Lurer du på hva en hurtiglader til elbil koster? Vi forteller deg alt du trenger å vite om prisen for hurtiglading, inkludert hvilke prismodeller operatørene bruker, tips til hvordan du kan spare penger, og informasjon om hvordan du utnytter ladeeffekten best mulig. Visste du at du som regel betaler per minutt i tillegg til per kilowatt? Eller at det er dyrere å lade via SMS enn gjennom en mobilapp? Les vår guide, så unngår du å betale for mye.
Ladestasjoner for elbiler er litt som bensinstasjoner, det er ikke så godt å si hvor mye det koster før du kommer dit. Det eksisterer per dags dato ingen fastpris for hurtiglading av elbil, og det er dermed operatørene selv som bestemmer hvor mye de vil ta betalt for strømmen. Hos Norsk elbilforening finner du en oppdatert prisliste, men også de understreker at prisene kan variere.
I motsetning til bensinstasjoner der du betaler for drivstoffet du fyller i tanken, betalingsmodellen til ladestasjonene satt opp på en litt annen måte. Der betaler du nemlig som regel per kilowatt. Normal pris for hurtiglading i dag er fra 3 til 6 kroner per minutt kW og oppover. Denne prisen vil imidlertid kunne variere veldig mellom ulike ladestasjoner, mellom ulike tider og hvorvidt du er er registrert hos ladeselskapet.
For de fleste elbiler vil batterier begynne å lades mye saktere etter det når 80 prosent. Hensikten med hurtiglading er at man skal kunne lade raskt og gjøre laderen ledig for neste sjåfør. Noen ladeselskap legger til ekstrakostnader ved lading utover 80 prosent. Alt i alt er det med andre ord å anbefale å ikke lade utover disse 80 prosentene, både for egen del og andres.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Her har vi samlet en nyttig ordliste til deg der vi forklarer noen av de viktigste begrepene du kan komme til å møte på både i denne artikkelen og i andre informasjonskilder som omhandler lading av elbil.
DC (Direct Current) er det samme som likestrøm på norsk. Elbilbatterier skal alltid lades med likestrøm, og vekselstrøm må dermed konverteres.
AC (Alternating Current) er det samme som vekselstrøm på norsk. Vekselstrøm er den typen strøm du finner i en vanlig stikkontakt. Derfor må du ha en lader som konverterer denne strømmen til likestrøm dersom du skal lade elbilen i stikkontakten hjemme.
Hurtiglading innebærer at strømmen overføres direkte til batteriet og mye raskere enn ved ordinær lading. Ladeeffekt fra 50 - 150 kW defineres som hurtiglading.
Lynlading er ladeeffekt fra 150 kW og oppover.
Normallading er ladeeffekt opp til 50 kW.
Litiumbatterier er kjent for lang levetid, og der den batteritypen som benyttes aller mest i moderne elbiler.
Ladepistol, ladestøpsel, ladekontakt eller ladeplugg er støpselet som sitter på ladekabelen.
I avsnittet under skal vi se på hvilke ulike kontakter som finnes, det vil si tilkoblingen som gjør at bilen og ladestasjonen kan “snakke sammen”. Den kontakten som er mest brukt, er Type 2, som er standarden som benyttes i Europa og som vil finnes på de aller flestet nye elbil-modeller. Denne kombineres ofte med mode 3. Type 1, derimot, er utviklet for det amerikanske markedet og er lite brukt i Europa. I tillegg har vi CCS (Combined Charging System), som er et kombinert ladesystem og innebærer at kontakten på bilen kan lades med både likestrøm og vekselstrøm. Dette er på vei til å bli den dominerende standarden for hurtiglading. I tillegg har Tesla sin egen Supercharger-løsning. Og apropos, til slutt har vi CHAdeMO, som er en hurtiglading-standard som utelukkende benytter seg av likestrøm. Dette systemet er utviklet i Japan. Lademodus
Lading av elbil deles inn i modus eller “mode” fra en til fire, som beskriver den tekniske og sikkerhetsmessige bakgrunnen for ladingen.
Mode 1 er lading direkte fra husholdnings- eller industrikontakt. Dette regnes ikke som sikker lading og benyttes dermed ikke av moderne elbiler.
