Et nytt inngangsparti kan gi boligens fasade et estetisk løft. Det kan også by på en rekke praktiske fordeler. I denne artikkelen tar vi for oss hvor mye det koster å gjennomføre et slikt prosjekt. Vi skal også se på hvilke regler som gjelder for søknadsplikt, og hvordan man finner riktige fagfolk til å ta oppdraget.
Snittprisen for å bygge nytt inngangsparti ligger på ca. 30.000 kroner per kvadratmeter. Denne prisen rommer alle utgifter til prosjektet, både materialkostnader og arbeidstimer. Det er viktig å påpeke at det finnes betydelige variasjoner her. Ingen byggeprosjekter er like, og mange faktorer vil påvirke hva slags pris man ender opp med. Det kan likevel være nyttig å bruke denne snittprisen som et utgangspunkt.
De viktigste prisdriveren for nytt inngangsparti er størrelse, ønskelig standard, og hvorvidt det skal bygges innvendig eller åpent. Størrelsen på inngangspartiet vil gi utslag på pris. Jo flere kvadratmeter man bygger, desto høyere blir jo de samlede utgiftene. Pris per kvadratmeter blir likevel lavere hvis man bygger stort. Vær oppmerksom på at inngangsparti på over 50 kvadratmeter vil komme med krav om ansvarsrett. Det vil si at en fagperson, helst en arkitekt, må søke kommunen om byggetillatelse på huseiers vegne. Å gjennomføre en slik søknad vil medføre økte utgifter. Valg av standard spiller også inn på pris. Velger man mer eksklusive løsninger som varmekabler og fliser i høy prisklasse, vil dette skyve prisen oppover. Man kan gjøre besparelser ved å velge produkter på lavere prisnivå.
Et inngangsparti kan være enten åpent eller innvendig. Et åpent inngangsparti har ofte en trapp med overbygg. Et innvendig inngangsparti utgjør et eget oppholdsrom i huset, ment for såkalt "varig opphold". Det er dyrere å velge sistnevnte løsning. Et innvendig inngangsparti medførte tidligere krav om å søke kommunen om byggetillatelse grunnet utvidelse av rom ment for varig opphold, men som en følge av de oppdaterte reglene som trådte i kraft i 2021, kan man nå oppføre innvendige og utvendige (åpne) inngangsparti på inntil 15 kvm uten å søke. Merk imidlertid at dette er en regel med visse forbehold og forutsetninger, og du bør sjekke om den gjelder for nettopp deg. Alt over 15 kvm, inntil 50 kvm, krever søknad fra byggherren selv, og alt over 50 kvm krever altså søknad fra fagperson.
Bygging av nytt inngangsparti er en jobb for kvalifiserte håndverkere. Hva slags fagfelt som behøves, og hvordan man best organiserer prosjektet vil avhenge av de rådende omstendighetene. For mer omfattende arbeid, kreves en rekke fagfelt, blant annet graver, murer, snekker, blikkenslager, taktekker og elektriker. Da kan det være enklest å benytte seg av totalentreprise. Det betyr at én bedrift tar seg av alle utførende fag. Entreprenøren vil også være ansvarlig for organiseringen av selve prosjektgjennomføringen på byggeplassen, samt stå for innkjøp av materialer. Selv små inngangspartier vil kreve innsats fra forskjellige fagfelt. For privatpersoner uten fagbakgrunn, kan det være lurt å få fagpersoner på befaring for å vurdere hva som må gjøres. Hvorvidt man behøver en arkitekt vil avhenge av prosjektets omfang. Skal man bygge over 50 kvadratmeter foreligger det krav om bruk av arkitekt.
Det er viktig å finne riktig entreprenør til jobben. Man skal overlate en stor del av ansvaret for prosjektet til denne ene aktøren. Dette er hensyn man bør prioritere:
Husk at det er viktig å sammenligne flere tilbud fra flere konkurrerende aktører. På den måten forsikrer man seg om å betale riktig pris i henhold til rådende markedsforhold. Et stadig mer populært valg når man skal finne fagfolk til bygg og renovering, er Byggstart.no. Byggstart er en markedsplass som matcher byggherrer med egnede entreprenører.
En viktig del av forberedelsene når man skal bygge nytt inngangsparti, er å forsikre seg om at man overholder gjeldende regler angående søknadsplikt. Det finnes tilfeller der man ikke behøver å søke om tillatelse fra kommunen, tilfeller der man kan søke selv, og tilfeller der man må få en fagperson (ofte en arkitekt) til å stå som ansvarlig søker.
Bygger man et overbygg som ikke er ment for varig opphold, og som er mindre enn 15 kvadratmeter, trenger man ikke søke kommunen. Man trenger heller ikke søke kommunnen om tillatelse for oppføring av innvendig inngangsparti på inntil 15 kvm, selv om det teller som et rom ment for varig opphold. Husk at det likevel foreligger regler og begrensninger man må overholde. Man kan ikke bygge nærmere enn 4 meter til tomtegrensen, og er det under 8 meter til en bygning på nabotomten må man brannsikre den nye konstruksjonen.
