Vil du vite mer om solceller? Fornybar energi er i vinden som aldri før, og solenergi er noe av det reneste vi har. I denne guiden forteller vi deg alt du trenger å vite for å kunne vurdere om solceller er noe for deg. Alt fra priser, hvilke typer solceller som er tilgjengelige på markedet, og hvordan du kan finansiere prosjektet ditt. Kunne du tenke deg å produsere din egen strøm og i tillegg selge overskuddsstrøm tilbake til strømselskapene? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.

Hva er egentlig solceller?

Solceller omdanner energien fra sollyset til ren elektrisitet, og er rett og slett en snarvei til solens energi. For å forklare hvordan dette fungerer må vi først forklare hvordan en solcelle er bygget opp. De aller fleste solceller som lages i dag lages av silisium, et grunnstoff som danner krystaller, og har fire elektroner i det ytterste skallet.

En solcelle består av to plater med silisium som er plassert oppå hverandre. Den øverste platen er såkalt n-dopet, som vil si at noen av silisiumatomene er byttet ut med fosfor, som har fem atomer i det ytterste skallet. Den nederste platen er p-dopet, som vil si at noen av silisiumatomene er byttet ut med boratomer, som har tre atomer i det ytterste skallet.

Når disse platene legges oppå hverandre, vil elektroner fra den øverste platen fylle tomrommene i den nederste platen. Dette fører til at den øverste platen blir positivt ladet, og den nederste blir negativt ladet. Mellom disse platene vil det dermed oppstå et elektrisk felt.

Solstrålene inneholder fotoner, og når disse treffer området mellom platene kan det slå løs et elektron som befinner seg i det elektriske feltet. Elektronet blir tvunget til den platen som er positivt ladet, og når dette skjer mange nok ganger fører det til et overskudd av elektroner. På grunn av det elektriske feltet mellom platene kan de ikke bevege seg ned til den nederste platen.

Ved hjelp av en ledning som kobles mellom den øverste og den nederste platen skapes det en krets for elektronene mellom platene, og elektroner som beveger seg gjennom denne kretsen genererer altså elektrisitet.

Hvordan fungerer et solcellepanel? 

Et solcellepanel består av flere seriekoblede solceller, som videre kan parallellkobles til flere solcellepaneler. For at strømmen skal gå fra panelet til batteriet, og ikke omvendt, må det være minst 30 solceller i panelet. Dette sikrer høy nok spenning.

Virkningsgraden viser til hvor mye av den tilførte energien fra solen som kommer ut som elektrisk effekt. Altså hvor mye av solinnstrålingen som ender opp som produsert strøm. Selv om to solcellepaneler er like store kan de ha ulik virkningsgrad. Et silisium-panel vil vanligvis ha en virkningsgrad på 16 - 20 prosent i praksis.

Er solceller noe for deg?

Det er tre hovedårsaker til at privatpersoner ønsker å investere i solceller: et ønske om å produsere egen strøm, en interesse i ny, grønn teknologi, og ambisjoner om å bli plusskunde og selge grønn strøm tilbake til strømnettet. 

Solceller vil vanligvis være en lønnsom investering, men det er spesielt to ting du må passe på:

Du må ha nok lys. Dersom du ikke klarer å opprettholde strømproduksjonen på grunn av for eksempel mye skygge over panelet eller mørketid, risikerer du at kostnadene for å sette opp anlegget blir høyere enn innsparingene. 

Du må koble deg til strømnettet med et godkjent solcelleanlegg. Hvis ikke vil du ikke kvalifisere til de tilgjengelige støtteordningene, og du kan heller ikke selge overskuddsstrøm.

Pris for solceller

Kjøp og montering av solcellepaneler koster vanligvis mellom 150.000 - 250.000 kroner.

Takstein med solceller koster vanligvis rundt 4.000 kroner per kvadratmeter.

