Vil du vite mer om solcelleanlegg? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om solcelleanlegg, inkludert hva det er og hvordan det fungerer, hvordan du går frem for å skaffe deg et, om du kan få statsstøtte, og mye mer. Enten du vil ha det hjemme eller på hytta, kan et solcelleanlegg bidra til å redusere strømutgiftene dine. Har du lyst til å utforske mulighetene for å produsere din egen strøm? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.

Hva er et solcelleanlegg?

Solceller er rett og slett en snarvei til solens energi, ved at den omdanner energien fra sollyset til ren elektrisitet som kan brukes til blant annet oppvarming. For å forklare hvordan dette fungerer der det best å starte med hvordan en solcelle er bygget opp.

De aller fleste solceller som lages i dag, er laget av silisium. Dette er et grunnstoff som danner krystaller, og det har fire elektroner i det ytterste skallet. En solcelle består videre av to plater med silisium som er plassert oppå hverandre.

Den øverste platen er såkalt n-dopet, som vil si at noen av silisiumatomene er byttet ut med fosfor, som har fem atomer i det ytterste skallet. Den nederste platen er p-dopet, som vil si at noen av silisiumatomene er byttet ut med boratomer, som har tre atomer i det ytterste skallet.

Når man legger disse platene oppå hverandre, vil tomrommene i den nederste platen fylles opp av elektroner fra den øverste platen. Den øverste platen blir dermed positivt ladet, og den nederste blir negativt ladet, og mellom dem oppstår det et elektrisk felt. 

Når solstrålene treffer området mellom platene, kan dette slå løs et elektron som befinner seg i det elektriske feltet. Dette skjer fordi solstrålene inneholder såkalte fotoner. Elektronet blir dermed tvunget til den platen som er positivt ladet, og når dette skjer mange nok ganger fører det til et overskudd av elektroner. Det elektriske feltet gjør nemlig at elektronene ikke klarer å bevege seg ned til den platen som er negativt ladet. 

En ledning som kobles mellom den øverste og den nederste platen skaper en krets for elektronene som gjør at de kan bevege seg mellom platene. Når elektronene beveger seg gjennom denne kretsen, genererer det altså elektrisitet.

Fra solceller til solcellepanel

Når man setter sammen og seriekobler flere solceller, kalles det et solcellepanel. Dette kan videre parallellkobles til flere andre solcellepaneler. Et solcellepanel burde bestå av minst 30 solceller for å fungere optimalt. Dette sikrer at strømmen går fra panelet til batteriet, og ikke omvendt.

To solcellepaneler som er like store kan imidlertid ha ulik virkningsgrad. Virkningsgraden viser til hvor mye av den tilførte energien som kommer ut som elektrisk effekt, altså hvor mye strøm som blir produsert fra solinnstrålingen. Et silisium-panel vil vanligvis ha en virkningsgrad på 16- 20 prosent i praksis. 

Hvorfor velger man solcellepanel?

Det finnes flere grunner til at privatpersoner ønsker å installere et solcelleanlegg. Det kan være et ønske om å produsere egen strøm, en interesse for grønn teknologi, eller en ambisjon om å bli plusskunde. Det vil si at man selger overskuddsstrømmen tilbake til strømnettet.

Solceller vil vanligvis være en lønnsom investering på sikt, men det er spesielt to ting du burde passe på:

‍Du må ha nok lys. Hvis du ikke klarer å opprettholde strømproduksjonen kan kostnadene for å sette opp anlegget være høyere enn innsparingene dine. Dette kan skje dersom du bor i et område med lang mørketid, eller om det er mye skygge på solcelleanlegget.

Solcelleanlegget må være godkjent, og kobles til strømnettet av en sertifisert elektriker. Hvis ikke kvalifiserer du ikke til støtteordningene, og du vil heller ikke kunne selge overskuddsstrøm tilbake til strømnettet.