Husk også at man må si fra til kommunen når man har oppført det nye inngangspartiet. Skal man bygge over 15 kvadratmeter, enten det gjelder et utvendig eller innvendig inngangsparti, må man søke om byggetillatelse fra kommunen. Dette kan man enkelt gjøre selv, så lenge inngangspartiet ikke er større enn 50 kvadratmeter. For å gjennomføre en slik søknad må man sende ut nabovarsel, og legge ved påkrevet dokumentasjon, deriblant plantegninger. Hvor mye det koster å søke varierer fra kommune til kommune. For større inngangspartier må man få en fagperson til å stå som ansvarlig søker. Dette betyr at prosessen blir mer omfattende. Man må også påregne utgifter til den som skal ta rollen som ansvarlig søker. Dette faller som regel på arkitekten, men ingeniører og enkelte entreprenører kan også sende inn søknad.
Man bør tidlig i planleggingsfasen vite hvorvidt man må søke, og hvem som kan søke. Her kan det lønne seg å sette seg grundig inn i reglene som gjelder i sin kommune.
Hva slags materialer som man behøver for et nytt inngangsparti vil variere fra prosjekt til prosjekt. Hvor stort man skal bygge, og hvorvidt man skal bygge innvendig eller et åpent inngangsparti vil ha mye å si. Materialutgifter kan utgjøre en betydelig kostnadspost for denne typen arbeider. Dette gjelder særlig hvis man ønsker å bygge med produkter som holder høy standard. En ny ytterdør kan koste alt fra 5.000 kr til over 50.000 kr. En trapp kan man sikre seg fra om lag 10.000 kr til flere hundre tusen. Vil man ha varmekabler i gulvet, vil dette også skyve kostnadene oppover.
Dersom man organiserer prosjektet som totalentreprise, vil entreprenøren stå ansvarlig for innkjøp av materialer. Dette byr på en rekke betydelige fordeler. For en privatperson uten byggfagkunnskap finnes det mange feller å gå i. Det kan være vanskelig å anslå hvor mye som behøves av hvert produkt. Det er heller ikke lett å vite hvilke produkter som passer godt sammen. Om noen produkter er utsolgt, er det vanskelig å finne et godt alternativ hvis man ikke har tilstrekkelig erfaring.
Det kan være betydelig bestillingstid for mange byggevarer. Dette vil fagfolk være klar over, og sørge for å ta konsekvensene av ved å bestille tidlig. Har man selv tatt på seg denne oppgaven, vil man stå ansvarlig for å dekke tapt arbeidstid som resultatet av eventuelle forsinkelser i leveringen av materialer.
Det er heller ikke nødvendigvis penger å spare på å kjøpe materialer selv. Entreprenører har gjerne tilgang til rabatter. Det skyldes at de handler inn store mengder av enkelte produkter hos sine leverandører. Slike prisreduksjoner er det sjeldent mulig å oppnå som privatperson. Særlig ikke for så små prosjekter som å bygge nytt inngangsparti.
Å bygge nytt inngangsparti vil gi boligen et løft, og kan gjerne lønne seg i form av økt takst på huset. Avhengig av prosjektets omfang og personlig økonomi, finnes det flere måter å finansiere prosjekter som dette:
Uansett hvordan man velger å finansiere denne typen arbeid, er det viktig at man sørger for å ha finansieringen avklart på et tidlig tidspunkt. Det vil sjeldent være klokt å begynne detaljplanlegging før man vet med sikkerhet hvordan prosjektet skal finansieres. En tommelfingerregel er å aldri skrive kontrakter gjøre økonomiske forpliktelser uten at finansieringen er avklart.
Hva slags form for finansiering man får tilgang til, vil påvirke hva slags inngangsparti man realistisk sett kan bygge. Derfor bør finansiering prioriteres når man skal sette opp liste over gjøremål i planleggingsfasen.
Det er viktig at man har all nødvendig dokumentasjon når man skal gjennomføre et prosjekt. Den skal påvise at alle regler har blitt fulgt, og at bygget innfrir gjeldende krav. Det er viktig å understreke at dette gjelder selv for prosjekter som ikke har søknadsplikt. Selv om man ikke trenger å søke kommunen om tillatelse til å bygge, må man uansett forholde seg til andre regler som gjelder. Dette inkluderer begrensninger for hvor nærme nabotomten man kan bygge, og krav om brannsikring hvis det nye inngangspartiet er nærmere enn 8 meter til nærmeste bygg på nabotomten. I tillegg finnes det begrensninger for hva man har tillatelse til å foreta seg på egen tomt. Man er nødt til å forholde seg til reglene som gjelder for utnyttelse av areal. Kommunens reguleringsplan har ytterligere regler som man må overholde.
Husk at man er nødt til å rapportere inn byggearbeidet til kommunen i ettertid for prosjekter uten søknadsplikt. Da må man fremlegge riktig og tilstrekkelig dokumentasjon som viser at alt har blitt gjort i henhold til vedtektene. Kommunen kan komme på inspeksjon når som helst, både i løpet av utføringen, og i etterkant. Derfor er dokumentasjon noe man bør ha tilgjengelig gjennom hele prosessen.
Merk at for inngangspartier man selv kan søke om byggetillatelse for (inngangspartier på 15-50 kvm), må en del dokumentasjon legges ved søknaden. Dette inkluderer følgebrev, nabovarsel, situasjonskart i målestokk, estetisk redegjørelse, og snitt- og fasadetegninger med terrenglinjer. Det krever betydelig arbeidsinnsats å samle alt dette, og sørge for at dokumentasjonen oppfyller kravene.
Skal man bygge et inngangsparti som er på over 50 kvm, må man få en fagperson til å stå som ansvarlig søker. Dette gjøres normalt sett av en arkitekt. Da er det viktig at man i ettertid.
Gjør smarte boligvalg