Vanligvis vil prisen for monteringen være bakt inn i prisen for selve solcelleanlegget, da du ikke har lov til å installere dette på egen hånd. Totalprisen for å installere solceller varierer altså en god del, og er avhengig av både størrelsen på anlegget, montasjekostnader og hvor mye elektrisk arbeid som må gjøres. 

Kostnadene for solcellepanelene kan variere mye avhengig av hvilken type du velger. Eksempelvis er monokrystallinske solceller sorte, ensfargede paneler, og den mest effektive typen. Polykrystallinske har blå sjatteringer, og har en litt lavere virkningsgrad, men de er også rimeligere i innkjøp.

Kostnader for montering er avhengig av hvilken type tak du har, samt høyde, vinkler og adkomst. Jo lengre tid monteringen tar, jo dyrere blir det. Se derfor til at du har gjort ditt for at fagfolkene har god tilgang til eiendommen og taket.

Kostnader for elektrisk arbeid kan også utgjøre en betydelig del av de totale kostnadene. Solcelleanlegget må kobles til nettet og godkjennes for bruk av en autorisert elektriker.

Vedlikeholdskostnader

Selv om solcelleanlegget er tilnærmet vedlikeholdsfritt, må du regne med at enkelte deler må byttes i løpet av anleggets levetid. De fleste leverandører i Norge har en produksjonsgaranti på 25 år, som vil si at de garanterer at anlegget produserer strøm i 25 år. I løpet av denne tiden kan du budsjettere med to bytter av inverter, eller rundt 10.000 kroner, for å være på den sikre siden.

Av annet vedlikehold vil det i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig med en visuell inspeksjon, i hovedsak på vårparten for å se til at ingenting har blitt skadet i løpet av vinteren. Hvis du ønsker det kan du inngå en serviceavtale med leverandøren din slik at du slipper å tenke på dette selv.

Finansieringsmuligheter

Det kan fort bli snakk om relativt store summer når du skal investere i solceller, og for mange av oss er ikke dette penger vi bare har liggende på konto. Selv om du vil få igjen investeringen din på sikt, er det fortsatt en større sum som må ut av konto når anlegget kjøpes inn og monteres. 

Dersom du ikke har spart opp kapital på forhånd, finnes det et par muligheter:

Refinansiering av boliglånet. Dette er kanskje et av de tryggeste alternativene for deg som allerede eier egen bolig og ønsker å oppgradere. Flere banker tilbyr nå også såkalt Grønt Boliglån med ekstra gunstige betingelser. Dette gjelder for eksempel Sparebank1 og DNB.

Sollån og miljølån. Dette er et nyere tilbud fra en håndfull banker, som gir deg bedre lånebetingelser når du velger miljøvennlige løsninger til din bolig.

Solcelleanlegg på avbetaling. Flere leverandører av solcelleanlegg tilbyr levering og montering på avbetaling. Det vil si at du betaler en månedlig sum over flere år frem til anlegget er nedbetalt. Dersom du vurderer dette alternativet er det viktig at du leser vilkårene svært nøye, da avbetaling ofte innebærer høye gebyrer. 

Hva som er det beste alternativet for deg er avhengig av personlig økonomi og budsjett. Vi anbefaler at du tar deg tid til å regne på hva som blir mest lønnsomt ut ifra investeringskostnader og forventet inntjening på anlegget.

Ulike typer og varianter

Solceller kan i utgangspunktet monteres både vannrett og loddrett, noe som er praktisk i de delene av landet der solen gjerne står litt lavere, eller på bygg som er veldig høye. Når det kommer til solcellepanel på boliger er det i hovedsak to typer å velge mellom, nemlig solcellepanel, og takstein med solceller. 

Solcellepanel

Solcellepaneler er den tradisjonelle utgaven, og monteres over det eksisterende taket. Taksteinen under solcellepanelet vil dermed beskyttes mot vær, vind og slitasje. Et annet alternativ er å montere solcellepanelene slik at de fremstår som en integrert del av taket eller veggen. Da fjernes helt enkelt deler av taket eller fasaden, og erstattes med solcellepaneler.  

