Blant huseiere som ønsker å bytte ut varmekabler med mer miljøvennlig oppvarming, velger stadig flere å installere vannbåren varme. Slike oppvarmingssystemer skaper et bedre inneklima og en mer stabil temperatur. Dessuten er vannbåren varme en fornybar energikilde, noe som ofte vil være en lønnsom investering. I denne artikkelen kan du lese om hvordan vannbåren varme fungerer, hvilke priser man kan forvente i forbindelse med installasjon, og mulighetene for å motta støtte fra Enova. Du får også tips til hvordan du finner de rette fagfolkene til prosjektet.
Vannbåren varme er oppvarmet vann som blir fraktet rundt i huset, enten via rør i gulvet eller gjennom radiatorer. Vannet går fra en varmekilde og distribueres rundt i huset. Deretter returnerer det til kilden og blir varmet opp på nytt. Alle typer energikilder kan brukes for å varme opp vannet. Det kan imidlertid lønne seg å velge miljøvennlige løsninger, som vil gjøre boligen mer energieffektiv og redusere utgifter til oppvarming. En annen fordel med vannbåren varme er at det er liten risiko for lekkasjer, til tross for at det ofte innebærer å legge vannrør i gulvet. Grunnen er at systemet er trykkløst. Eventuelle lekkasjer vil derfor bli svært små.
Vannbåren varme er hovedsakelig aktuelt i forbindelse med nybygg eller større renoveringer. Selve installasjonen er noe dyrere enn elektrisk oppvarming, og det krever visse endringer. I noen boliger ligger forholdene allerede til rette for å installere vannbåren varme. Det kan for eksempel være mulig å koble seg på det gamle systemet dersom boligen allerede har et velfungerende radiatorsystem. Da kan man bruke de samme rørene som kilde til vannbåren gulvvarme. Merk imidlertid at gulvet uansett må byttes ut.
En av de største fordelene med vannbåren varme, er at det skaper et bedre inneklima. Tradisjonell elektrisk oppvarming kan gjøre at støvet i rommet blir brent, noe som forverrer støvforurensingen i inneluften. Særlig vifteovner har en tendens til å svi støvet og sende det ut i rommet. Vifteovner gir også en ujevn fordeling av varmen. Med vannbåren gulvvarme slipper man dette problemet. Det gir en jevn temperatur i hele rommet, samtidig som den stabile oppvarmingen gjør at man ikke trenger å bekymre seg for overoppheting. Man kan faktisk senke innetemperaturen flere grader uten at det går utover opplevd temperatur. Det er lydløst og krever lite vedlikehold, og man kan enkelt styre temperaturen i hvert enkelt rom.
Når man skal i gang med et prosjekt som innebærer installasjon av tekniske løsninger, lønner det seg alltid å engasjere fagfolk. Dårlig utført arbeid kan føre til rør- og vannskader. Skulle det oppstå lekkasjer som følge av dette, kan det resultere i omfattende skader på boligens konstruksjon. Det er riktignok ikke trykk i vannbåren varme, og mindre feil behøver ikke få fatale konsekvenser. Er selve installasjonen dårlig utført, kan det derimot føre til skader som er både krevende og dyre å utbedre. Derfor er det alltid anbefalt å overlate arbeidet til profesjonelle.
Det kan imidlertid være vanskelig å vite hva man skal vurdere i anbudsprosessen. Det finnes mange useriøse aktører i bransjen, og flere er villige til å påta seg arbeid de ikke har kompetanse til å utføre skikkelig. Derfor er det viktig å gjøre en nøye vurdering av alle potensielle kandidater. Kriterier man bør vurdere er blant annet referanser, økonomisk soliditet, godkjenninger og forsikringer. For å være trygg på at man mottar pristilbud fra entreprenører med relevant erfaring og kompetanse, velger stadig flere å benytte markedsplassen Byggstart.no. Byggstart er en plattform der boligeiere kan komme i kontakt med kvalitetssikrede entreprenører, og motta uforpliktende pristilbud.