Fordeler og ulemper med solcelleanlegg

Som med de fleste andre energiløsninger har solcelleanlegg både fordeler og ulemper for deg som forbruker. 

Fordeler:

• Solcelleanlegg er en langsiktig investering som vil hjelpe deg å spare penger på sikt.
• Du bidrar til å ta vare på miljøet ved å benytte deg av en fornybar energikilde.
• Et solcelleanlegg regnes som en oppgradering av boligen, og kan dermed bidra til å øke verdien ved et eventuelt salg.
• Solcellene krever lite vedlikehold, da det er få slitedeler eller bevegelige deler å snakke om. Men det er viktig å passe på at det ikke blir liggende rusk og rask på solcellene dersom det har vært mye vind eller uvær. 
• De første 12 - 13 årene skal du ikke trenge å vaske solcellepanelene, men du kan vurdere å spyle dem dersom de blir veldig støvete.
• Dersom du inngår en avtale med strømselskapet ditt og blir plusskunde, kan du selge overskuddsstrømmen tilbake til strømselskapet.
• Det finnes mange godkjente leverandører i Norge, og et solcelleanlegg er lett å installere.
• Et solcelleanlegg kan erstatte deler av taket eller fasaden dersom det integreres i bygningen.
• Energimerkingen til boligen din blir bedre med et solcelleanlegg. Dette kan være lønnsomt dersom du skal selge.
• Et solcelleanlegg innebærer ingen ekstra risiko for brann sammenlignet med andre elektriske anlegg. Så lenge anlegget monteres og installeres av sertifiserte fagfolk har du i utgangspunktet ingenting å bekymre deg for.
  

Ulemper:

• Du vil ikke få en jevn strøm av energi, da solenergi ikke alltid er tilgjengelig.
• Solcellene fanger ikke opp hele potensialet til solenergien. Det er bare 15 - 20 prosent av det tilgjengelige sollyset som blir omdannet til strøm i kommersielle solcelleanlegg.
• For at solcelleanlegget skal være effektivt krever det en god del plass, og dette kan påvirke naturen og miljøet i det aktuelle området. Denne påvirkningen er imidlertid minimal dersom solcelleanlegget plasseres på taket.
• Enkelte mener at solceller på boligen er skjemmende. I dag finnes det heldigvis flere ulike utforminger og løsninger som kan gjøre at panelene ikke er veldig synlige.
• Det er relativt dyrt, så det kjennes i lommeboken når anlegget skal kjøpes og monteres.

Hvor miljøvennlig er egentlig solcelleanleggene? 

Selv om solcelleanlegg er en fornybar energikilde, er det også en belastning på miljøet. Spørsmålet er om denne belastningen er større enn miljøgevinsten. En utbredt myte sier nemlig at materialene og energien som benyttes i produksjonen av solceller gjør at anleggene ikke er miljøvennlige.

Beregninger som har blitt gjort over flere år viser derimot at energien som brukes for å produsere solcellene har blitt tjent inn igjen i løpet av to års bruk. Materialet som brukes er primært glass, aluminium og silisium, som er ressurser som er lett tilgjengelig. Det utgjør heller ikke en stor belastning på miljøet, og regnes ikke som helseskadelige materialer.

Det er flere som produserer solceller i Norge, og dersom du velger en Norsk produsent sparer du også miljøet med hensyn til frakt. Det som er viktig å huske er at solcellepaneler er regnet som farlig avfall. Det vil si at du må håndtere anlegget på en forsvarlig måte når tiden er moden for å skifte det ut. I Norge har vi heldigvis gode systemer som skal sikre trygg og miljøvennlig håndtering av elektrisk avfall.

Pris for solcelleanlegg

Du må vanligvis ut med mellom 150.000 og 250.000 kroner for å montere solcellepaneler.

Dersom du heller vil ha takstein med solceller vil det koste omtrent 4.000 kroner per kvadratmeter.

