boligsmart
Søk
Vil du vite mer om solcellepanel til hus? I denne guiden forteller vi deg alt du trenger å vite om solcellepanel, solcelletakstein og solcellebelegningsstein, inkludert hva du kan få i økonomisk støtte fra Enova, hvordan du planlegger og gjennomfører prosjektet, hvordan du kan bidra til et grønnere nabolag med å bli plusskunde og selge strømmen du ikke bruker selv, og mye mer. Følg våre råd, og unngå de vanligste feilene.
Hva er egentlig solcellepanel? Solceller omdanner lysenergi til elektrisk strøm. Det har vært flere gjennombrudd i solcelleteknologi det siste tiåret: I 2012 lyktes man med å utnytte det lavenergiske infrarøde lyset ved hjelp av oksygen, noe som kan øke effektiviteten til rekordhøye 40 prosent, uten å skifte ut eksisterende panel. Samme år greide man å skape fotoner fra blått lys ved hjelp av organiske halvledere, og nå har tosidige solcellepanel kommet, noe som produserer en tredjedel mer energi.
Så raskt som solcelleteknologien utvikles, ligger fortsatt effekten på solceller som er tilgjengelige for privatpersoner på rundt 20 prosent. Framtidens panel bruker nok organiske solceller eller hybridsolceller, fordi de er langt billigere å produsere enn tradisjonelle silisiumbaserte solcellepanel. Det som fortsatt er mest fordyrende, er monteringsarbeidet.
Men er energiproduksjonen fra solceller virkelig så grønn, det vil si miljøvennlig, som “alle” vil ha det til? Det er et spørsmål mange vil stille seg når de står foran avgjørelsen om denne omfattende investeringen, og svaret er i utgangspunktet ja. Forskning viser at selv om strømproduksjonsflatene under solceller i snitt har fem grader lavere overflatetemperatur, og dermed kan skade plantelivet nedenfor, gjør skyggen fra solcellepanelflaten det mulig å dyrke planter der som ikke tåler direkte sollys, noe som dermed kan redusere vannforbruket.
Man bør dog også ha i mente at solcellepanel ikke er miljømessig gratis: Energikostnaden for å produsere panelet tilsvarer 3–13 prosent av solcellepanelets livstidsproduksjon av elektrisk energi. Men fotovoltaisk energiproduksjon har høyere ytelse enn for eksempel kull; produksjonen i seg selv er fullstendig utslippsfri, og energitilbakebetalingstiden er på kun to–fire år for silisiumsolceller.
I denne artikkelen finner du all nødvendig informasjon til å begynne prosessen med å anskaffe produksjonsanlegg for solcellestrøm til boligen din: Hva du bør være oppmerksom på, hva du kan gjøre selv, hvilke regler som gjelder, hva du kan forvente av kostnader, og hvilke begrensninger og muligheter et slikt anlegg gir deg.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Solcelletak til vanlige hus ligger på mellom 150.000 og 250.000 kroner. Et lite anlegg på åtte plater kan produsere rundt 3 kWh årlig (kilowattimer, 1 kWh = 1.000 Wh), og energiproduksjonen skaleres lineært. Solcelletakstein kan dekke hele taket – med mulighet for inaktive taksteiner på sidene med lite sol – og gir deg rundt 10.000 kWh i året. Dessuten er solcellebelegningsstein nå et alternativ, laget av ellers uresirkulerbar plast.
Det første du bør vurdere, er avklare hvor mye strøm du bruker. Årsforbruk er her ikke den eneste faktoren; dersom du for eksempel vurderer solcellepanel til hytta, og du bruker den mest i perioder med lite sol, kan vindkraftproduksjon være et bedre alternativ. Brukes hytta mye i perioder med sol, finn ut hva forbruket er i perioden og beregn størrelsen på anlegget ut fra det.
Videre må du bestemme deg for hvor stort areal du vil avse. SSBs tall viser at gjennomsnittshusstanden brukte 16.623 kWh, altså cirka 1.385 kWh per måned. Her i Norge gir sola 700–1000 kWh/m² energi. Et større solcelletak på 30 panel produserer rundt 10.000 kWh per år og kan dekke rundt ⁶⁄₁₀ av energibehovet ditt.
Til slutt må du avgjøre hvilken type solcellepanel du vil installere. Vanlige solcelletakpanel er det billigste alternativet med en kvadratmeterpris på rundt 2.500 kroner og inntil 4.000 kroner per kvadratmeter Solcelletakstein koster minst en tusenlapp mer per kvadratmeter enn panel og havner derfor i det øvre prissjiktet; og solcellebelegningsstein ligger på mellom 4.000 og 5.000 kroner per kvadratmeter.