For å sikre at man får en konkurransedyktig pris, lønner det seg alltid å samle inn tilbud fra flere aktører. På den måten kan man sammenligne tilbudene, både totalprisen og innholdet.
Det er mange faktorer som påvirker prisen når man skal installere vannbåren varme. Blant annet vil varmebehov, topografi, klima og opprinnelig standard ha stor innvirkning på sluttsummen. Installasjon av rør til vannbåren varme vil koste bortimot det samme som det gjør i forbindelse med tradisjonelle varmekabler. I tillegg krever vannbåren varme at man har en sentral varmekilde for å varme opp vannet før det føres gjennom rørene. Man kan imidlertid velge selv hvilken varmekilde man vil bruke.
Valg av varmekilde vil ofte ha stor innvirkning på prisen. Velger man luft-til-vann-varmepumpe kan man forvente å betale mellom 70.000 og 150.000 kroner. Væske-til-vann kan være noe dyrere, og koster fra 130.000 kroner og oppover. En bio-ovn eller biokjele koster mellom 50.000 og 150.000 kroner. Et annet alternativ er solfangere, som koster fra 60.000 kroner. Senere i artikkelen kan du lese mer om hvordan de ulike varmekildene fungerer.
I tillegg må man beregne utgifter til installasjon av rør, montering av fordeler og trykktesting. Her er det store forskjeller avhenger av prosjekt. Dersom man legger vannbåren varme i betonggulv med fliser oppå i forbindelse med nybyggprosjekt, trenger det ikke koste så mye per kvadratmeter (gjerne under 500 kr/kvm). Men dersom man legger vannbåren varme under parkett i forbindelse med renovering, ser prisen annerledes ut. Her må man først rive eksisterende parkett, og bygge opp med trinnlydsplater og varmefordelingsplater. Man trenger også en solid parkett for å tåle varmen. Da kan regnestykket typisk se slik ut:
Det er altså store variasjoner i prisen, avhengig av varmekilde, underlag og hvilke tiltak du kombinerer det med. Ettersom vannrørene skal ned i gulvet, kan det være lurt å utføre dette tiltaket på et tidspunkt da det uansett ville vært aktuelt å legge nytt gulv.
For å kunne planlegge et realistisk prosjekt er det viktig å kartlegge de finansielle rammene. Det er flere måter å finansiere vannbåren varme. Hva som er den beste løsningen er avhengig av individuelle forhold. Har man spart opp nok egenkapital, kan det være lurt å bruke denne til å finansiere prosjektet. Da slipper man å ta hensyn til rentekostnader og nedbetaling. Dersom man ønsker å bruke eksterne midler til finansiere eller delfinansiere prosjektet, har man flere alternativer.
En mulighet er å øke boliglånet. Boliglånet har en lånegrense på 85% av boligens verdi, og har man noe å gå på her, er det også mulig å refinansiere lånet. Man beholder da den samme lave renten som på resten av boliglånet.
Et annet alternativ er å ta opp et fleksilån (rammelån). Dette forutsetter at man har betalt ned en god del på boliglånet, ettersom lånegrensen er på 60% av boligens verdi. Tar man opp et fleksilån, kan man disponere pengene slik man selv ønsker, og man betaler kun renter på det man faktisk bruker. Renten er som regel marginalt høyere enn på boliglånet.
I forbindelse med omfattende renoveringsprosjekter kan det være aktuelt å ta opp et byggelån. Det innebærer at banken tar pant i boligen. Ofte krever de også at man bruker noe egenkapital før man kan trekke av byggelånet. I motsetning til boliglån og fleksilån, baserer byggelånet seg på boligens forventede verdi etter oppussingen. Det krever grundig prosjektering, og banken følger nøye med på prosjektet. Normalt blir lånet utbetalt etter faktura, for at banken skal være sikker på at pengene faktisk går til oppussing. Renten er noe høyere enn de andre alternativene, men det er vanlig at lånet blir omgjort til vanlig boliglån når prosjektet er ferdig.