Dersom du er i ferd med å bygge ny bolig, og takstein med solceller er i dyreste laget, kan dette være et veldig godt alternativ. Du slipper da å legge takstein på de stedene der du skal ha solcellepanel

Takstein med solceller

Som tidligere nevnt er takstein med solceller et dyrt alternativ, men det er også svært populært på nybygg. Med solcelletakstein blir solcellepanelet kamuflert inn i taket, og siden du slipper å legge vanlig tak i tillegg er dette veldig ideelt dersom du bygger nytt hus eller nytt tak.

Et helt tak med solcelletakstein kan fort dekke opp til 10.000 kWh av det årlige forbruket, og du kan dermed fort tjene inn igjen utgiftene du har hatt. Dessuten vil solcelletakstein i herdet sikkerhetsglass kunne fungere som taktekke i over 50 år, så det er absolutt snakk om en langsiktig investering.

Fordeler og ulemper med solceller

Det finnes både fordeler og ulemper med solceller i private husholdninger. Her ser vi på noen av disse.

Fordeler:

• Det er en langsiktig investering som vil gjøre at du sparer penger over tid. 
• Solen er en fornybar energikilde, og du bidrar dermed til å ta vare på miljøet.
• Det kan være med på å øke verdien på boligen din, da solcellepaneler på for eksempel taket vil regnes som en oppgradering og forbedring.
• Solceller krever lite vedlikehold. Det er svært få slitedeler eller bevegelige deler. Det viktigste er å passe på at det ikke blir liggende rusk og rask på solcellene dersom det har vært mye vind eller uvær. 
• Solcellepanelene er selvvaskende de første 12-13 årene, men du kan godt spyle dem dersom de er veldig støvete og skitne.
• Du kan inngå en avtale med strømselskapet ditt om å selge overskuddsstrømmen din videre i strømnettet.
• Det er lett å installere, og du finner mange godkjente leverandører i Norge.
• Dersom solcellene integreres i bygningen kan de erstatte deler av fasaden eller taket.
• Solcellepaneler øker energimerkingen til eiendommen din, noe som kan være lønnsomt dersom du skal selge.
• Sammenlignet med andre elektriske installasjoner er det ingen ekstra risiko for brann forbundet med solcelleanlegg. Dersom anlegget monteres og installeres av sertifiserte montører har du i utgangspunktet ingenting å bekymre deg for.
  

Ulemper:

• Sollys er uforutsigbart og ikke alltid tilgjengelig, så du vil ikke få en jevn strøm av energi.
• Vi får ikke fanget opp hele potensiale til solenergien i solcellene. Bare 15 - 20 prosent av det tilgjengelige sollyset blir omdannet til strøm i kommersielle solceller.
• Solcelleanlegg krever en god del plass for å være effektive, og dette kan påvirke naturen og miljøet i det aktuelle området. Dersom du har anlegget på taket ditt er imidlertid denne påvirkningen minimal.
• Mange mener at solceller på boligen er skjemmende dersom det ikke er snakk om bygningsintegrerte solceller.
• Det er kostbart, og for mange kan det svi godt i lommeboken når anlegget skal kjøpes og monteres.

Er det egentlig miljøvennlig?

Det er liten tvil om at solceller også er en belastning for miljøet. Spørsmålet er om denne belastningen er større enn miljøgevinsten. Det er nemlig en utbredt myte at solcellepaneler ikke er miljøvennlig på grunn av materialet og energien som brukes i produksjonen. 

Beregninger over flere år viser imidlertid at energien som brukes for å produsere solceller er inntjent etter to års bruk. I tillegg består solcellepaneler primært av glass, aluminum og silisium. Ressurser som er lett tilgjengelig, ikke helseskadelig, og ikke utgjør en stor belastning på miljøet. I Norge er det flere produsenter som lager solceller, og ved å benytte deg av Norske produsenter sparer du også miljøet med hensyn til fraktkostnader. 

