boligsmart
Søk
Vil du vite mer om 12-volts solcellepanel? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om denne typen solcellepanel, som blant annet kan brukes til bobil, båt og hytte. Kanskje skal du ut på langtur med campingvogna, eller kanskje har du ei gammel hytte uten innlagt strøm. Selv om det primitive livet kan være deilig iblant, er det også greit å kunne lade mobilen i ny og ne. Så, hvor skal du få strøm fra? Svaret er vind og solenergi, og i denne artikkelen får du vite mer om solcelleanlegg i liten skala. Og visste du forresten at Enova også støtter strømproduksjon til fritidsboliger? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Dersom du går til anskaffelse av et 12-volts solcellepanel, kan du enkelt få gratis strømproduksjon til hytta, campingbilen eller båten din, uansett hvor du er. Til og med teltturen kan bli mer moderne og teknologivennlig med et bærbart solcellepanel i sekken. En billig solcellepanelpakke på rundt 2.000 kroner (pluss batterier) kan faktisk gi deg nok strøm til det meste av det du trenger på en liten utflukt.
Forskjellen på et 12-volts solcellepanelanlegg og dem du har sett på hustak rundt omkring i landet, er for det første størrelsen: Dess flere panel du har, dess mer strøm kan du lage. 12-voltsanleggene består ofte av kun ett eller to panel, og i tillegg følger det med en laderegulator og en vekselretter (som gjør likestrøm om til vekselstrøm). Et solcellepanel virker ved å utnytte sollys, og da lys i det røde til fiolette spekteret, til å frigjøre (eller “slå løs”) elektroner i solcellen. De frigjorte elektronene blir omgjort til strøm som i 12-voltspaneler styres av nevnte laderegulator (et styrepanel) og vekselretter, og sistnevnte omdanner da spenninga fra 12 volt til 230/240 volt, slik at den kan benyttes til vanlige husholdningsartikler. Når det gjelder 12-volts solcelleanlegg spesifikt, overføres strømmen til et batteri der den lagres til senere bruk.
Men den viktigste forskjellen er nok hvilken type solceller panelet er bygd opp av. Solcellepanel kommer i tre ulike varianter: monokrystallinske, polykrystallinske og amorfe. Amorfe solceller er en tynn film som er svært fleksibel. De er svært dyre per kvadratmeter, varer i inntil 30 år, og utnytter rundt 10 prosent av solenergien. Polykrystallinske solceller har blå sjatteringer og egner seg særlig til store areal som hustak. De er billige, varer i inntil 50 år, og utnytter rundt 12–18 prosent av solenergien. Monokrystallinske solceller er svarte og egner seg til små areal, som hytteveggen, båten eller bobilen.
12-voltsanlegg består som regel av monokrystallinske solceller, men enkelte bruker også polykrystallinske. Monokrystallinske er noe mer kostbare enn polykrystallinske solceller og varer omtrent like lenge, men utnytter rundt 15–20 prosent av solenergien. Fordi du har så mye mindre areal å utnytte på hytta, bobilen eller båten din, er dette typen du bør satse på (med mindre du har milliardærhytte med svært tak, selvsagt!). Den lille prisforskjellen gjør at dette nå i praksis har overtatt markedet for små solcelleanlegg.
Hvis du liker å dra på utflukter som varer i mer enn én dag, er det ingen tvil om at ei så beskjeden investering som det her er snakk om, vil gi deg mye igjen for pengene. Hvis du monterer solcelleanlegg på fritidsboligen din (for eksempel hytta på fjellet), kan du til og med få tilskudd fra Enova, noe du kan lese mer om under «Støtte fra staten» lenger ned.
For å finne ut hvor store solcellepanel du trenger, er det bare å regne ut hvor kraftige el-enheter du skal ha koplet til anlegget ditt (det vil si hvor mange watt de trekker), og velge solcellepanel deretter. Hvis du bruker Ohms lov, finner du at ved å gange strøm med spenning får du effekten: 12 volt på 8 ampere lar deg forbruke 96 watt; 240 volt på 8 ampere lar deg forbruke 1.920 watt. Batterikapasiteten avgjør hvor mye du kan lagre av solenergien du fanger opp. For båteiere er batterivalget særlig viktig, for mange har behov for anlegg på 48 V; dette kan løses enkelt ved å seriekople fire bilbatterier på 12 V.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Et grunnleggende 12-volts solcelleanlegg kan skaffes for så lite som 1.500 kroner pluss en tusenlapp for batteriet. Et slikt anlegg kan levere rundt 150 watt og gir deg stort sett all strømmen du trenger til et enkelt, men likevel komfortabelt campingliv. Hvis du går litt opp i pris, til rundt 4.000 kroner, kan du få et anlegg på opp mot 200 W med 30 års effektgaranti.