Totalprisen kan altså variere veldig mye, og er avhengig av både størrelsen på anlegget, monteringskostnader og hvor mye elektrisk arbeid som må gjøres.Montering og installasjon vil vanligvis være bakt inn i prisen for selve solcelleanlegget, da du ikke har lov til å installere dette selv. 

Prisen på solcellepanelene varierer fra type til type. Sorte, ensfargede paneler er den mest effektive typen, og kalles monokrystallinske solceller. Polykrystallinske har blå sjatteringer og har en litt lavere virkningsgrad, men de er også rimeligere i innkjøp enn de sorte.

Monteringskostnadene avhenger av hva slags tak du har, samt høyde, vinkler og adkomst. Dersom monteringen tar lang tid vil det blir dyrere, så pass på at du har gjort det du kan for å sikre at fagfolkene har lett tilgang til eiendommen og taket. 

Kostnadene for det elektriske arbeidet kan utgjøre en stor del av det totale kostnadsbildet. Solcelleanlegget må kobles til strømnettet og godkjennes for bruk av en autorisert elektriker.

Vedlikeholdskostnader

Solcelleanlegget er som tidligere nevnt relativt vedlikeholdsfritt, men du burde likevel regne med at enkelte deler må byttes ut i løpet av anleggets levetid. Et solcelleanlegg vil vanligvis ha en forventet levetid på rundt 25 år, og dette er også den garantien som ofte gis av leverandørene. Det vil altså si at du kan forvente at anlegget produserer strøm i minst 25 år fremover.

I løpet av de 25 - 30 årene burde du budsjettere med to bytter av inverter, eller rundt 10.000 kroner, for å være på den sikre siden. Ellers er det stort sett tilstrekkelig med en visuell inspeksjon, spesielt på vårparten, for å sjekke om det har oppstått noen skader. Dersom du ikke ønsker å tenke på dette selv kan du inngå en serviceavtale med leverandøren din.

Finansieringsmuligheter

Selv om du kan få igjen deler av utgiftene via støtteordninger og i tillegg tjene inn igjen investeringen din, er det fortsatt store summer som skal ut av konto når anlegget kjøpes inn og monteres. For mange av oss er ikke dette penger vi bare har liggende klar på konto, og det finnes et par alternativer for deg som ikke har mulighet til å spare opp pengene på forhånd:

Refinansiering av boliglånet. Flere banker, for eksempel DNB og Sparebank1, tilbyr såkalt Grønt Boliglån med ekstra gunstige betingelser.

Sollån og miljølån. Dette er lån som som gir deg bedre betingelser på bakgrunn av at du velger miljøvennlige løsninger til boligen din.

Solcelleanlegg på avbetaling. Mange leverandører av solcelleanlegg tilbyr levering og montering på avbetaling. Du betaler dermed en månedlig sum over flere år til anlegget er ferdig nedbetalt. Dersom du vurderer dette alternativet må du være oppmerksom på at nedbetalingsavtaler ofte kan innebære høye gebyrer, så les vilkårene nøye før du bestemmer deg.

Det er din personlige økonomi og budsjett som avgjør hva som er det beste alternativet. Vi anbefaler sterkt at du tar deg tid til å regne ut hva som blir mest lønnsomt, ut fra investeringskostnadene og forventet inntjening på solcelleanlegget.

Hvordan får man et solcelleanlegg?

For å sette i gang prosessen med å anskaffe solcelleanlegg, kan du enten kontakte strømleverandøren din for veiledning, eller du kan snakke direkte med aktuelle leverandører. Leverandørene kan du søke opp i bransjeregisteret fra Norsk solenergiforening, men husk at oppføringen i dette registeret ikke er en garanti for kvaliteten i arbeidet som blir gjort.

Strømleverandøren din vil vanligvis kunne gi deg god hjelp med både befaring og pristilbud, bestilling, montering og ikke minst salg av overskuddsstrøm. Dette vil ofte være enklere enn å kontakte leverandørene selv, men det gir deg også mindre kontroll over hvorvidt tilbudet du har fått faktisk er et godt tilbud.