Det som er viktig å huske på er at solcellepaneler er regnet som farlig avfall, og skal håndteres på en forsvarlig måte når tiden er moden for å kaste anlegget. I Norge har vi heldigvis gode systemer som skal sikre trygg og miljøvennlig håndtering av elektrisk avfall.

Aktuelle støtteordninger

Hensikten med støtteordningene er å hjelpe både privatpersoner og bedrifter med å gjennomføre tiltak for å gjøre boliger og andre bygg mer bærekraftige. I denne artikkelen kommer vi til å fokusere på de støtteordningene som er tilgjengelig for privatpersoner.

Etterhvert som salget av solceller øker, vil også støtten fases mer og mer ut, så dersom du vurderer å installere solceller kan det nok lønne seg å gjøre det før, heller enn senere. 

Enovatilskuddet

Enova gir inntil 32.500 kroner til privatpersoner som produserer egen strøm med fornybare energikilder som sol eller vind. Dette gjelder uansett om det er fritidsbolig eller helårsbolig, om du installerer i gammel bolig eller bygger nytt, men det er viktig at det er du som privatperson som både starter, gjennomfører og betaler for tiltaket. 

Selve installasjonen har en fast støttesats på 7.500 kroner. Fra og med 1. juli 2021 ble den faste støttesatsen redusert fra 10.000 kroner til 7.500 kroner.

Resten av støtten avhenger av kapasiteten til anlegget, med 1.250 kroner per kW installert effekt, helt opp til 20 kW. Du kan altså få totalt 32.500 kroner i støtte.

For å søke om støtte fra Enova må du registrere kostnadene i Enovas tilskuddsportal, men husk at dette er en engangsstønad. Det vil si at dersom du ønsker å bygge ut anlegget med flere paneler på et senere tidspunkt, kan du ikke søke om mer støtte. Pengene kan du velge å få utbetalt sammen med skatteoppgjøret ditt, eller direkte til deg når saken er ferdig behandlet.

Kommunale støtteordninger

I tillegg til Enovatilskuddet er det enkelte kommuner i Norge som har egne økonomiske støtteordninger knyttet til fornybar energi. Kontakt gjerne kommunen din for å forhøre deg om hva som gjelder, men husk at du mest sannsynlig vil måtte velge mellom Enovatilskuddet og den lokale støtteordningen i din kommunen. Pass på at du velger den som er mest lønnsom for deg.

Dersom du skal montere solceller på tomannsbolig eller rekkehus burde du uansett kontakte kommunen din i forkant for å være sikker på at du ikke trenger å søke om tillatelse. For eneboliger trenger du imidlertid ikke tillatelse fra kommunen.

Solforholdene i Norge er kanskje bedre enn du tror

Solen er en helt overlegen energikilde, og sender 15.000 ganger mer energi til jorden enn det vi forbruker. Det er dessverre en veldig utbredt myte at Norge har for lite sol til at solceller er effektivt, for selv her gir solen 1.500 ganger mer energi enn det vi forbruker.

Vi har selvsagt mindre sol enn mange andre land, spesielt gjelder dette middelhavslandene som ligger på en helt annen breddegrad. Flere steder i Norge har imidlertid nesten like god solinnstråling som enkelte byer i Tyskland, der solcelleanlegg er svært utbredt.

Dessuten er det slik at det ikke er solstrålene i seg selv som produserer energi, men selve lyset. Det vil si at selv om det er overskyet og kaldt ute, vil solcellene fortsatt produsere strøm. Selv med et tynt lag snø over solcellene vil anlegget fortsette å produsere elektrisitet, men vi anbefaler at du fjerner snøen dersom det kommer mye, slik at du opprettholder produksjonen av strøm. Bare pass på at du ikke skader solcellene i prosessen! Vanligvis vil snøen skli av solcellene av seg selv, da de er veldig glatte.

