Vil du vite mer om solcellepanel? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om priser på solcellepanel og montering, hvordan solcellepanel fungerer, hva som er viktig å vite om solceller og norske værforhold, og mye mer. Solcelleanlegg produserer fornybar og utslippsfri strøm til boliger, og er i tillegg en investering som kan betale seg i løpet av bare noen år. Vil du være selvforsynt med strøm og samtidig beskytte miljøet? Følg våre råd, og unngå de vanligste feilene.

Hva er egentlig solcellepanel?

Solcellepanel inngår i det som kalles et solcelleanlegg og er en miljøvennlig måte å forsyne boliger med strøm på, så vel som en potensielt lønnsom investering. Ved å konvertere solstråler til energi, sørger solcelleanlegg for en bærekraftig og utslippsfri strømforsyning. Solceller er ikke fullstendig utslippsfrie, gitt at det krever energi for å produsere dem, slik det inntil videre gjør. Likevel vil hver solcelle ha produsert like mye strøm i løpet av to år som det tok å produsere den. Solenergi er en energikilde som kommer til å bli stadig mer lønnsom og effektiv etter som strømpriser stiger og teknologien forbedres. 

Solcellepanel består av solceller som er koblet sammen, som igjen monteres i et solcelleanlegg som innbefatter koblingsutstyr, inverter, med mer. I Norge finner vi slike anlegg på hytter, privatboliger og næringsbygg, og de blir stadig mer utbredt. Mange tenker kanskje at i et så kaldt og mørkt land som Norge er det liten vits i solcelleanlegg. Dette er heldigvis ikke tilfellet, og solcelleanleggets effekt øker faktisk med kaldere temperaturer!

Solcelleanlegg er ikke ennå så effektive at de dekker det årlige behovet for strøm i norske husholdninger. Et solcelleanlegg forsyner ca. 15 - 20 % av årlig strømforbruk, men om sommeren, når det både er mye sol og lavere strømutgifter, kan det dekke hele strømforbruket. 90 % av energien som produserer, produseres mellom februar og november. På de lange og mørke vinterdagene, når sola står lavt på himmelen, produseres det lite strøm, mens det  mellom mai og juli  produseres mest strøm. Selv om energiproduksjonen til solceller i dag ikke er optimal, er utviklingen innen solenergi rask. Vi vil om noen år se både mer effektive solceller og batterier med høy kapasitet, slik at strømmen kan lagres over lang tid.

Solcelleanlegg har vanligvis en garantitid på 25 år, men en levetid på 30 år. Dette betyr at selv om installeringen av anlegget ikke er det billigste, vil det vare lenge, og ha betalt seg i god tid før forventet levetid er utløpt. Flere som anskaffer solcelleanlegg, blir også såkalte “plusskunder”, noe som betyr at de selger overskuddsstrøm til andre. I tillegg til dette finnes det støtteordninger for miljøvennlige tiltak og mulighet for gode lånebetingelser. Det er ikke så lenge siden installering av solcellepanel var lite lønnsomt i Norge. Slik er det ikke i dag, og det vil sannsynligvis kun bli mer lønnsomt de neste årene. 

Hvordan fungerer solceller?

De vanligste solcellene i Norge er laget av silisium. Forklaringen på hvordan de fungerer er noe teknisk, men, kort fortalt: I solcellen dannes det spenning mellom en positiv og negativ side, og dette igjen skaper strøm. Ettersom solceller er koblet sammen med flere solceller i et panel, øker dette spenningen som produseres. Solcellepanelet er videre koblet til en vekselretter, også kalt inverter, som gjør at strømmen kan brukes i boligen og/eller sendes videre på strømnettet. Det er i grunn intet behov for å vite noe særlig om hvordan solcellene fungere ettersom de konverterer sollys til energi automatisk når solen skinner, uten at du må foreta deg noe. 