Mode 2 er nødlading eller saktelading. I likhet med mode 1 benyttes det også her ordinære kontakter, men kabelen har innebygde sikkerhetsfunksjoner som gjør at mode 2 er tryggere enn mode 1.
Mode 3 er normallading i fastmontert ladestasjon, og kan være både saktelading og hurtiglading. Mode 3 kan også kombineres med smarthusløsninger for å sikre smart strømbruk.
Mode 4 er hurtiglading som benytter seg av CCS eller CHAdeMO. Dersom du lader på en offentlig, betalt ladestasjon er det som regel mode 4.
Det kan være vanskelig å sammenligne priser da ulike ladeselskaper stiller med ulike priser, og disse prisene endrer seg også stadig. Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge og sammenligne. NAF har en side som publiserer oppdaterte priser som kan være hjelpsom. Ulike ladeselskap kan operer med ulike prismodeller samt ha egne rabattavtaler for registrerte brukere - dette gjør det unektelig også mer utfordrende å få en skikkelig oversikt over priser.
Ladeeffekten er videre avhengig av tre hovedfaktorer:
Batteritemperatur: Det er dyrere å lade elbilen dersom du lader med for kaldt eller for varmt batteri. Når batteriet er kaldt vil mye av energien gå med til å varme opp batteriet før ladehastigheten øker. Dersom batteriet er for varmt vil ladeeffekten skrus ned automatisk for å beskytte batteriet. Enkelte elbiler har systemer som varmer eller kjøler batteriet automatisk, og regulerer temperaturen for å sikre rask lading.
Ladesystemet: Det er ladesystemet i elbilen som avgjør hvor raskt batteriet kan ta imot strøm uten at det skader batteriet. For de fleste av dagens elbiler er standard hurtigladeeffekt opptil 50 kW. Noen modeller kan ta imot ladeeffekt opptil 150 kW.
Fullading: Hurtiglading blir dyrere dersom du fortsetter å lade etter at batteriet er 80 prosent fullt, eller om ladeeffekten synker ned mot 20 kilowatt. Batteriet lader mye saktere mellom 80 - 100 prosent, og dersom du betaler per minutt kan dette ha stort utslag på regningen.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Det finnes flere hundre hurtigladestasjoner i Norge, og de fleste tilbyr både hurtiglading og nå også i økende grad lynlading. Men hva er forskjellene mellom dem, og hva får du egentlig for pengene? Her har vi samlet en enkel oversikt over de største operatørene i Norge og hva du kan forvente at de leverer, samt hva som er inkludert i prisene deres, og hvilke rabatter og andre tilleggskoder som tilbys på generelt grunnlag.
Recharge tilbyr både normallading, hurtiglading og lynlading, og har et nettverk av over 1500 hurtig- og lynladere. De stiller med nettbetaling og VIPPS så vel som at man kan bruke Elbilforeningens blåe ladebrikke.
Mer (tidligere Grønn Kontakt) drifter over 100 hurtigladere, og tilbyr både normallading, hurtiglading og lynlading. Betalingsmodellen de benytter er per kWh, og du får volumrabatt som er avhengig av hvor mye du lader per måned om du er en registrert bruker.
Eviny/Lyse har over 1000 hurtigladere i Norge, og tar betalt per kWh ladet. Lader du over 80 prosent, påløper det ekstrakostnader per minutt. Du tjener ladebonus fra første gang du lader. De tilbyr både normallading, hurtiglading og lynlading, og stiller med Vipps som betalingsløsning.
Tesla Superladestasjoner har rundt 2000 hurtigladere i Norge, og tar betalt per kW. Superladere fra Tesla kunne fram til mai 2022 bare benyttes av elbiler fra Tesla, meå er de fleste av Teslas ladere tilgjengelig for alle.
Circle K drifter over 500 hurtigladere, og tilbyr også lynlading. De tar betalt per kW, og stiller blant annet med Vipps- og nettbetaling (via QR-kode).
Det er flere ting du kan gjøre for å optimalisere ladeeffekten og spare penger når du hurtiglader på farten. Her har vi samlet våre beste tips som stort sett er uavhengig av operatøren du velger.
Bruk Tesla dersom du har Tesla. Teslas superladere er det billigste alternativet for hurtiglading for deg som kjører Tesla. Disse laderne vil ikke passe på andre elbiler.