Når man planlegger tiltak som vil gjøre boligen mer energieffektiv, bør man undersøke muligheten for å få støtte til arbeidet fra Enova. Installerer man et vannbårent varmeanlegg i en helårsbolig eller fritidsbolig, kan man få opptil 10.000 kroner tilbakebetalt. Støtten utbetales som en prosentandel av hva man betaler for installasjonen, og utgjør 25% av kostnadene, men maksimalt 10.000 kroner. Dette forutsetter imidlertid at man samtidig investerer i en fornybar varmekilde. Man kan også få ytterligere støtte avhengig av hvilken varmekilde man velger. Under går vi gjennom de ulike varmekildene man kan velge mellom.
Vannbåren varme krever at man installerer en varmekilde som styrer temperaturen på vannet som skal varme opp boligen. Vi har tatt for oss de vanligste variantene, hvorav flere kvalifiserer til Enova-støtte.
En luft-til-vann-varmepumpe henter inn varm luft for å varme opp vannet. Dette krever mindre energi enn elektrisk oppvarming, og egner seg godt i områder med milde vintre eller lang fyringssesong. Man fikk tidligere støtte fra Enova for dette tiltaket, men ikke nå lenger. Det vil også gjøre boligen mer energieffektiv. På den måten kan man spare inn store summer på reduserte strømregninger.
Denne varmepumpen henter energi fra grunnen via en væske som sirkulerer i en slange. Ved lav temperatur er denne løsning mer effektiv enn luft-til-vann. Den har dermed høy effekt hele året. Den er også stillegående og har lang levetid. En slik varmepumpe reduserer energiutgiftene til boligen, og vil ofte betale seg selv i løpet av 8 til 12 år. Enova støtter denne typen varmepumpe med 25% av totalkostnadene (maks 10.000 kroner).
Denne pumpen henter varme fra ventilasjonsluft som trekkes ut fra våtrom og kjøkken. Den egner seg godt hvis man bor i en bolig der det er lite varmetap gjennom tak og vegger. Avtrekksvarmepumpen koster fra 70.000 kroner og oppover, avhengig av hvor kraftig den er. En vanlig enebolig med avtrekksvarmepumpe vil spare rundt 8.500 kWh i året sammenlignet med elektrisk oppvarming.
En solfanger bruker energien i solstrålene til å varme opp vann som fraktes gjennom anlegget. Når det først er installert, går det av seg selv og krever minimalt med vedlikehold. Selve solfangeranlegget kan gi opptil 5.000 kroner i støtte. I tillegg kan man få 200 kroner per kvadratmeter av anlegget. Denne støtten gjelder imidlertid kun for opptil 25 kvadratmeter.
Bio-ovn går på ved eller pellets. I motsetning til en vanlig ovn, som hovedsakelig varmer rommet den står i, vil bio-ovnen fordele varmen rundt i hele boligen. Opptil 80% av varmen den produserer går videre til resten av boligen, mens de resterende 20% varmer opp rommet der den er plassert. Det er et mer miljøvennlig valg enn oljefyring, men krever at man har tilstrekkelig tilgang på ved og pellets. Du kan få støttet på opptil 10.000 kroner av totalkostnadene. Fjerner du gammel oljefyring samtidig, kan du få utbetalt 10.000 kroner i tillegg.
Det finnes også en rekke tiltak som gjør boligen mer energieffektiv, men som ikke oppfyller kravene til støtte fra Enova. Disse kan også være nyttige å vurdere, ettersom de vil redusere energikostnadene og gjøre boligen mer miljøvennlig. Du finner mer info om støtte til installasjon av vannbåren varme på Enovas nettsider.
Gjør smarte boligvalg