Dersom du er nysgjerrig og ønsker en mer dyptgående forståelse av den fullstendige prosessen, er den lengre og mer tekniske forklaringen som følger: 

Solceller produserer strøm gjennom den fotovoltaiske effekten. En solcelle består av to silisiumlag - det ene laget “dopes” med bor, som vil si at det blir tilført bor, og det andre “dopes” med fosfor. Dopingen betyr at man endrer elektronsammensetningen, og dette gjør silisiumet bedre egnet for strømføring. I laget der bor tilføres, vil det oppstå mangel på elektroner - dette kalles positiv doping. Det motsatte skjer på fosfor-siden, hvor det blir for mange elektroner, noe som kalles negativ doping. Ettersom den ene siden nå mangler elektroner, og den andre har litt for mange, vil elektronene flytte seg dit det er plass. Etter at de har forflyttet seg, vil den ene siden få en positiv ladning, og den andre en negativ ladning, som vil skape en spenningsbarriere mellom de to lagene. Med dette blir det balanse i solcellen.

Når sollys, eller lysfotoner for å være nøyaktig, treffer solcellen, vil dette frigjøre elektroner. Dette fører til at det igjen er for mange på den negative siden samtidig som det blir ledig plass på den positive siden. Elektronet vil imidlertid ikke kunne reise tilbake på grunn av spenningsbarrieren. I solcellen kobles derfor elektronet til en krets som det kan bevege seg gjennom, og det er elektronets bevegelse gjennom denne kretsen som produserer strøm.

Hva koster det?

Solcelleanlegg koster mellom 150.000 og 250.000 kr. Dette er inkludert kostnad for montering. Den største prisfaktoren er hvor stor bolig man har samt hvor mange panel man ønsker. Denne prisen gjelder for øvrig for solcellepanel som monteres på taket. Dersom man ønsker integrerte solceller, altså solceller som er integrert i taksteinen, vil dette koste mer. Prisen for disse ligger på omtrent 4.000-5.000 kr per kvadratmeter. Dette utgjør ca. 2.000 kr mer per kvadratmeter enn det ville kostet med vanlig takstein. 

Velger man integrerte solceller, betyr dette at man må legge nytt tak. Arbeidet tilknyttet installering av denne typen solceller blir derfor mer omfattende og kostbar enn om man kun monterer solcellepanel på eksisterende tak. Samtidig, hvis man likevel planlegger å skifte tak, er dette en ypperlig mulighet for å gjøre en miljøvennlig oppgradering.

Med både integrerte solceller og vanlige solcellepanel, kan det være behov for å bytte vekselrettere én gang i løpet av levetiden. Dette vil utgjøre den største utgiften i forbindelse med vedlikehold. Teknologiske fremskritt og forbedringer betyr imidlertid at dette blir stadig billigere. 

Plusskunder

Med solcelleanlegg kan man velge å selge overskuddsstrøm på strømnettet. Man inngår da et plusskundeforhold. Veksling mellom bruk av egenprodusert strøm og det elektriske nettet skjer automatisk ved behov for mer strøm enn solcelleanlegget produserer. Dette vil være vanlig om vinteren. Det samme gjelder dersom du produserer mer strøm enn du bruker, gjerne om sommeren, som da leveres automatisk til strømnettet.

Det er imidlertid mer lønnsomt å bruke strømmen selv ettersom man ikke nødvendigvis får den beste prisen for å selge overskuddet, og man burde heller dimensjonere størrelsen på solcelleanlegget etter eget behov.

Batteri som kan spare på strømmen til senere bruk, er kostbare. For å kunne lagre overskuddsstrøm som produseres om sommeren helt til vinteren, trenger man batteri med god kapasitet. Slike batteri er per i dag svært dyre, og ikke et reelt alternativ for de fleste. Batteri blir for øvrig stadig bedre og billigere, og det kan være at vi, i løpet av de neste årene, får gode batterier til en rimelig penge.

Valg av solceller og montering

Hovedsakelig finnes det to typer solceller på markedet: silisium og tynnfilm. Silisium er klart den vanligste. Grunnstoffet inneholder ingen helse- eller miljøfarlige stoffer i motsetning til tynnfilm som i visse tilfeller, avhengig av produksjonsmetode, kan inneholde uheldige stoffer. For å forsikre deg om at dette ikke gjelder de solcellene du kjøper, kan du spørre leverandøren. Mange leverandører samarbeider for øvrig med organisasjoner som resirkulerer solceller.  

