Vil du vite mer om solcellepanel til tak? For deg som ønsker en fornybar og miljøvennlig kilde til strøm, kan det være et godt alternativ. I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om fordeler med solcellepanel til tak, hva prisene ligger på, hvordan man får tak i det, og mye mer. Har du et ønske om å produsere miljøvennlig energi til ditt hjem? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.

Hva er egentlig solcellepaneler til tak?

Solcellepaneler har eksistert i mer enn hundre år, men det er først nå i nyere tid at man har utviklet en teknologi som skaper den lønnsomme strømproduksjonen vi ser i dag - presset på og søken etter god og fornybar energi har hjulpet på dette. Som du kanskje allerede vet, er solcellepaneler en type fornybar kilde for energi som samler inn sollys og konverterer dette til elektrisitet, uten å produsere klimagasser eller forurense miljøet på andre måter under konverteringsprosessen - dette er en god investering for den som har et ønske om å verne om miljøet på hjemmebane og samtidig produsere strøm til seg selv. Siden solcellepanel inneholder batterier og koblingsutstyr med mer, er selve produksjonen av dem mindre miljøvennlig enn bruken.

I Norge vil de fleste solcellene være laget av et grunnstoff som heter silisium, som så blir “dopet” med stoffene bor og fosfor hvorpå det dannes henholdsvis positive og negative ladninger fordelt på ulike sider av solcellen. Kort fortalt fungerer cellene slik når sollyset treffer overflaten: Det dannes en spenning mellom positiv og negativ side i solcellen, og elektronene som forflytter seg fra den negative til den positive siden, sendes via en krets som genererer elektrisitet. Spenningen mellom positiv og negativ side vil øke når solcellene i panelet er koblet til andre solceller. Panelet kobles så til en vekselretter, som vil "hakke opp" den høye spenningen av strøm inn i en høyfrekvent puls, hvorpå strømmen kan ledes inn i huset (eller hvor enn man monterer panelene). Dette er en konverteringsprosess som skjer av seg selv, uten at man manuelt må sette den i gang.

Solcellepanel vs. solcelletakstein

På markedet i dag kan man hovedsakelig finne to typer solceller til bruk på tak - solcellepanel og solcelletakstein. Begge typer blir stadig mer populære på det norske markedet, men solcellepanel er den som er mer utbredt for boliger. Solcellepanel kommer i to typer: Den første er den typen som settes på allerede eksisterende takstein og anses derfor for å være lettere og noe raskere å montere, siden man slipper å skifte ut hele taket. Den andre fordypes i selve taktekke og fremstår slik som et mer diskré alternativ. Sistnevnte vil krevet at du river det eksisterende taket ditt for så å legge det på nytt med en kombinasjon at integrerte panel og vanlig takstein.

Solcelletakstein krever på samme måte at du bygger et nytt tak. Denne strømproduserende taksteien anses som estetisk penere, men med mindre man allerede har planer om å skifte ut hele taket, vil utenpåliggende solcellepanel være mest lønnsomt. Solcellepaneler blir installert på taket, og montørene vil utnytte omgivelsene mest mulig med tanke på både himmelretning og hvor skyggene fra nærliggende hus, trær og fjell faller. Skråtak er noe av det som egner seg best med tanke på himmelretning, men man kan også installere solcellepanelet på et flatt tak uten særlig problem.

Solceller kan brukes på flere områder. Hus, hytter og næringsbygg er det mest åpenbare, men det er ikke alt; det finnes også muligheter for å montere solcellepanel på taket av bobiler, campingvogner og båter. I bilens tilfelle kan man se på solcellepanelet som en ny type soltak.

