boligsmart
Søk
Murpuss er en kledningstype som normalt består av en blanding av sement, sand og leire. Dette gir en glatt og jevn overflate. Produktet kommer i flere varianter. Murpuss er også relativt enkelt å vedlikeholde, og utgjør dermed en praktisk løsning på en fin fasade.
Når man legger murpuss er det viktig at man velger riktig type mørtel. Her må man ta hensyn til underlag og klimatiske påkjenninger, men også vektlegge det estetiske uttrykket. Har man planer om å for eksempel male eller flislegge overflaten i ettertid, må dette også tas i betraktning.
For å få et godt resultat er det viktig at man er nøye med forarbeidet. Først må man grunne og bake inn pussenettet. Grunningen er viktig for at selve pussen skal feste seg til veggen, men det vil også jevne ut skjøtene i muren. Mørtelen og murblokkene suger til seg fukt på ulik måte. Om man ikke er nøye i grunningen, kan man risikere at blokkene synes gjennom murpussen ved fuktig vær. Nettet er der for å hindre sprekkdannelser i overflaten. Spesielt gjelder det å være nøye i hjørner og rundt vinduer og dører, hvor risikoen for sprekker ofte er høyere.
Når man skal påføre mørtelen, bruker man først et pussebrett eller murerskje for å fordele den utover overflaten. Hvilken teknikk man foretrekker er først og fremst en smakssak, og det gjelder å finne den teknikken man er mest komfortabel med. Senere bruker man en bjelke eller rettholt for å jevne ut overflaten. Her er det viktig å være nøye, slik at veggen blir så rett som mulig. Det vil være små hull og ujevnheter noen steder, men dette vil bli borte når man setter i gang med pussen.
Selve pussen krever at man jobber tålmodig og detaljert, og innebærer at man går over hele overflaten med et pussebrett. Man velger selv hvor fint brett man vil bruke. Det vil påvirke strukturen og uttrykket i det ferdige resultatet.
Mange vil tenke at dette er relativt enkelt arbeid, og at det er penger å spare dersom man gjør det selv. Det er imidlertid viktig å huske på at dette vil gi stort utfall på fasaden, som er det første man legger merke til når man ser en bolig. Det kan fort oppstå sprekker og misdannelser hvis arbeidet ikke utføres korrekt, noe som ofte kan være omfattende å reparere i ettertid. Det er i tillegg tidkrevende, og i de fleste tilfeller vil man få mer igjen for å overlate arbeidet til fagfolk, og heller bruke tiden sin på noe annet.
Når man skal ut i en anbudsprosess, lønner det seg å hente inn tilbud fra tre forskjellige aktører. Det er ikke alltid lett å vite hvordan man skal komme i kontakt med entreprenører og håndverkerfirmaer som innehar den nødvendige kompetansen. Det finnes et stort utvalg tilbydere på nettet, men for en uerfaren byggherre kan det være vanskelig å vurdere kompetansen til de forskjellige aktørene. Derfor velger stadig flere å benytte seg av markedsplassen Byggstart.no. Der får byggherrer matchet sine prosjekter med kvalifiserte entreprenører og håndverkere.
Det krever erfaring med murpuss for å velge riktig materialer til jobben. Det finnes store variasjoner i kvalitet på mørtel. Hvilke egenskaper man er ute etter i mørtelen, er avhengig av pussens bruksområde, og man må derfor ha grunnleggende kunnskap for å gjøre et godt valg. Disse fire alternativene er mest vanlig å velge mellom:
Innkjøp av materialer burde overlates til håndverkeren. En fagperson vet hva slags mørtel som trengs til prosjektet, og har bedre forutsetninger for å kjøpe riktig produkt. Profesjonelle håndverkere har også lettere for å beregne riktig mengde. Dermed unngår man å kjøpe inn mer enn nødvendig. I tillegg vil de fleste entreprenører og håndverkerfirmaer ha faste leverandører, der de som regel har gode rabatter. For mange aktører er det også en forutsetning for jobben at de kan kjøpe inn materialene selv, ettersom de vil foretrekke å jobbe med produkter de kjenner til.
Det er alltid vanskelig å komme med generelle prisoverslag, ettersom det er mange faktorer å ta hensyn til. Når det gjelder murpuss vil det gjelde ting som antall etasjer, hva slags mørtel som må brukes, og hvor mange vinkler og kroker det er på overflaten. Det er mer omfattende å pusse en overflate som består av mye utsmykking og vinkler enn en enkel, hel vegg. Derfor vil det alltid være nødvendig med en befaring for å kunne få en konkret pris.
Man kan imidlertid se på gjennomsnittsprisen hentet fra Byggstart.no sin prisdatabase for å danne seg et bilde av hva et slikt prosjekt kan koste. Der ser vi at snittprisen er på ca. 1.100 kroner per kvm. Dette gjelder alle kostnader knyttet til pussen, som arbeidskraft, materialer og eventuelt stillas.