Sjekk om det kan være hensiktsmessig å kjøpe et abonnement. Da betaler du en fast månedlig sum for å få billigere lading, men det forutsetter at du benytter samme operatør hele tiden.
Undersøk om operatøren har en rabattordning. Dette kan være en app, et medlemskap, volumrabatt, eller rabatt for strømkunder av et bestemt selskap.
Unngå å betale med SMS: Operatørene tilbyr vanligvis lading via SMS; men dette er som regel vesentlig dyrere enn app eller ladebrikke.
Lad elbilen når batteriet er varmt. Prøv å planlegge det slik at du heller fyller batteriet rett før du parkerer bilen for kvelden, og ikke rett etter at du har stått opp om morgenen. Kalde batterier bruker lengre tid på å lade opp.
La bilen være koblet til strøm når den står parkert i kulden. Dette gjelder for temperaturer under null grader. Når bilen er koblet til strøm vil den hente energi derfra til å vedlikeholdsvarme batteriet.
Unngå saktelading: Dersom ladeeffekten begynner å synke ned mot 20 kW burde du stoppe ladingen, da lading på såpass lav effekt vil være unødvendig dyrt.
Meld deg inn i Norsk elbilforening: Medlemsskap i Norsk elbilforening innebærer en rekke fordeler for deg som elbileier, også i tilknytning til lading.
Det er utrolig frustrerende å komme frem til en hurtigladestasjon når du er på langtur, også får du den ikke til å fungere. Dette er det vanskelig å unngå at skjer fra tid til annen, men heldigvis er det som regel ikke noe alvorlig galt eller noe som krever elektriker. Det er flere ting du kan prøve dersom ladestasjonen ikke fungerer.
For det første kan du sjekke om nødstopp er aktivert. På mange stasjoner er det en rød nødstoppknapp som mange feilaktig bruker for å stoppe ladingen. Dersom denne er aktivert vil det se ut som om stasjonen er ute av drift. Du må deaktivere nødstoppen og vente til stasjonen har foretatt en restart før den er klar til bruk. Fremgangsmåten kan variere litt fra stasjon til stasjon.
Feilen kan også ligge i kommunikasjonen mellom bil og lader. Dette skyldes som regel dårlig kontakt eller manglende oppdatering av bilens software. Sjekk om ladepluggen og ladeporten er hele og rene, og pass på at pluggen godt inn i bilen. Dersom det skyldes datakommunikasjon må du ta kontakt med bilforhandleren din for å undersøke om du må oppdatere bilens software.
En annen veldig vanlig feil er helt enkelt at mobilnettet faller ut og laderen havner i offline-modus. Dersom du lader med lade-app medfører dette at laderen ikke responderer på start- og stopp-kommandoer. Det beste er å vente noen minutter og prøve igjen. Dersom du ikke kommer noen vei burde du ringe kundeservice slik at de eventuelt kan sjekke status og kjøre en restart av den aktuelle laderen.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Ladeeffekten fungerer som tidligere nevnt slik at det i prinsippet vil ta like lang tid å lade fra 80 til 100 prosent, som det tar å lade fra 20 til 80 prosent. Selv om du trenger fullt batteri for å komme deg til destinasjonen din vil det faktisk være mer effektivt å ta et siste ladestopp der du etterfyller batteriet når det er mindre fullt.
Hurtiglading er i alle tilfeller vesentlig dyrere enn hjemmelading eller saktelading, og dersom du har egen lader hjemme er det dermed helt klart mer økonomisk å benytte denne. Hurtiglading burde fra et økonomisk ståsted kun benyttes på langtur der du ikke har andre alternativer tilgjengelig. Både Norsk Elbilforening og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at elbil-eiere i Norge installerer ladestasjon hjemme.
En hjemmelader i form av ladeboks er både tryggere, enklere og rimeligere enn hurtiglading og nødlading. Med en ladeboks kan du lade bilen mens du sover, slik at den står ferdigladet og klart når du våkner neste dag. Det er sant nok en større engangskostnad når du monteres ladepunktet, men det er vesentlig rimeligere å lade hjemme enn på hurtiglader. Du slipper også å bruke tid på å finne ladestasjoner og å stå i kø og vente på din tur. Nødlading, altså lading i vanlig stikkontakt, frarådes. Det burde kun gjøres unntaksvis da vanlige stikkontaker ikke er ment for lading av elbil.
Gjør smarte boligvalg