Så effektivt er solcellepaneler

Solcellepaneler er ikke tenkt å skulle dekke det årlige behovet for strøm i en husstand. Installerer man solcelleanlegg som ligger på mellom 5 og 10 kWh, som gjerne tilsvarer mellom 16 og 32 paneler, er det vanlig at 10-20% av strømforbruket til en husstand vil bli dekket i løpet av et år. Her er det fort å tenke at strømproduksjonen ikke er så høy som man kunne forvente av et moderne produksjonsmiddel for bærekraftig strøm med stadig stigende popularitet. Solcellepaneler vil i de fleste tilfeller overprodusere strøm om sommeren, og dekker dermed i stor grad strømbehovet i disse månedene.

Om vinteren vil det motsatte skje; solcellepanelene produserer lite strøm i forhold til hvor mye som blir brukt, og dermed blir man mer avhengig av andre strømkilder. Likevel kan solcellepaneler friste med en produksjonsgaranti på rundt 25 år. De kan vare i opptil 30 år, men etter hvert med en redusert strømproduksjon på 80% av kapasiteten de hadde de første 25 årene. Noe annet som vil kunne friste med solcellepanelene, er sjansen til å kunne selge sommerens overskuddsstrøm tilbake til strømnettet, noe som kan bli lønnsomt på sikt.

Hva koster solcellepaneler?

Kostnaden for solcellepaneler kan ligge på alt fra 150.000 til 250.000 kroner. Variasjonen baserer seg på flere faktorer. Antallet paneler man trenger, er den viktigste faktoren, for det går ut på hvor mye strøm man trenger til sin husstand og hvor mange paneler man i utgangspunktet har plass til. Trenger man solcellepaneler til et helt gårdsbruk, vil prisen ligge nærmere 300.000 kroner, altså langt mer enn hva det vil koste for en mindre bolig.

Så stor del av kostandene går til montering

Monteringen pleier også å inngå i prisberegningen, men alt ettersom hvilken aktør man snakker med, kan montering være utelatt fra totalkostnaden for panelene, så her er det viktig å sjekke nøyaktig hva man betaler for. Estimatene her har ikke trukket fra det beløpet man kan få i støtte fra statlige organer som Enova, eller eventuelle ordninger som de enkelte banker og kommuner har på solcellepanel, da dette kan variere, men det skal vi komme tilbake til senere i artikkelen.

Det kan være verdt å merke seg at prisene på selve solcellepanelene stadig går nedover, og den raske utviklingen innen teknologien samt en voksende etterspørsel gir stadig gunstigere tilbud. Likevel vil de forskjellige aktørene som selger solcellepaneler, ha relativt jevne priser seg imellom, med noen som ligger over og andre som ligger under gjennomsnittet. Det er monteringen i seg selv som ofte vil være det utslagsgivende her, og som er ulikt priset alt ettersom hvilken erfaring og hvilke tidsrammer de enkelte aktørene kan skilte med, og det er her man kan spare noen kroner. Prisen på monteringen vil også bero på hvor lang tid installasjonen tar - et vanlig tidsperspektiv er 1-2 dager, men det kan bli mer om man har planlagt å montere et stort antall paneler.

Sammenlign alltid priser

Alt i alt vil det lønne seg å sjekke med flere forskjellige aktører hva man kan spare og på hvilke områder. Solcellepaneler fra forskjellige produsenter kan være priset likt på markedet, men kvaliteten kan være forskjellig. Eksempelvis kan det være forskjell på hvor mye strøm solcellepanelene vil produsere, og det vil være dette som bestemmer hvor lønnsomt kjøpet av solcellepaneler blir. Dette går på at det billigste alternativet ikke alltid er det beste: Om man sparer veldig mye penger, kan man også ende opp med å få lavere effekt av panelet.

Spar penger på å selge overskuddsstrøm

Noe annet å ha i bakhodet når man regner ut kostnadene, er hva man vil gjøre med overskuddet av strøm som produseres i sommermånedene. Man kan selge denne strømmen til strømnettet via en plusskundeavtale med en strømleverandør. Dette alternativet er ikke så gunstig at man trenger å gå for overproduksjon i håp om å tjene noe ekstra, men det er en god løsning om du skulle få overskuddsstrøm. Man kan kanskje tenke seg at å lagre overskuddet i et batteri er mer gunstig på sikt, men dette er ikke et veldig realistisk alternativ per i dag. Batteriene som trengs for å lagre slik strøm, kan utgjøre en svært kostbar investering for privatpersoner, og å selge tilbake til strømnettet kan da bli en bedre løsning.

