merk at slike nettsteder kun kan gi et estimat for solforhold, og det er behov for fagkompetanse for en nøyaktig vurdering.
Dersom du får en fagperson på befaring, kan de samtidig vurdere hvor optimalt taket ditt er hva angår vinkling og himmelretning. Om du velger solcellepanel fremfor integrerte solceller, kan vedkommende også fortelle deg hvor det er best å montere panelene.
Du burde også bestemme deg for hva slags type solenergi du vil benytte deg av. Du har ikke kun valget mellom ulike solceller, men du kan også velge mellom solceller og solfangere. Solfangere produserer ikke strøm - de produserer kun varme. De kan imidlertid stå for halvparten av varmtvannet i boligen samt 30 % av energibehovet.
Du kan også velge mellom ulike typer solceller. Den vanligste typen i Norge er, med god margin, silisiumsolceller, men du kan også kjøpe tynnfilm. Silisium inneholder ingen stoffer som kan skade miljø eller helse i motsetning til tynnfilm. Tynnfilm kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer avhengig av produksjonsmetode. For å forsikre deg om at dette ikke er tilfelle hvis du velger tynnfilmsolceller, forhør deg med leverandøren.
Uansett om du går for integrerte solceller eller panel, burde du ta en vurdering på taket. Dersom du velger panel, trenger du ikke å bytte taket. Det kan likevel være en ide å bytte tak før man monterer solceller dersom taket snart burde byttes uansett. Det er fullstendig mulig å fjerne panelene og montere de på et nytt taket senere, men dette betyr i grunn kun unødvendig arbeid og utgifter. Hvis taket har behov for å skiftes rimelig snart, er dette som sagt den beste omstendigheten for kjøp av solcelletakstein. Da må du uansett bytte tak, og kan like greit velge en dyrere takstein som kommer til å produsere ren, fornybar og gratis energi.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Det er en del støtte å hente inn når man utfører miljøvennlige tiltak. I tillegg til økonomisk støtte, vil boligen vil blant annet mest sannsynlig øke i verdi, og mange banker står klare med gode lånebetingelser for kunder med energieffektive boliger.
Enova er det foretaket man kan hente inn mest støtte fra. Enova er et statsforetak som har som mål å hjelpe Norge med å bli et lavutslippssamfunn. Det er underlagt Klima- og miljødepartementet, og stiller med støtte til både bedrifter og privatpersoner. Foretaket er særlig opptatt av innovasjon og utvikling av miljøvennlig teknologi. Ettersom mye av nyere, miljøvennlig teknologi er dyrt å anskaffe for både bedrifter og privatpersoner, stiller Enova med støtte for en rekke tiltak. Solenergi står helt klart på denne listen.
Privatpersoner kan få inntil 32.500 kroner i støtte for installasjon av fornybare energikilder, derunder solcelleanlegg. Dersom man velger solfanger fremfor solceller, kan man få opp til 10.000 kroner i støtte. Pengene får man ved å sende inn utgifter med faktura til Enova etter arbeidet er fullført. Oversikt over alle tiltakene som får støtte, finner du på nettsiden deres.
Flere av de større, norske bankene tilbyr såkalte “grønne boliglån” med gunstig rente. Disse er som regel aktuelle dersom man kjøper en bolig som har energimerke A eller B. Man kan også få tilgang til dette lånet dersom man oppgraderer boligen fra for eksempel energimerke C til B.
Energimerker antyder hvor energieffektive boligen er, hvorav G er dårligst og A er best. En eldre bolig med så å si inteteksisterende isolasjon vil for eksempel gjerne få et dårligere energimerke. A er det ytterst få boliger som får. Det høyeste energimerket er vanligvis forbeholdt passivhus og tilsvarende. En oppgradering av energimerket kan stamme fra å etterisolere, installering av lavenergivindu eller ved å skaffe seg fornybar, ren strøm. Solenergi øker energistandarden til boligen og dermed også energimerkningen.
I tillegg til bedre lånebetingelse, er det sannsynlig at solcelleanlegg vil øke verdien på boligen. Dette gir deg mulighet til å selge boligen til en bedre pris, men også til å refinansiere lånet. Refinansiering på grunn av økt verdi vil kunne gi deg lavere renter.
Norge er et kaldt land med mye vær, snø samt korte dager visse deler av året. Landet vårt er ikke akkurat verdenskjent for lange perioder med solskinn. Det er derfor ikke så rart at mange antar at norske solforhold ikke er tilstrekkelige for å drive med solenergi i landet. Der tar de imidlertid feil!