Videre har du valget mellom to typer solceller: bygningsintegrerte solceller og vanlige solcellepanel. Det ene er som sagt en del dyrere enn det andre, og krever mer omfattende arbeid. Plassering av solcellepanel på eksisterende takstein er ikke spesielt krevende. Det er også noe man kan gjøre på de aller fleste typer tak. Noen tak er bedre egnet enn andre, og dersom man er usikker, kan man forhøre seg med en fagperson eller strømleverandør. Denne typen solcelleanlegg er imidlertid blikkfangende. For mange kan dette gjøre anlegget mindre attraktivt. I så tilfelle er bygningsintegrerte solceller en god løsning.

Bygningsintegrerte solceller fungerer da som taktekke i seg selv - man får altså taktekke og strømproduksjon i ett. Mange vil synes at dette ser bedre ut ettersom det ikke skiller seg like mye fra andre typer tak i motsetning til utenpåligende panel. Det finnes to typer: Integrerte panel og solcelletakstein. Det krever likevel at eksisterende tak fjernes før man kan montere de bygningsintegrerte solcellene. Det er dette som gjør bygningsintegrerte solceller til det mer omfattende og kostbare alternativet, men dersom man uansett har behov for å skifte tak, er det en annen sak. Materialet er sant nok noe dyrere enn vanlig takstein, men vil over tid kunne betale seg. Merk at solcelletakstein er dyrest, men også det med dårligst effekt. Taket vil kunne vare i mer enn 50 år. 

Solceller krever ikke mye vedlikehold. Regnskurer bidrar med å holde solcellene rene, men det vil til tider være behov for en faktisk vask. Snø sklir for det meste av, men dersom det blir værende og dekker solcellepanelene, er det gjerne i perioder hvor det er dårlig med sollys uansett. Det kan for øvrig lønne seg med en kontroll det første året, ettersom eventuelle feil vil som regel dukke opp relativt tidlig.

Et alternativ til solcelleanlegg er solfangere. Forskjellen her er at solfangere kun produsere varme, ikke strøm. Solfangerne konverterer sollyset umiddelbart til varme som brukes til oppvarming av bolig og tappevann ved bruk av et vannbårent system. Energien kan ikke lagres, men brukes effektivt til oppvarming, og kan dekke rundt halvparten av varmtvannsforbruket til en bolig så vel som 30 % av energibehovet. 

Er man søknadspliktig?

Solcelleanlegg beregnes som “byggtekniske installasjoner”. Disse er som regel underlagt søknadsplikt. Solceller er imidlertid unntatt denne plikten under den forutsetning at “tiltaket ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, tillatelser eller annet regelverk”, ifølge byggesaksforskriften § 4-1. Dette betyr altså at man må gjøre seg kjent med lokalkommunens regelverk. Det er her man vil finne gjeldende føringer for hvorvidt man må søke.

Kommunen kan ha bestemmelser angående materialbruk eller utseende, særlig hva angår verneområder med eldre bygg. I Oslo Kommune er for eksempel regelen at du ikke behøver å søke med mindre tiltaket endrer fasadens karakter “vesentlig”. Hva som tilsvarer en “vesentlig” endring, er ikke direkte åpenbart, men man kan sende inn en forespørsel for å få tiltaket vurdert. Dersom bygget er verneverdig, krever Oslo Kommune ikke bare at man søker, men at man søker med hjelp fra en fagperson.

Hvordan får man solceller?

Hvis du ønsker å anskaffe et solcelleanlegg, uansett om det er bygningsintegrert eller ei, er det enklest å starte med å kontakte en strømleverandør, og la dem sette deg i kontakt med håndverkere. Det finnes mange solcelleleverandører man kan kontakte, men hvis man skaffer hjelp gjennom strømleverandører, er dette ofte mer oversiktlig. Strømleverandøren stiller gjerne med god hjelp og veiledning hele veien. Montering er noe som utføres av håndverkere, og tar vanligvis 1-2 dager. 