Hvordan får man solcellepanel til tak?

Et spørsmål man gjerne stiller seg tidlig i prosessen, er om man må søke om tillatelse for å installere solcellepaneler på taket - bor du i enebolig, er svaret i utgangspunktet nei, men bor du i rekkehus, tomannsbolig eller et vernet hus, kan det gjelde andre regler. I slike tilfeller må man kontakte kommunen, men ellers er det bare netteieren som trenger å vite om solcellepanelene. Når det er sagt, så er strømleverandøren din et godt sted å begynne om du tenker på å skaffe et solcelleanlegg, siden de gjerne har en god oversikt over aktuelle aktører på markedet, og fordi de som regel vil gi god hjelp når det kommer til befaring, bestilling, montering og salg av overskuddsstrøm.

Aktørene som selger og monterer solcellepaneler, vil være stedet å gå for å finne ut hvor stort anlegg du kan få plass til, om taket ditt vil tåle vekten, og hvor mye anlegget du installerer, kan produsere per år. Aktøren du velger, vil ta omgivelsene til huset ditt med i betraktningen. Det gjelder for eksempel hvordan skyggene fra andre hus, trær og fjell faller på taket ditt, samt hva slags takvinkler det er snakk om og hvilken retning huset ditt står i. De vil også ta høyde for hvilket område av Norge du bor i samt solens gang gjennom året. Det finnes flere digitale solkart man kan benytte seg av på nettet. På slike kart kan du finne en oversikt over solforholdene der du bor, og det kan være praktisk om du vil undersøke hvor aktuelt det vil være med solceller på ditt spesifikke bosted.

Det finnes flere aktører på nettet som selger solceller og montering i samme pakke, og det er denne løsningen som er lur å benytte seg av, i stedet for å kjøpe panel og montering hver for seg. Lønnsomheten til panelet avhenger også av at monteringen gjøres korrekt av noen med erfaring på dette feltet, og dermed kan det også lønne seg å spørre en mulig aktør etter referanser fra tidligere arbeid. De største og mest erfarne aktørene kan ha referanser fra tidligere arbeidsforhold klare på sine sider allerede.

Så mye strøm produserer et solcellepanel

Når man skal se på hvor stort og omfattende solcelleanlegg man trenger, kan det være verdt å vite noe om hvor mye strøm som produseres. Ett solcellepanel alene kan produsere mellom 700 og 1.000 kWh per kWp i løpet av et år. kWh (kilowattime) omhandler mengden energi som blir produsert i anlegget per time, og det er dette man vil beregne kostnadene ut fra. kWp (kilowatt peak) omhandler effektkapasitet, altså hva som blir det høyeste punktet til produksjonen hver dag. 32 paneler vil produsere rundt 12.000 kWh i året, og det er vanlig å ha alt fra 16 til 32 paneler i en bolig.

Kan du montere solcellepanel selv?

Grunnet alt det tekniske som inngår i monteringen, er det ikke anbefalt å utføre denne på egen hånd med mindre man har mye erfaring med slikt selv, og da spesielt ikke om du ønsker å koble solcellepanelene dine til strømnettet. Dette krever en godkjent og erfaren elektroinstallatør, og det samme gjelder for at du skal få støtte fra statlige ordninger og Enova - noe vi kommer tilbake til i neste avsnitt!

Støtteordninger for de som velger den miljøvennlige ruta!

Som nevnt tidligere, er det mange steder man kan hente støtte fra når man går for miljøvennlige løsninger, og ikke bare når man først har installert dem - om man i fremtiden vil selge boligen, kan solcellepanelene gi økt verdi, og over tid vil også solcelleanlegget betale seg i form av å selge strøm til strømnettet.