De fleste mindre 12-volts-anleggene kan kjøpes i vanlige forretninger som Biltema eller Jula, eller på nettet hos leverandører som Sunwind, Solcellespesialisten, Sparelys og MidtEnergi.
Men før du velger anlegg, må du finne ut hva behovet ditt er. Et anlegg på rundt 100 W gir deg støtteenergien du trenger til å drive de mest nødvendige apparatene, og ett batteri er nok til dette. Med 100 W på 12 V får du 8,33 Ah; skal du fylle et batteri på 96 Ah, trenger du da over 11½ timer sol.
Et mellomstort anlegg gir deg derfor mer for pengene. For et par tusenlapper til, rundt 3.500 kroner, får du solcellepanel som yter opp mot 200 watt. Du trenger et ekstra batteri for å yte panelene rettferdighet, så regn med ei total investering på ca. 5.000–6.000 kroner. Nedenfor går vi gjennom noen eksempler på panel som er velegnet til å benyttes på reisefot med bil og båt, og noen som er velegnet for fast installasjon på nytta:
Solcellepanelet Arpina 185 W:
Solcellepanelet Gotland 100 W:
Hytta tjener ofte en annen funksjon nå enn før. Derfor har mange i dag et helt annet behov for strømtilgang enn hva som var normalt for bare én generasjon siden. Med mindre du foretrekker et spartansk hytteliv og bare har behov for å kunne lade telefonen og høre værmeldinga på radio, bør du iallfall gå for et mellomstort anlegg, altså i størrelsesordenen 150 til 200 watt. Siden hytta på alle vis er en fast installasjon, kan man fint satse på noe som varer lenge. I så fall kan Max Power være et aktuelt alternativ:
Solcellepanelet Max Power 185 W
Hvis du trenger mer strøm, men ønsker å spare litt samtidig som du fortsatt har behov for høy ytelse, er Entry-serien kanskje et bedre alternativ for deg:
Solcellepanelet Entry 200 W
De fleste av oss ønsker jo å være miljøvennlige – og staten tilrettelegger heldigvis (i stor grad) for dette! Enova tildeler midler på vegne av staten, og for produksjon av egen strøm gir de økonomisk støtte ikke bare til dem som investerer i miljøvennlige tiltak til sin primærbolig, men også til dem som vil investere i fritidsboligen sin. Du kan altså få penger tilbake dersom du har installert et solcelleanlegg eller et lite vindkraftverk i din egen helårsbolig eller fritidsbolig i Norge, men betingelsen er at du må være plusskundeavtale hos nettselskapet ditt og boligen må være tilkoblet et strømnett som strømmen du produserer, må kunne selges tilbake til.
Du må riktignok investere av tida di for å kunne hente ut disse midlene, men: Gratis penger er ikke noe man takker nei til! Støttemidlene er heller ikke behovsprøvd; så lenge prosjektet innfrir kravene til hvordan det er gjennomført og dokumentert, tildeles pengene.
Enova forutsetter at følgende krav er innfridd:
Dette innebærer dessverre at 12-volts solcelleanlegg ikke gir grunnlag for Enova-støtte, siden disse anleggene er basert på batterier og ikke et strømnett: Elektrisiteten går via en laderegulator og en vekselretter, som tilpasser spenningen til lading av et 12-voltsbatteri, for eksempel et bilbatteri, et båtbatteri eller lignende. Strømmen lagres i batteriet og er klar til bruk ved behov.
Det lureste du gjør, er derfor å stikke innom Enovas side om energiproduksjon og lese grundig gjennom hva som kreves for å få støtte før iverksettelse. Da vet du hva sluttkostnaden faktisk blir, i stedet for å bli skuffet over et avslag du kunne ha unngått. Kanskje vurderer du nå å bytte fra et mindre, portabelt solcelleanlegg til en permanent installasjon på hytta? Husk, som nevnt, at for å kunne få støtte til et solcelleanlegg på fritidsboligen din, må du være tilknyttet strømnettet som plusskunde. Gjør du dette, utgjør grunnstøtta alene 7.500 kroner. I tillegg tildeler Enova ytterligere 1.250 kroner per kilowatt installert effekt (inntil 20 kW). Total mulig støtte er derfor kr 32.500. Du kan også kombinere dette med andre energitiltak (som solfangere), slik at du kan utløse ytterligere støttebeløp.