Et annet alternativ er å legge oppdraget ditt ut på anbud, slik at tilbydere og leverandører kan ta kontakt med deg med de tilbudene de har. Da slipper du å ringe rundt til ulike tilbydere for å gjøre din egen research. Dersom du registrerer behovene dine hos oss i Boligsmart, kan vi sette deg i kontakt med tilbydere i nærområdet ditt. På den måten kan du få best mulig tilbud, til best mulig pris.

Støtteordninger for solcelleanlegg

Støtteordningene skal hjelpe både bedrifter og privatpersoner som ønsker å gjøre tiltak på boliger eller næringsbygg, for å gjøre dem mer bærekraftig. I denne guiden kommer vi til å fokusere på de støtteordningene som er utviklet for privatpersoner.

Husk at støtten kommer til å fases ut etterhvert som solceller blir mer og mer vanlig. Dersom du vurderer å installere solceller kan det altså lønne seg å gjøre det før, heller enn senere. 

Enovatilskuddet

Gjennom Enovatilskuddet, som er en statlig støtteordning, kan du som privatperson få inntil 32.500 kroner fra Enova, dersom du produserer egen strøm med en fornybar energikilde som vind eller sol. Tilskuddet gjelder både for helårsboliger og fritidsboliger, og uansett om du installerer anlegget i en eksisterende bolig eller bygger nytt. Det er imidlertid viktig at det er du som privatperson som både starter, gjennomfører og betaler for tiltaket.

Enovatilskuddet gir en fast støttesats på 7.500 kroner, i tillegg til at du kan få 1.250 kroner per kW med installert effekt, helt opp til 20 kW. Til sammen kan du altså få 32.500 kroner. Den faste støttesatsen ble endret fra 10.000 kroner til 7.500 kroner den 1. juli 2021.

For å søke om Enovatilskuddet må du registrere kostnadene dine i Enovas tilskuddsportal. Pengene kan utbetales direkte til deg, eller som en del av skatteoppgjøret ditt. I tillegg kan det være greit å huske at enovatilskuddet er en engangsstønad. Dersom du senere ønsker å bygge ut anlegget med flere paneler, kan du altså ikke søke om mer støtte gjennom Enova.

Kommunale støtteordninger

Enkelte kommuner i Norge har egne økonomiske støtteordninger knyttet til solceller eller andre fornybare energikilder. Vi anbefaler at du tar kontakt med kommunen din for å forhøre deg om hva som gjelder, men husk at du sannsynligvis ikke kan få støtte fra både Enova og kommunen. Pass derfor på at du velger det alternativet som er mest lønnsomt for deg.

Dersom du skal montere solcellepanel på tomannsbolig eller rekkehus burde du uansett kontakte kommunen i forkant for å sjekke om du trenger noen tillatelser. For eneboliger er ikke det nødvendig.

Solforholdene i Norge er faktisk ikke så verst!

Som energikilde er solen helt overlegen, da den sender 15.000 ganger mer energi til jorden enn det vi klarer å bruke. Dessverre er det en veldig utbredt myte at solceller ikke er effektive i Norge fordi vi har for lite sol. Selv her i Norge gir solen 1.500 ganger mer energi enn det vi forbruker. Selvsagt har vi ikke like mye sol som for eksempel middelhavslandene, som ligger på en helt annen breddegrad enn vi gjør. Flere steder her i landet har imidlertid nesten like god solinnstråling som enkelte byer i Tyskland, og der er solceller svært utbredt.

Det er dessuten slik at det ikke er solstrålene som sådan som produserer energi, men selve lyset. Det vil si at solcellene vil produsere strøm selv om det er overskyet og kjølig ute. De vil til og med produsere strøm selv om de er dekket av et tynt lag snø, så lenge lyset kommer gjennom. Vi anbefaler imidlertid at du fjerner snøen dersom du har mulighet, for å opprettholde produksjonen av strøm. Heldigvis er solceller glatte, og snøen vil vanligvis skli av på egen hånd.