Foretaket som gir mest støtte til enkeltpersoner, vil være Enova. Det er en støtteordning eid av Klima- og miljødepartementet, som bidrar til omlegging til mer miljøvennlige løsninger innenfor energibruk og produksjon. De hjelper både næringsliv og privatpersoner i søken etter en fornybar fremtid. Solenergi blir regnet som en viktig kilde til fornybar energi. Som privatperson vil du kunne få opptil 32.500 kroner i støtte til utbyggingen av solcellepaneler på taket ditt. Dette er støtte man får først etter monteringen er utført. Etter fullført montering kan man registrere kostnaden hos Enova ved å sende inn alle fakturaer for energitiltak man har gjort: både kvitteringer fra innkjøp og installasjon må inn, og dette før 12 måneder har gått. Man får pengene tilbake på kontonummeret man oppgir i søknaden i løpet av 3-8 uker. Man kan også be om å få ta det som en del av skatteoppgjøret.

Banker har også sine egne ordninger for å gi støtte til fornybar energi. Dette gjør de via grønne lån som spesialiserer seg på solcellepaneler, med gode renter til de som eier eller har tenkt å kjøpe miljøvennlige boliger. Om akkurat din bank ikke har spesielle lån for grønne tiltak så kan det fremdeles ligge en mulighet der - solcellepanel ansees gjerne av banken som en investering i din bolig, og kan da tas ut i boliglån. Lånene er spesielt aktuelle for de som har energimerke A eller B på boligen. Banken kan også se installasjon av solcellepanel som en oppgradering av boligen din, siden solenergi vil øke både energistandarden og energimerkingen til boligen.

Bor man på gård, finnes det dessuten en annen mulighet. Innovasjon Norge vil gi støtte til gårdsvarmeanlegg, både til næringsformål og private husstander. Andre steder man som privatperson kan hente støtte, er hos kommunen. Mange kommuner har støtteordninger på plass for grønne energitiltak, og solenergi er et av disse. Noen kommuner vil ha ordninger som kun er forbeholdt solcellepaneler, ikke grønne energitiltak generelt. Her er det viktig å sjekke hva som gjelder for din spesifikke kommune.

Norske sol- og værforhold

Solforholdene i Norge kanvære veldig varierende, noe man vil ha stiftet bekjentskap med om man har bodd her en stund. Spesielt stor er variasjonen mellom sommer og vinter, hvor man går fra tider med ekstreme mengder sol til tider med bare noen timer sollys i døgnet. I tillegg vil det være store forskjeller mellom hvor mye sol det er på Sør- og Østlandet, for ikke å nevne på Vestlandet og i Nord-Norge, selv i årstidene med mye sol. Basert på dette kan man fort anta at Norge rett og slett ikke egner seg for solcellepanel, og at man ikke vil kunne dra nok nytte av dem. Men det er mange faktorer som gjør at solcellepanel er godt egnet for Norges mangfoldige klima!

Som nevnt er effekten av solcellepanelene avhengig av hvor man bor, men det er ikke bare solens plassering på himmelen gjennom årstidene som har noe å si. Både skydekke og skygger fra nærliggende bygninger og trær vil avgjøre hvor god effekt solcellepanelene får for akkurat ditt hjem. Bor man i en dyp dal kan dette også påvirke effekten. Og tross i at solforholdene ofte vil være best på Sør- og Østlandet, så liker solcellepanelene kulden i Norge generelt. Effektiviteten øker rett og slett i kalde værforhold, og dermed vil de kalde og solfylte dagene som man ofte opplever over hele Norge, være svært gunstige.

Selv med den gladnyheten kan det være greit å ha i bakhodet at produksjonsforholdet til solcellepanelene vil være best i perioden februar til november, og dårligst i desember og januar. Det estimeres at 90 % av strømmen fra solceller produseres i perioden mellom februar og november. Strømproduksjonen i den lengste perioden vil vanligvis nå toppen i perioden mai til juni, hvor det i store deler av landet vil være lyst nesten hele døgnet, og ellers lange dager for de områdene med midnattssol. I den samme perioden er også strømforbruket lavest i de fleste husstander.