Solceller yter godt i kulden

Det er faktisk slik at solcelleanlegg er mer effektive ved lave temperaturer, enn ved høye temperaturer. Når det er minus fem grader vil solcellene yte maksimalt, mens effekten synker helt til 65 prosent dersom temperaturen overstiger 25 plussgrader.

Det er dermed ikke gitt at det er de varmeste sommerdagene på Østlandet som gir den beste ytelsen. En kald og solrik vårdag på Svalbard kan vise seg å være mer effektivt, spesielt dersom man også tar høyde for at solen reflekteres fra snøen.

Et viktig poeng her er imidlertid at solceller produserer mindre strøm mellom november og februar. Grunnen til dette er at solen står veldig lavt på himmelen i denne perioden. Den største delen av strømproduksjonen vil skje mellom mai og juli, når solen står aller høyest.

Hvor mye av strømforbruket kan du dekke i Norge?

Solceller kan erstatte rundt 15-25 prosent av strømforbruket i norske husholdninger, men det er viktig å understreke at det kan være til dels store lokale forskjeller her. Nye boliger vil for eksempel ha mindre energibehov enn eldre bygninger.

I alle tilfeller er det ikke slik at solceller ikke er egnet for det norske klimaet, selv om utbyttet vil variere litt fra landsdel til landsdel. Oslo kommune har utviklet et eget solkart for Oslo som viser hvor mye solenergi du kan produsere på en gitt adresse, noe som er et svært nyttig verktøy som forhåpentligvis også blir tilgjengelig for resten av landet på sikt.

Gode råd til slutt

Kartlegg strømbehovet ditt. Se om du kan få oversikt over hvor mye strøm du bruker i løpet av de ulike månedene og årstidene. Se også på behovet for oppvarming.

Undersøk om forholdene ligger til rette. Har du tilgjengelig arealer for solceller? Både himmelretning, vinkel og skygge er viktige ting du må tenke over.

Sjekk om kommunen din har et solkart. Et solkart viser hvor mye strøm som kan produseres ved hjelp av solenergi på en gitt adresse. Det finnes flere aktører som har solkart på nettsidene sine. Da kan du søke opp din egen adresse, og få en konkret beregning av om solceller lønner seg for ditt tak.

Bruk sertifiserte fagfolk. Solcellepaneler skal alltid monteres av sertifiserte fagfolk. For å forsikre deg om at leverandøren din har de nødvendige tillatelsene, kan du sjekke om de er registrert i elvirksomhetsregisteret. Dette er et register over alle virksomheter som har tillatelse til å gjøre elektrisk arbeid i Norge.

Selg overskuddsstrømmen videre. Du kommer tidvis til å produsere mer strøm enn du klarer å bruke selv, for eksempel om du er bortreist på ferie eller du har en svært varm sommer. Dersom du selger overskuddsstrømmen ut til strømnettet kan du faktisk tjene penger på dette. 

I teorien kan du lagre overskuddsstrøm. Dette er for eksempel ikke helt uvanlig dersom man har solcellepanel på hytta eller annen fritidsbolig. Batterier for å lagre overskuddsstrøm er imidlertid dyrt, og det vil i de fleste tilfeller ikke lønne seg for privatpersoner. 

Benytt deg av tilgjengelige støtteordninger. Enovatilskuddet er det mest åpenbare, men sjekk også om kommunen din har egne støtteordninger for privatpersoner som vil benytte fornybare energikilder. Husk at Enovas støtteordning vanligvis ikke kan kombineres med andre støtteordninger.

Få tilbud fra flere leverandører. En god tommelfingerregel er å kontakte minst tre ulike aktuelle leverandører for å få et pristilbud. På den måten får du et godt sammenligningsgrunnlag.