Sant nok varierer det hvor godt solcelleanlegg fungerer på landsbasis. Lokale forhold er vel så viktig som hvor du bor i landet, faktisk viktigere. Skydekke og skygge skapt av nærliggende bygninger, trær og åser vil avgjøre hvorvidt solenergi er et godt alternativ for hjemmet ditt. Solforholdene er, ikke overraskende, best på Sør- og Østlandet. Solceller fungerer likevel bra i store deler av landet. Den velkjente norske kulden og snø forsterker faktisk effekten til solcellene, noe som betyr at så lenge det skinner sol på taket, kan solceller produsere strøm til din husholdning.
SINTEF har forsket på solceller i Norge og har oppdaget at for hver grad temperaturen stiger, minskes effekten til solceller med 0,3 %. Etter forsøket konkluderte SINTEF med at kulde og sol i kombinasjon gir de beste forholdene for strømproduksjon. I tillegg til dette får man mer ut av sollyset når det er snø ute ettersom lyset reflekteres av snøen. Solen står imidlertid så lavt på himmelen at man ikke burde forvente stor strømproduksjon mellom november og februar. En kald og solrik dag i mars vil derimot gi optimale forhold for strømproduksjon.
I Norge vil mesteparten av energien produseres mellom februar og november, og det vil produseres lite strøm i vintermånedene på grunn av korte dager og lav sol. Om sommeren derimot er det gode muligheter for å være selvforsynt med strøm fra solcelleanlegget samt at man produserer nok til å selge overskuddsstrøm.
Selv om det er tilstrekkelig med sollys i Norge, er det fortsatt ikke mulig å være selvforsynt med strøm per i dag. Dette gjelder ikke bare Norge, men alle land, selv de mest solrike. Dette er fordi solenergi fortsatt har et stykke å gå hva angår effektivitet. Verdens beste solcelle konverterer ca. 46 % av sollys til strøm, men dette er ikke en type som er tilgjengelig for privatpersoner. De vanligste solcellene konverterer rundt 15-20%.
Det antas at solenergi er den fornybare energikilden som kommer til å vokse raskest de neste årene. Prosentandelen vil vokse etterhvert som det blir gjort teknologiske fremskritt. Med årene kommer vi til å se bedre og rimeligere solceller, og det er å forvente at solceller blir stadig mer utbredt. Til å begynne med var det i stor grad kun hytter som ikke var tilknyttet strømnettet som hadde benyttet solceller. I dag finner man solceller over hele landet, i storbyer så vel som på landet.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Installering av solceller, begge varianter, er unektelig kostbart. Heldigvis har solcelleanlegget lite behov for vedlikehold og vil vare i mange år. Eventuelle feil eller mangler vil som regel la seg vise i løpet av det første året, og det kan derfor være greit med en sjekk etter ett år. Det kan også bli behov for å bytte vekselsretteren én gang i løpet av anleggets levetid. Utover dette er det lite behov for vedlikehold. Vanlig regn er som regel nok for å holde solcellene rene, og når de dekkes av snø, er dette som regel på den tiden av året der det produseres lite strøm uansett. De tåler for øvrig også godt med vekt, og man trenger ikke bekymre seg for tung snø mer enn man gjør med et vanlig tak.
Produksjonen av strøm fra sollys er utslippsfri og fornybar. Det skal likevel sies at solceller er ikke fullstendig utslippsfrie ettersom det krever energi for å produsere dem. Samtidig som solceller skaper utslipp i produksjonsfasen, vil hver solcelle ha produsert samme mengde energi som det tok å produsere den, i løpet av kun to år.
Fremskritt innen solenergi skjer fort. Om taket ditt fortsatt har noen gode år igjen før det bør byttes, kan det med andre ord lønne seg å vente noen år til solceller er både bedre og rimeligere. De vil også mest sannsynlig være enda mer lønnsomme gitt stadig stigende strømpriser. Om noen år vil vi også kanskje ha gode og rimelige batteri som kan spare overskuddsstrøm fra sommeren til bruk om vinteren, når strømprisene er høye og det produseres lite strøm. Plusskundeavtalen er gunstig for å få noe tilbake for strømmen man ikke får brukt selv, men den er ikke spesielt lønnsom. Per i dag lønner det seg å dimensjonere solcelleanlegget for eget behov. Dersom det blir mulig å spare strøm til vintermånedene uten å tømme lommeboken på et batteri, vil det kunne spare mange en del penger.
Gjør smarte boligvalg