Hvor mye påvirker regn og snø effekten?

Om man kvier seg for å ta et valg når det gjelder solcellepanel fordi man bor på det regnfylte Vestlandet, er det greit å vite at regn ikke hindrer sollyset i å treffe panelene. En fordel med regntunge områder er at regnet er med på å holde solcellepanelet skinnende rent, og at man ikke trenger å spyle ned panelene om de skulle bli skitne. Snøen har også en lignende effekt, men om den ikke smelter raskt nok, kan den hindre solens tilgang til panelet, og dermed sette en stopp for strømproduksjonen. Om dette skjer i mørketiden, har det kanskje ikke noe å si, men om man bor i et område hvor snøen ligger til langt utpå våren, kan dette være lurt å ha i bakhodet. En bonus med snøen er at solens stråler kan reflekteres (ofte svært godt) fra denne, og dermed gi en ekstra "boost" til solcellene i tider hvor det ellers ikke vil være mye sol.

Noen råd og annen nyttig informasjon

Om man er ute etter solcellepaneler kun for miljøets skyld, så kan det være greit å ta en bakgrunnssjekk på den som produserer selve solcellepanelet. Det hender at silisiumet som solcellepanelene lages av, blir produsert i land som benytter mindre miljøvennlige alternativer som energikilder. Dette innebærer at man ikke kan være sikker på at produksjonen foregår på en så miljøvennlig måte som den burde. I land som Kina kan det for eksempel være at produksjonsprosessen drives av kullkraft, noe som kan medføre problematiske utslipp.

Det finnes også andre tilfeller hvor produsentene bak solcellepanelene ikke har deponert kjemikaliene fra selve produksjonen på en korrekt måte, og dermed skader miljøet når de dumper dem. Det finnes organisasjoner som har oversikt over de produsentene som dumper det kjemiske avfallet på riktig måte, deriblant Silicon Valley Toxics Coalition. Per i dag vil ikke produksjonen av selve solcellepanelene være helt skadefri, men det finnes produsenter som generelt sett er mindre miljøskadelige.

Man kan benytte egne batterier utviklet for solcelleanlegg for å lagre strømmen som overproduseres om sommeren. Det har vært en rask utvikling i teknologien bak denne typen batterier, og det later til å være en lys fremtid for den som vil lagre overskuddsstrøm i batterier. Lagring i batterier kan gjøre det lettere å få brukt den egenproduserte strømmen i ditt eget hjem om vinteren, når strømprisene på strømnettet går opp og produksjonen fra solcellene går ned.

Teknologiske framskritt fører også til at solcellepanelene vil bli enda bedre på konverteringen av sollys til energi. De beste på markedet i dag er ikke for privat bruk og konverterer fortsatt kun 46% av sollyset, mens de fleste vanlige solcelleanlegg konverterer mellom 15 og 20 % i snitt. Men med voksende interesse og bekymringer rundt hvordan mennesker påvirker miljøet, vil utviklingen av solcellepaneler til privatpersoner gå raskere. 

Som man har sett, er solcellepanelene kostbare når man først kjøper dem, men de er til gjengjeld ikke vanskelige å vedlikeholde over tid. I løpet av det første året kan det være lurt å gå over det tekniske og sjekke at alt sitter som det skal og om konverteringen funker, med mer. Dette kan være greit å gjøre sammen med de som monterte solcelleanlegget. Etter det første året skal det ikke være nødvendig med flere undersøkelser, utenom å sjekke panelene for skitt og annet som kan ha lagt seg på dem. 

Noen leverandører - for eksempel Fjordkraft og DNB - har også en app hvor man kan følge med på hvor mye strøm solcellepanelene produserer. Ellers vil strømproduksjonen stort sett gå glatt, og man kan i teorien lene seg ubekymret tilbake og la solcellepanelene gjøre sitt.