Før den tid må man bestemme seg for hvor stort anlegg man vil ha og hvor det skal plasseres. Det er best å plassere solcellene på sørvendte tak, og vinkelen er også viktig. Man burde i tillegg etterse at taket faktisk kan bære vekten til solcellepanelene. Her kan man rådføre seg med en fagperson, for eksempel en leverandør eller en taktekker. Sjekk også hvor lenge det er til taket må skiftes. Hvis taket burde skiftes om kort tid, kan det være lurt å gjøre dette først. Det er mulig å fjerne solcellepanel ved et senere tidspunkt, men dette er en unødvendig kostnad hvis man har mulighet til å skifte taket før man monterer solcellepanel.

Hvor stort anlegg man vil ha, avhenger av hvor mye energi man vil ønsker å produsere. Et solcellepanel produserer vanligvis mellom 700-1.000 kWh per kWp per år. kWh referer her kilowattime og omtaler mengde energi fra anlegget. Dersom du bruker 1000 watt i én time, tilsvarer dette 1 kWh, 1 kilowattime.  kWp er kiloWatt-peak, altså effektkapasitet ved standard testforhold. Akkurat hvor mye strøm du får vil avhenge av en rekke faktorer, som hvor stort anlegg du har, helningsvinkel, hvor i landet du bor og effektiviteten til anlegget. De fleste eneboligene i Norge har mellom 16 og 32 panel, hvorav 32 panel produserer omtrent 12.000 kWh i året.

Kan man få støtte til solceller?

Selv om solcelleanlegg vil betale seg over tid, kan dette ta en stund. For de fleste vil dette ta rundt 17 år. Da er det greit å vite at det i mellomtiden finnes en del økonomisk støtte å hente inn. Enova, et statsforetak som gir støtte til de som utfører miljøvennlige boligtiltak, stiller med inntil 32.500 kroner til disposisjon ved installering av solcelleanlegg. Dersom man velger å installere solfangere i stedet, kan man få inntil 10.000 kroner i støtte. Pengene må man søke om etter anlegget er ferdigstilt og betalt. Man registrerer kostnad hos Enova sammen med faktura som dokumentasjon. Du kan velge mellom å få pengene utbetalt med en gang, eller som en del av skatteoppgjøret.

I tillegg til å få støtte fra Enova, kan det være at du kan få omgjort boliglånet ditt til et såkalt “grønt lån”. Grønne lån gir gunstige lånebetingelser slik som lavere rente til lånetakere som eier eller kjøper miljøvennlige boliger. DNB er en av bankene som tilbyr grønne lån for installering av solceller, og tilbyr både grønne lån med og uten sikkerhet. Sistnevnte tilsvarer et forbrukslån hvor du kan låne inntil 250.000 med gunstig rente.

Til vanlig er grønne lån aktuelt for de som har en bolig med energimerke A eller B. Energimerker forteller hvor energieffektiv boligen din er, hvorav A er den beste graden og G den dårligste. Andre tiltak som kan gi boligen din et høyere energimerke, er etterisolering og installering av lavenergivinduer.

Dersom du installerer solceller, og særlig dersom dette igjen fører til at boligens energimerke oppgraderes til A eller B, vil også verdien på boligen øke. Dette betyr at du kan selge boligen for mer når den tid kommer, men også at du kan refinansiere boliglånet ditt. Refinansiering på grunn av økt verdi vil kunne gi deg lavere renter.

Er det nok sol i Norge?

Norge er et kaldt og mørkt land, og mange tror at solceller ikke er optimalt for værforholdene i landet vårt. Det har blitt forsket på dette, og man har kommet frem til at dette ikke er tilfelle. Solceller fungerer fint i Norge og kulden øker faktisk effekten til solcellene. I et forsøk utført av SINTEF, ble det registrert at effektiviteten til solcellene ble redusert med 0,3 % for hver grad temperaturen steg. Spenning øker når det blir kaldere, noe som gjør solcellene mer effektive. I tillegg til dette, kan lyset være særlig sterkt om vinteren, spesielt dersom nysnø reflekterer sollyset. SINTEF konkluderte med at sol og kaldt vær er ideelle forhold for solceller. 