Hvordan går man fram i hele denne prosessen? Det er snakk om en forholdsvis stor investering, så du bør bruke like mye tid på dette som du hadde gjort hvis du skulle renovere kjøkken eller bad – en investering som koster omtrent det samme. Hvis du ikke ønsker å binde deg til den store kostnaden, har du også mulighet til å leiefinansiere et anlegg, såkalt leasing av solcelleanlegg. For å få installert et anlegg som produserer 10.000 kWh årlig, må man regne med rundt 40 plater. Hele installasjonen tar rundt ei uke.
Bygger du til hytte eller enebolig? Vurder først om du skal ha kun solvarmeanlegg for å dekke energibehovet til oppvarming av varmtvannet og eventuell vannbåren varme, eller om du vil dekke mest mulig av husets energibehov. Du kan undersøke strømregningene dine via profilen hos strømleverandøren din, der du kan få et inntrykk av hvordan normalåret ditt ser ut. Lenger ned kan du også lese mer om norske solforhold.
Montering er en stor del av kostnaden med solcelletak, så hva gjelder pris per kvadratmeter, er det mer lønnsomt å dekke større flater. Taktypen din har også betydning: Et skråtak bør være sørvendt for å få best effekt og gir større energiutnyttelse når sola står på det høyeste enn hva flate tak gjør; flate tak kan derimot utnytte mer av dagslyset.
Svært bratte tak kan fordyre prosessen, mens flate tak koster mer i festemateriell og monteringstid. Skal du skifte tak på huset, kan det være en god idé å investere i solcelletakstein; den ekstra kostnaden for denne typen solceller dekkes i stor grad inn av den innsparte kostnaden på ordinær takstein. Hvis du ikke vil legge på tak, er veggmontering et alternativ, og skal du legge belegningsstein, kan 20 m² dekke strømbehovet ditt.
Hvis du har takstein, monteres panelene på samme måte som en takstige eller snøfanger: Man lager et snitt i taksteinene for å få plass til brakettene; brakettene festes i undertaket og til disse monteres skinner som panelene monteres på. Hvis du har trapesplatetak, kan du være heldig; disse taktypene er oftest veldig enkle å montere solceller på, da man kan feste platene direkte i taket. (Noen trapesplatetak krever likevel montering i undertak. Med bølgeblikktak fester man en bolt i konstruksjonen, og skinnene festes til denne.)
Hvis du har flatt tak, er montering enkelt: Panelene legges på stativ som gjerne veies ned med betongheller. Panelene monteres øst- og vestvendt, eventuelt òg sørvendt, og vinkles 10 til 20 grader for å kunne fange opp sol uten å være for værutsatt. Hvis du har torv- eller skifertak, er takmontert solcellepanel vanligvis umulig. Da kan du heller vurdere solcellevegg eller solcellebelegningsstein. Hvis du har eternittplatetak, kan det være lurt å vente til taket må skiftes ut. Eternitt inneholder asbest, og asbestsanering krever egne tiltak grunnet kreftfare. Arbeidstilsynet har nyttig informasjon om dette.
Hvis du vil bli plusskunde hos strømselskapet ditt, noe som lar deg selge den overskytende produksjonen din, må du kobles opp til strømnettet og bli godkjent for bruk. Det kan også være at du må få montert en skilletransformator. I begge tilfellene må du uansett ha en godkjent elektriker til å ferdigstille anlegget ditt.
I den oppdaterte forskriften NEK 400:2018 (en revisjon av den tidligere NEK 400-7-712) reguleres alt som gjelder solcellepanel: monteringskrav, merkingskrav, plasseringskrav, frakoblingsutstyr. Siden solcelleanlegget blir del av den elektriske installasjonen i bygget, kreves godkjent montør. Du kan lese mer om dette på Elsikkerhetsportalen.no.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Heldigvis har staten solide tilskuddsordninger for å støtte overgangen til grønn energi. For de fleste står det mellom enten kommunal støtte eller støtte gjennom Enova, så undersøk i kommunen din og finn ut hva som lønner seg mest for deg. Som med de fleste slike tjenester sender du inn søknaden på nett.
Gjennom Enova kan du få dekt inntil 35 prosent av investeringene dine, men vær oppmerksom på at du kun får tilskudd én gang per anlegg; dersom du bygger ut anlegget på et senere tidspunkt, kan du ikke søke om mer tilskudd. Fra 2. oktober 2023 ble beløpene i støtteordningen fra Enova endret, og det er disse tallene som presenteres i regnestykket her, som nå er gjeldene:
Minste stønad (1 kW): 7.500 + 1.250 = 8.750 kroner
Høyeste stønad (20 kW): 7.500 + 25.000 = 32.500 kroner
Kort forklart: Grunnpris for produksjonsanlegg + Tilleggsstønad per kW (inntil 20 kW) = Engangsutbetaling fra Enova
Hvis man kombinerer solcelleinstallasjonen med andre energitiltak, kan man få utbetalt mer støtte. Dette kan være for eksempel solfangere, altså anlegg som egner seg til å dekke energibehovet til vannbåren varme og varmtvann. Her òg kan du få utbetalt både et engangsbeløp for installasjonen pluss et beløp per enhet – her per kvadratmeter.