Når du setter deg inn i hva som støttes, ta også en titt på søknadsskjemaet til Enova, slik at når prosjektet er fullført, er det eneste du trenger å gjøre å fylle ut dette skjemaet. Er du lur, lagrer du alle kvitteringene og all dokumentasjonen på arbeidet i nettskyen din, slik at du enkelt kan laste det opp under søknadsprosessen. Og husk: med et nytt solcelleanlegg på plass er dette noe de teknofile enkelt kan gjøre fra sofakroken på hytta, mens de nyter en kopp varm drikke kokt opp med gratis strøm fra selvsamme anlegg!
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Det er to faktorer som virkelig er avgjørende når du skal kjøpe deg 12-volts solcelleanlegg: hvor du er og og hvordan landskapet er.
For det første: posisjon. Norge er langt – faktisk veldig, veldig langt. Fastlands-Norge alene er like langt som fra Alexandria til halvveis ned i Sudan. Dermed er solforholdene tilsvarende varierende, avhengig av hvor du befinner deg i landet. På Nordkapp kommer sola bare 19,3° over horisonten på vårjevndøgn, mens Lindesnes får sola helt opp til 32,1° samme dag med nesten én time mer reell soltid. Solvinkelen har mye å si for hvilken effekt man får av solcelleanlegg. Men samtidig viser undersøkelser gjort av Sintef at det kjøligere været i Nord-Norge faktisk er gunstig for solceller. Solceller kan nemlig miste opp mot 10 % av ytelsen sin i varmt vær, så resultatene fra Sintef var en hyggelig bekreftelse, og de stadfester at man faktisk kan få samme effekt fra solcellepanel i Nord-Norge som lenger nede i Midt-Europa.
For det andre: topografi. Langs Vestlandet har vi høye fjell og djupe daler, så selv om man får mange soltimer i løpet av dagen, mister man mye på grunn av nettopp de fjellene man er der for å se. I fellesferietida nyter det flate Sørlandet late dager med mye sol, mens man nordafor kan grille natta gjennom i solskinn blant værbitte fjell. Norge er kontrastfylt: Vi liker oss godt innendørs, men når sola først titter fram, da går vi mann av huse for å finne nærmeste strand.
Det fine med et 12-volts solcelleanlegg når det er montert på bil og båt, eller medbringes i sekken på telttur, er at du får ta med deg strømproduksjonen hvor enn du skal: Om du kjører Romsdalens djupe daler, stopper med bil eller båt ved Verdens ende på Sørlandet eller skal med båt til Skrova for å dykke, vet du at du har strømmen du trenger til å virkelig kose deg når du har med deg et 12-volts solcelleanlegg på reisen, siden du både kan lade på veien og kan parkere eller legge til kai nettopp hvor enn sola måtte være.
Derfor er det mest hvis du er hytteeier og skal montere et fast anlegg på veggen eller taket at du trenger å tenke på lokale solforhold. Vi anbefaler derfor at du sjekker solkartene som finnes på nettet for å sjekke hvilke solforhold som gjelder der du har hytte: hvis hytta di ligger midt oppå fjellet, over tregrensen, ligger forutsetningene helt klart til rette. Hvis du har hytte nedi en skyggefull dal, med høye fjell rundt, må du kanskje revurdere planene litt. Men når planen er lagt og installasjonen er gjort, da står anlegget og jobber – mutters stille – så lenge det er sollys å se: Det lar deg høre på sommerradioen, drive kjøleskapet og lage mat (uten å brenne parafin og forpeste den fine naturen du har kommet for å nyte!) samt sjekke de siste oppdateringene om værforholdene på turruta du har planlagt.
Det viktigste av alt, særlig viktig i et langstrakt land med mange grisgrendte strøk, er at et 12-volts solcelleanlegg gir deg trygghet, i og med at du har ladetilgang om uhellet skulle være ute - for eksempel hvis værgudene bestemmer seg for å iverksette en himmelsk krangel, eller om så er at du finner deg en himmelsk plett på jord der du bare må ta deg et par ekstra dager før du reiser videre.
