boligsmart
Søk
Norge er blant landene der huseiere pusser opp mest. For noen er det en nødvendighet, mens mange bare ønsker en estetisk oppgradering av boligen. Uavhengig av hvorfor man velger å pusse opp, er det visse utfordringer og valg man må ta stilling til. I denne artikkelen kan du lese om blant annet forberedelser, finansiering og priser i forbindelse med oppussing. Du kan også lese om hvordan du finner den rette entreprenøren.
Gode forberedelser er en forutsetning for ethvert vellykket prosjekt. I begynnelsen er det viktig å sette seg nøye inn i boligens tilstand og kartlegge hvilke muligheter man har. Det finnes mange grunner til å pusse opp, og man bør ha klart for seg hva som er formålet med prosjektet. I noen tilfeller trenger boligen en oppgradering. Dette gjelder særlig hvis det er lenge siden det ble gjort noe med det elektriske anlegget. Det er også aktuelt dersom rørene er gamle og slitt.
Før man går i gang med oppussingen, er det viktig å utarbeide en prosjektplan. En detaljert prosjektbeskrivelse gjør det enklere å gjennomføre prosjektet, samtidig som det danner grunnlaget for entreprenørenes pristilbud. Det må komme tydelig frem hva som skal gjøres og hvilke materialer man ønsker å bruke. På noen av punktene trenger man kanskje hjelp fra en interiørarkitekt for å komme frem til detaljene.
For å kunne planlegge prosjektet er det viktig å få oversikt over de økonomiske rammene. Dette bør man finne ut av så tidlig som mulig, så man slipper å kaste bort tid på løsninger det ikke er plass til i budsjettet. Man må også finne ut hvordan man skal finansiere prosjektet. Her har man flere alternativer å velge mellom:
Har man spart opp nok midler kan det lønne seg å finansiere prosjektet ved hjelp av egenkapital. På den måten slipper man å betale renteutgifter som ville fulgt med et eventuelt lån. Man trenger heller ikke ha noen form for sikkerhet. Å finansiere prosjektet på denne måten vil imidlertid kreve at man legger seg opp tilstrekkelige midler. For mange vil dette kreve langsiktig planlegging og sparing. Det er også mulig å kombinere egenkapital med ekstern finansiering.
En refinansiering av boliglånet vil være et godt alternativ for mange, ettersom man beholder den gunstige renten man allerede har. Man kan imidlertid ikke låne mer enn 85 % av boligens verdi. Har boligen steget i pris siden den ble kjøpt kan det være lurt å få en ny verdivurdering, ettersom det vil øke den maksimale lånesummen.
Dette er først og fremst aktuelt om man gjør relativt store grep, og er sjelden et alternativ ved overflateoppussing. Byggelånet fungerer som kreditt man bruker for å dekke de løpende kostnadene som kommer som følge av oppussingen. Banken følger gjerne prosjektet tett ved hjelp av en takstmann. Renten på et byggelån er noe høyere enn på boliglånet.
Med et fleksilån kan du låne opptil 60% av verdien på boligen og disponere pengene slik du vil. Mange bruker dette som en slags sparekonto, ettersom man har pengene tilgjengelig når man ønsker. Man betaler kun rente av de pengene man faktisk bruker, og dersom man allerede har betalt ned en del på boliglånet kan dette være et godt alternativ. Renten er omtrent på nivå med boliglånet.
Forbrukslån har den desidert høyeste renten. Derfor er dette hovedsakelig et alternativ dersom man har mulighet til å betale ned lånet i løpet av kort tid. Fordelen er at man mottar pengene raskt og direkte på konto.
Når man skal pusse opp, er det viktig å sette seg inn i hvilke kostnader man kan forvente. Her er det verdt å skille mellom overflateoppussing og totaloppussing, ettersom det er to ganske forskjellige prosjekter. Overflateoppussing innebærer gjerne arbeider som maling av vegger, sliping av gulv og bytte av kjøkkenfronter, mens en totaloppussing innebærer riving ned til bjelkelaget, totalrenovering av bad og kjøkken, fornying av elektrisk / rør, etc.
Når det kommer til totaloppussing, er det en stor del av kostnadene som vil komme uansett, uavhengig av standarden man velger. Dette gjelder for eksempel nytt elektrisk anlegg og røropplegg, samt riving og oppbygging av nye vegger og gulv.
Ifølge prisdata hentet fra markedsplassen Byggstart.no vil en overflateoppussing i gjennomsnitt koste ca. 4.000 kroner per kvadratmeter, mens en innvendig totaloppussing har en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på ca. 14.000 kroner per kvm. Ettersom det er store valgmuligheter når det kommer til materialvalg og lignende, finnes det store variasjoner i prisen. Dette avhenger både av kompleksitet i prosjektet, og av personlige valg og standard.