Det er viktig å være grundig når man setter opp budsjettet til et slikt prosjekt. Murpuss er gjerne en liten del av et større prosjekt. Selv om det i noen tilfeller bare vil gjelde en rehabilitert fasade, kan det også være ferdigstillingen av et nybygg. Jo mer omfattende prosjektet er, desto mer detaljert må budsjettet være. Da er det viktig å ha kontroll, og å dele opp budsjettet i flere deler. Når man har kontroll over kostnadene på et detaljnivå, vil man også raskt oppdage om en del av prosjektet koster mer enn først antatt. Det er også en fordel å være forberedt på en tilleggskostander på 10-20%. Da vil ikke prosjektet være i fare om det skulle dukke opp ekstra utgifter. Det er mye som kan skje i løpet av et byggeprosjekt som det er vanskelig å forberede seg på.
For å skape trygghet både for seg selv og entreprenøren, er det viktig at man har kontroll på finansieringen. Når man til enhver tid vet hvor mye penger man har tilgjengelig, slipper man å bekymre seg for at prosjektet skal falle sammen på grunn av økonomien. Hvordan man bør finansiere det avhenger av individuelle faktorer og forholdet til banken. Noen kan få til en bedre avtale med banken enn andre, og for noen er det heller ikke noe problem å bruke egenkapital. Disse finansieringsmetodene er de vanligste ved et prosjekt som innebærer murpuss:
Ofte vil dette være den rimeligste måten å finansiere et bygge- eller oppussingsprosjekt på, ettersom man ikke behøver å betale noen form for renter. Det gir også stor frihet, ettersom man kan bruke pengene på hvilken måte man vil. Egenkapital kan også i noen tilfeller være en forutsetning for å få lån i banken, og det mest aktuelle er ofte en kombinasjon av sparepenger og banklån.
Dette er en populær måte å finansiere oppussing på, og ofte en av de rimeligste formene for å låne penger. Når man øker boliglånet vil det som regel ikke påvirke renten man allerede har, og man har en trygg og forutsigbar nedbetalingsplan. Man kan låne opptil 85% av boligens verdi. Om man har betalt ned på lånet i mange år har man et stort rom her, spesielt om boligen har steget i verdi etter den ble kjøpt. Da kan det lønne seg å foreta en ny verdivurdering.
Mange velger å se på et fleksilån (også kalt rammelån) som en form for ekstra sparepenger. Her kan man bruke pengene på hva man vil, og man stiller med boligen som sikkerhet. Lånerammen vil variere noe etter hva slags avtale man får med banken, men ligger ofte på rundt 60% av boligens verdi. Man betaler bare rente på de pengene man bruker, og renten ligger ofte på nivå med boliglånet.
Et byggelån er gjerne forbeholdt større bygge- og oppussingsprosjekter. Det krever nøye prosjektering og et grundig budsjett, og banken vil som regel kreve at man også bruker egenkapital til å finansiere prosjektet. Banken tar tomten i pant, og vil være inkludert i hele prosessen. Normalt blir pengene utbetalt etter faktura for at banken skal være sikker på at pengene går til det de skal. Renten er noe høyere på et slikt lån. Når prosjektet er ferdig, er det som regel mulig å få konvertert lånet til et vanlig boliglån, med den renten som da følger med.
Et forbrukslån krever ingen sikkerhet, og pengene er raskt tilgjengelig. Det er imidlertid en dyr låneform. Ved lang nedbetalingstid kan det derfor bli betydelige ekstrakostnader om man velger å finansiere prosjektet på denne måten.
Mindre restaureringsarbeider er som regel ikke søknadspliktig. Dersom man skal pusse en allerede pusset fasade eller lignende, er dette normalt ikke noe man trenger å ta hensyn til. Skal man derimot gjøre betydelige endringer av fasaden, vil det ofte utløse søknadsplikten. Ofte vil murpuss kombineres med andre arbeider, og da er det kompleksiteten av hele prosjektet som bestemmer om man trenger byggetillatelse eller ikke. De konkrete reglene varierer etter hvor i landet man bor, så det kan være greit å forhøre seg med kommunen dersom man er usikker på dette.
Etterisolering er ofte noe som kommer opp når det er aktuelt å legge ny murpuss. Det kan ofte være en god investering, ettersom det er relativt rimelig arbeid. Det kan i tillegg føre til vesentlig lavere fyringskostnader, men vil ofte også føre til såpass store endringer at søknadsplikten utløses. En byggesøknad behøver imidlertid ikke være en fordyrende prosess. Ofte kan man også fylle ut søknaden selv.
En pusset fasade er pen å se på, og vil tåle store påkjenninger fra vær og vind. Det kan likevel oppstå skader i fasaden. Disse skadene må fylles med puss og males over for at fasaden skal holde. Man burde også vaske hele fasaden med jevne mellomrom, og kanskje også fylle på med et malingsstrøk om det er behov for det. Om man tar tilstrekkelige forholdsregler og holder veggene ved like, har man en fasade som holder i mange år.