God ytelse i kulden

En annen myte er at solcelleanlegg ikke fungerer når det er kaldt ute, men sannheten er  faktisk det motsatte. Solcelleanlegg er mer effektive ved lave temperaturer enn ved høye temperaturer, og yter aller best når det er rundt fem minusgrader. Dersom tempreaturen stiger over 25 plussgrader vil effekten synke helt ned til 65 prosent.

Det er altså ingen selvfølge at det er en varm sommerdag på Østlandet som gir den beste ytelsen. Dersom man også tar høyde for at solen reflekteres fra snøen, kan en kald og solrik vårdag på Svalbard vise seg og være mer effektiv. 

Den største delen av strømproduksjonen vil uansett skje mellom mai og juni, når solen står høyest på himmelen. Når solen står lavest, mellom november og februar, vil produksjonen gå merkbart ned.

Du får dekket noe av strømforbruket med solceller

Det er viktig å understreke at det er lokale forskjeller når det kommer til hvor stor del av strømbehovet som kan dekkes med solceller. Nyere bygninger vil for eksempel ha et lavere energibehov enn eldre bygninger. I gjennomsnitt vil solceller kunne erstatte rundt 15 til 20 prosent av strømforbruket til norske husholdninger.

Utbyttet kan variere litt fra landsdel til landsdel, men det er altså ikke slik at solceller ikke fungerer i Norge. Oslo kommune har utviklet et eget solkart for Oslo som viser hvor mye solenergi du kan produsere på en gitt adresse, noe som er et svært nyttig verktøy som forhåpentligvis også blir tilgjengelig for resten av landet på sikt.

Greit å vite før du begynner

Helt til slutt har vi samlet noen gode råd til deg som vurderer å installere solcelleanlegg:

Start med å kartlegge strømbehovet ditt. Når på dagen bruker du mest strøm? Er det forskjell på årstidene? Se spesielt på oppvarmingsbehovet i løpet av året.

Sjekk om boligen din er egnet for et solcelleanlegg. Det krever litt plass å installere solceller, og du må tenke på både vind, skygge og himmelretning.

Se om du kan finne et solkart over din kommune. Der kan du se hvor mye strøm du kan produsere på en gitt adresse. Det finnes flere aktører som har solkart på sine nettsider.

Bruk alltid sertifiserte fagfolk. Dersom du er usikker på om firmaet har de nødvendige tillatelsene, kan du sjekke om de er registrert i elvirksomhetsregisteret. Alle virksomheter som som har tillatelse til å gjennomføre elektrisk arbeid i Norge skal være registrert her. Solcellepaneler skal alltid monteres og installeres av sertifiserte fagfolk.

Du kan selge eller lagre overskuddsstrøm. Dette er vanlig dersom man har solcelleanlegg på hytten eller annen fritidseiendom, men batterier for å lagre overskuddsstrøm er relativt dyrt. Ofte vil det ikke lønne seg for privatpersoner, og det kan være bedre å selge strømmen.

Benytt deg av støtteordningene. Det mest åpenbare er enovatilskuddet, men du burde også sjekke om kommunen din har egne støtteordninger for privatpersoner som ønsker å bruke fornybare energikilder i hjemmet sitt. Husk at enovatilskuddet som oftest ikke kan kombineres med andre støtteordninger. 

Få tilbud fra flere leverandører. Det er en grei tommelfingerregel kontakte minst tre ulike tilbydere for å få et godt sammenligningsgrunnlag. Prisene kan variere mye, og det kan lønne seg for deg å være åpen om at du vurderer flere tilbud, slik at tilbyderne vet at du konkurrerer med hverandre om oppdraget ditt.