Man får likevel ikke nok strøm til å være fullstendig selvforsynt, men dette er mer på grunn av at solcellene kun konvertere 15-20 % av sollyset til energi per i dag. Denne prosentandelen kommer til å bli bedre med tid etterhvert som det blir gjort fremskritt innen solenergi. 

Geografiske og lokale forskjeller

Selv om solceller fungerer bra i Norge, vil hvor i landet man befinner seg bestemme hvor god effekt man får. Solforholdene i Norge er best på Sør- og Østlandet, men det betyr ikke at solceller ikke er egnet for boliger i resten av landet. Effekten kan sant nok være dårligere lengre nord, men lokale forhold er også viktige. Hvorvidt det egentlig skinner sol på boligen, vil ha en innvirkning på energiproduksjonen. Dersom du bor mellom fjell, trær eller høye bygninger som skaper kontinuerlig skygge, kan det være at solenergi ikke er helt optimalt.

Før man går til innkjøp av solceller, lønner det seg altså å sjekke lokale forhold. Det finnes flere aktører på nettet som har digitale solkart du kan benytte. Da kan du se hvorvidt taket ditt egner seg for solceller, men merk at dette ikke er en nøyaktig evaluering. For en god og pålitelig evaluering burde du rådføre deg med en fagperson. 

Man skal imidlertid ikke bekymre seg for mye for værforhold. Regn hindrer ikke lysets fremkomst til panelene, og panelene varer lenge på tross av vær og vind. De må spyles i ny og ne, og snø vil hindre strømproduksjon, men ettersom 90 % av strømproduksjonen forekommer mellom februar og november, er dette en tid hvor produksjonen ville vært lav uansett.

Lys fremtid for solcellepanel

Det er ikke så lenge siden det ikke var lønnsomt med solcelleanlegg i Norge. Lave strømpriser, utilstrekkelig strømproduksjon og dyre solceller gjorde at man ikke tjente på å være miljøvennlig. Nå stiger strømpriser samtidig som teknologiske fremskritt gjør solceller både bedre og billigere, og dette har ført til at produksjon av egen, fornybar energi har blitt lønnsomt. Solenergi har likevel forbedringspotensiale.

Det tar fortsatt rundt 17 år før investeringen har betalt seg. Du får lite tilbake på investeringen umiddelbart etter installeringen, med unntak av støtte fra Enova og god samvittighet. Per i dag konverterer den beste solcellen kun 46% av sollys til energi, og dette er ikke en type solcelle som er tilgjengelig for privatbruk. Solceller vil imidlertid fortsette å forbedre seg samtidig som gode solceller vil bli rimeligere for forbrukere. I tillegg vil batteri få bedre kapasitet slik at det blir en reell mulighet å spare overskuddsstrøm fra sommeren til bruk om vinteren, uten at det tømmer lommeboken. Det antas at solenergi er den fornybare energikilden som kommer til å vokse raskest de neste årene.

Selv om solceller har forbedringspotensiale, og mest sannsynlig vil bli en god del bedre om noen år, er solcellene vi har i dag trygge, stabile og langvarige. De utgjør for eksempel ingen større brannfare enn andre systemer, og sjekkes nøye før de sertifiseres av fagpersoner. Det kan som sagt likevel lønne seg med en test i løpet av det første året ettersom eventuelle feil vil komme til dage relativt raskt.

Utenom den første kontrollen, behøver du ikke tenke mer på solcelletaket enn du ville tenkt på et vanlig tak. Overgangen mellom bruk av egenprodusert strøm og strøm fra strømnettet skjer av seg selv. Hvis du vil, kan du holde øye med strømforbruket ditt og hvor mye som dekkes av solcelleanlegget. Flere strømleverandører stiller med apper som gir deg oversikt over dette. Du vil også kunne finne ut av dette ved å se på inverten på anlegget.