Det finnes et rikholdig utvalg av 12-volts solcelleanlegg å velge mellom, alt etter hvilket behov du måtte ha. En liten bonus er at man dessuten får mer ut av et lite anlegg i dag enn hva man gjorde med samme anlegg for bare et tiårs tid siden, fordi stadig flere av tingene vi bruker har blitt mer energieffektive. Derfor kan det være at du faktisk kan gå ned i størrelse i forhold til hva foreldrene dine måtte ha. Kartlegg behovene dine, så finner du fort ut hvilket anlegg som passer til deg og bruken din.
Noe av det beste med 12-volts solcelleanlegg, er at de faktisk kan kjøpes fra helt vanlige butikker som Jula og Biltema eller fra oversiktlige nettbutikker. Slike solcelleanlegg er også noe du kan montere selv, siden de ikke er tilkoblet det faste elektriske anlegget, og det eneste som kreves er at du følger monteringsanvisningene; at alt festes der det skal være, og at du plugger de rette pluggene inn i de rette kontaktene. Det eneste du da trenger å tenke på, er hvilken type anlegg du skal velge:
Innledningsvis så du at det finnes tre ulike solcelletyper å forholde seg til: monokrystallinske, polykrystallinske og amorfe. For små areal er de mest velegnede solcellene de monokrystallinske: De er mer kostbare per kvadratmeter, men utnytter 15–20 prosent av solenergien og har svært lang varighet – inntil 50 år. Prisfallet på disse gjør at de nå, i langt de fleste tilfellene, er det beste valget for små installasjoner, slik 12-voltsanlegg vanligvis er. Polykrystallinske celler er beregnet på store areal, så som hustak. Og med mindre du har en silo du absolutt vil kle i solceller heller enn stålplater, er amorfe celler uaktuelle.
Valget faller altså helst på monokrystallinske solcellepanel. Disse kommer gjerne i tre varianter: med fast ramme, med bøyelig konstruksjon, eller sammenleggbar. Disse passer gjerne til ulike forhold:
Dersom du bare skal ha et enkelt anlegg, er det greit å kjøpe seg en av de billige startpakkene som de vanlige butikkene tilbyr, derunder Jula eller Biltema. Men hvis du vil ha noe litt mer permanent, noe litt mer varig, kan det være at det lønner seg å finne en spesialist. Leverandører som Sunwind og Solcellespesialisten kan skilte med et omfattende utvalg på sine nettsider, med solcellepanel i alle prisklasser. For hytteboere er Hyttetorget eller Hyttebutikken et godt sted å starte. Dersom du skal ha anlegg til bobilen eller båten din, dra til den nærmeste bobilforhandleren eller den lokale båtutstyrforhandleren din, så kan de hjelpe deg videre.
Mange båtanlegg går på 48 volt, så mulighet til å sette opp et anlegg på denne måten gjør at selv billige solcellepanelanlegg på 12 volt kan brukes til å gi strøm til et 48 volts anlegg uten at man trenger å skaffe seg en transformator. Hvis du har behov for 24 eller 48 volt, kan du enkelt løse dette med å kjøpe noen ekstra bilbatteri:
Hvis du trenger både større spenning og strøm, kan du kombinere metodene. Er du usikker på hva du gjør, må du selvsagt ta kontakt med en (faglært) elektriker!
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Når du leser om strøm, kommer du gjerne over forkortelser av ulike slag. Mobilbatteri, f.eks., oppgir gjerne strømlagringskapasiteten i mAh: milliamperetimer, altså tusendels amperetimer (1.000 mAh = 1 Ah).
Energiforbruk ser vi oppgitt i wattimer, men med ulike forledd:
Vanlige glipper:
Bokstavene har også andre betydninger, men disse er dem du vanligvis møter på.
De fleste av oss er vant til å forholde oss til strøm med spenning på rundt 220 til 240 volt, men for mange båt-, bobil- og hytteeiere er 12-, 24- og særlig 48-volts anlegg vanligere. I tillegg må du forholde deg til ett eller flere bilbatterier, som alle opplyser et bestemt antall amperetimer. Hva er egentlig disse forskjellige måleenhetene?
Det er tre nøkkelord som er greit å ha kustus på, nemlig strøm, spenning og effekt:
Strøm forteller deg hvor mye ladning som kan gå gjennom en elektrisk leder over tid.
Spenning forteller deg hvor mye arbeid som kreves for å flytte ei ladning fra punkt A til B.
Kraft forteller deg hvor mye energi som overføres på et gitt tidspunkt.