Minste stønad (1 m²): 5.000 + 200 = 5.200 kroner
Høyeste stønad (25 m²): 5.000 + 5.000 = 10.000 kroner
Kort forklart: Grunnpris for produksjonsanlegg + Tilleggsstønad per m² (inntil 25 m²) = Engangsutbetaling fra Enova
I tillegg til dette kan man få ekstra utbetaling dersom man kombinerer installasjonen med flere energitiltak:
Hvis du ønsker å søke om statsstøtte fra Enova, kan du benytte søknadsskjemaet på hjemmesiden deres.
Mange kommuner kan også tilby støtteordninger, blant annet gjennom Innovasjon Norge. Dersom du er gårdbruker, kan det være store beløp å hente her, og kriteriene er forholdsvis enkle å forholde seg til. På tilsvarende måte som med privatpersoner og Enova, tilbyr Innovasjon Norge et landbruksrettet bioenergiprogram, som også kan støtte nyinvesteringer i solcelle- og solfangeranlegg som integreres i et biobrenselanlegg.
Hvis du gjør nyinvesteringer til næringsformål eller bolighus på gårdsbruk, kan du få følgende stønader:
I tillegg kan du få støtte til å investere i varmegjenvinnings- og solanlegg som del av fyringsanlegget til gårdens bolighus.
Støtten fordeler seg slik:
Hvordan er geografien og topografien der du bor? Befinner du deg inntil fjellet på sørsida av en dal, er neppe solenergi det rette alternativet for deg. Hvis du bor i Nord-Norge, må du ta hensyn til mørketida, men til gjengjeld har du midnattsol sommerstid, så heldekkende soltak kan kanskje være et godt alternativ hvis du først skal investere i hele taket. Men husk at når du befinner deg så langt nord som Nordkapp, er energien fra sola betydelig lavere enn lenger sør i landet: Det ene er at der er mørketid fra 20. november til 22. januar (men midnattsol 14. mai til 29. juli), men med en solvinkel ved vårjevndøgn på 19,4 grader mot for eksempel Lindesnes sine 32,2 grader, blir energiutbyttet mye lavere – skjønt, det kjølige været i Norge er gunstig for solcellepanelenes effektivitet, så det er en fordel!
Det finnes flere aktører som har digitale solkart på nettsidene sine. Disse solkartene lar deg undersøke hvilke muligheter du har på adressen din. Digitale kartdata vurderer hvor stort areal og hvor stor effekt du kan regne med å få, som gir deg en pekepinn på hva du kan vente deg av resultat. Dette er selvsagt bare veiledende; endelig pris får du etter befaring.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Det viktigste å huske i prosessen med å gjøre et privat grønt skifte, er å ta seg god tid. Prosjekt som kan komme opp i et par hundre tusen kroner, er ikke noe man gjennomfører i ei håndvending. Det er selvsagt lettere å få gjort arbeid som dette på sommeren, så bruk høsten og vinteren til å planlegge prosjektet og finne gode håndverkere og/eller entreprenører. Prismessig lønner det seg vanligvis å planlegge prosjektet selv, men du sparer mye dyrebar tid på å avtale en pakke hos en totalleverandør.
Det kan òg være lurt å tråle nettsider om teknologiske og vitenskapelige utviklinger. Teknisk ukeblad er et godt norsk tidsskrift som dekker både nasjonale og internasjonale tendenser. Phys.org dekker utviklinger innen fysikk, så som denne artikkelen om å fange blå fotoner, og SciTechDaily dekker generelle naturvitenskapelige utviklinger.
Engineering & Technology dekker mye av TUs virke, men internasjonalt. Norsk solenergiforening gir forkjemperperspektivet. NTNU er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og har ei liste med solcelleeksperter man kan følge. Elsikkerhetsportalen gir oppdatert informasjon på vegne av Elsikkerhet Norge AS.
Solceller er ei investering som varer ei halv livstid. Moderne teknologiske framskritt har gjort at det som én gang var en teknologi for de spesielt interesserte, nå er blitt et glimrende alternativ for såvel eneboligeiere som andelseiere i borettslag – noen solcellepanel montert på verandaveggen kan faktisk dekke store deler av energibehovet ditt! Moderne solcellepanel kan monteres på en måte som ikke er skjemmende , og i motsetning til vindmøller er de helt lydløse.