Når man skal pusse opp er det anbefalt å overlate innkjøp av de fleste materialene til håndverkerfirmaer. Store foretak kan ofte forhandle seg frem til en god pris fra leverandører de bruker ofte, noe som kan gjøre prosjektet rimeligere. En fagperson vet også hvilke materialer som passer sammen og hvor mye som bør kjøpes inn. Dessuten kan de ofte finne gode alternativer hvis varen skulle være utsolgt. Dersom du velger å stå for innkjøpene selv, er det også ditt ansvar at materialene leveres til avtalt tid. Blir materialene forsinket skal håndverkerne også ha betalt for tiden som går med til å vente.
Når det gjelder baderomsmøbler og kjøkken, er det derimot ganske vanlig at kunden kjøper inn dette selv. Det kan fortsatt være lurt å diskutere med håndverkeren hva som vil passe sammen og hvilke løsninger som vil fungere. Man kan velge mellom å kjøpe inn materialene fra byggevarehus eller møbelforretninger, eller å bestille dem på nettet.
For at oppussingen skal bli vellykket er det helt sentralt å engasjere en kompetent entreprenør. Det kan imidlertid være vanskelig å vite hvordan hva man skal se etter i anbudsprosessen. Her er det en rekke kriterier man bør vurdere. Blant annet er det viktig at bedriften kan vise til å ha gjennomført flere lignende prosjekter. Dette kan man undersøke med ved å lese omtaler fra tidligere kunder, eller be om å få tilsendt referanser man kan kontakte direkte. Videre er det viktig at bedriften har en stabil økonomi. Den beste måten å undersøke dette er ved å gjennomføre en kredittsjekk. Man kan se på hvilke godkjenninger bedriften har. Godkjenningsordninger som Sentral Godkjenning, Våtromsgodkjenning og Mesterbrevordningen er gode kvalitetstegn.
Mange boligeiere som skal pusse opp velger å bruke markedsplassen Byggstart.no for å komme i kontakt med entreprenører. Byggstart er en plattform der byggherrer kan komme kontakt med kvalitetssikrede håndverksbedrifter.
Det finnes hovedsakelig to måter å organisere en oppussing: totalentreprise eller delt entreprise. Totalentreprise innebærer at man forholder seg til én totalentreprenør, som gjennomføre og koordinerer arbeidet på alle involverte fagområder. På den måten slipper du som byggherre å koordinere de ulike aktørene, noe som kan være krevende om man ikke har den nødvendige erfaringen. Entreprenøren tar normalt et påslag på rundt 10-15% på underentreprenører, men tar da også på seg ansvaret hvis det skulle påvises feil eller mangler i ettertid. Ved en delt entrepriseform er det byggherre som er ansvarlig for å hente inn firmaer på hvert enkelt fagfelt. Det er også byggherres ansvar at alle fagområdene er ferdige til avtalt tid. Dette gjør det mulig å håndplukke de aktørene man ønsker å bruke, men innebærer også mye arbeid med organisering og koordinering.
Oppussing vil i noen tilfeller kreve at man har tillatelse fra kommunen. Dette gjelder blant annet hvis prosjektet innebærer bruksendring av boligen, for eksempel å gjøre en råkjeller om til oppholdsrom. Andre tiltak som ofte utløser søknadsplikt er endring i bærende konstruksjon eller fasadeendring. Det er viktig å finne ut om prosjektet er søknadspliktig i god tid. Gjennomfører man et søknadspliktig prosjekt uten tillatelse, kan man verste fall kan bli tvunget til å endre tilbake til opprinnelig stand. Ofte kan man søke på egenhånd, mens man i noen tilfeller må engasjere en ansvarlig søker. Du finner reglene på nettsidene til Direktoratet for Byggkvalitet. Der finner du også alle skjemaer og blanketter som skal følge med søknaden. Er du usikker på hvilke regler du må forholde deg til, er det lurt å forhøre seg med kommunen.
I noen tilfeller er det mulig å få støtte til oppussingen fra Enova. Dette gjelder hvis man ønsker å gjøre boligen mer energieffektiv, for eksempel ved etterisolering, installering av lavenergivinduer eller fjerning av oljefyr og oljetank. Det er mulig å få støtte opptil 150.000 kroner, avhengig av tiltakene som inngår i prosjektet. Det er også en begrensning som sier at man kun kan motta 25% av kostnadene knyttet til energitiltakene. Besøk Enova.no for mer informasjon.
