Mange går med en drøm om å bygge sitt eget hus. Det krever en hel del planlegging, og mange vil gå tidlig i gang med å se på stil, planløsning og ønskede funksjoner. Det er viktig å ikke glemme hvordan tomten ser ut. Vi skal ta en titt på hva det innebærer å bygge på en skrå tomt, og hvilke utfordringer det fører med seg.
Det er i planleggingsfasen man legger grunnlaget for hele prosjektet. Mange har kanskje allerede en tomt klar. Dersom tomten byr på utfordringer på grunn av nivåforskjeller, er det noe som kommer til å prege hele prosessen. Det vil kreve omfattende gravearbeider for å få et plant fundament. Hvor skrå tomten er, vil ha mye å si. Er det kun snakk om en liten helling, vil det ikke by på alt for store utfordringer. Er det derimot snakk om store nivåforskjeller og bratt skråning, vil mulighetene være mer begrenset. Ofte er det også et spørsmål om økonomi, ettersom det vil bli betraktelig dyrere med grunnarbeider på en tomt med store nivåforskjeller.
Ved å koble på en arkitekt tidlig i prosessen, kan man lettere fastslå hvilke muligheter man har. Kanskje har arkitekten idéer som snur problemene med tomten til noe positivt, og kan komme med løsninger som er både praktiske og ser bra ut. Det vil også gjøre det enklere å planlegge videre. Man må vite hvilken stil man ønsker å bygge i, hvilke materialer man skal bruke og ikke minst hvor stort hus man trenger. Det kan tenkes at man må avvike noe fra de opprinnelige planene av praktiske grunner.
Selv om man kanskje har sett for seg et trehus, er ikke det nødvendigvis en praktisk løsning hvis deler av huset blir liggende under bakken. Fukt fra grunnen kan gi fuktproblemer, og det kan være vanskelig å holde huset fritt for mugg og råte. Huset må også dimensjoneres for å tåle trykket som kommer fra jordmassene. Derfor anbefales det ofte å bygge i betong, ettersom det både tåler fukt og trykkbelastning.
For å få et godt resultat er man avhengig av å finne gode håndverkere. Det kan imidlertid være vanskelig å vite hvordan man skal gå frem. Når man har skrå tomt kan det kreve en spesiell ekspertise for å få et godt resultat.
Det er dessverre slik at det er en del useriøse aktører man bør styre unna. For en ufaglært byggherre er det ikke så lett å bedømme kvaliteten på håndverkertjenester. Spesielt tekniske løsninger, som våtrom og det elektriske anlegget, er vanskelig å si noe om når man ikke vet hva man skal se etter.
Derfor velger stadig flere byggherrer å benytte seg av markedsplassen Byggstart.no for å finne gode håndverkere. Der blir man matchet med kvalitetssikrede entreprenører og håndverkerfirmaer.
Man må bestemme seg for hvordan prosjektet skal organiseres. I hovedsak har man to former å velge mellom: totalentreprise eller delt entreprise. Dersom man ikke har ledet slike prosjekter tidligere, er det lurt å gå for en totalentreprise. Her har man bare én entreprenør å forholde seg til, noe som gjør det enklere å ha oversikt over prosjektet. Det er mange fagområder som må til for å bygge et helt hus. Det inkluderer blant annet snekker, rørlegger, elektriker og murer. Med en totalentreprenør er det vedkommendes ansvar å skaffe disse underentreprenørene, og koordinere og organisere disse imellom. Entreprenører som tar på seg dette ansvaret har ofte faste samarbeidspartnere som de allerede vet arbeider godt sammen, noe som vil forenkle prosessen.
Som et alternativ har vi delt entreprise. Her er det byggherren selv som tar på seg ansvaret med å engasjere håndverkere til alle de nødvendige fagområdene. Det er også byggherrens ansvar at alle er ferdig til avtalt tid. Man har imidlertid større valgmuligheter, og kan selv bestemme hvilke foretak som skal utføre hver enkelt del av jobben. En ting som er verdt å merke seg, er at mange av fagområdene overlapper. I noen tilfeller kan det være vanskelig å finne den ansvarlige om det oppdages feil eller mangler i ettertid.
Snittprisen på å bygge hus ligger på ca. 33.000 kroner per kvadratmeter. Det er likevel stor variasjon her. Behov for grunnarbeider er spesielt nødvendig å ta hensyn til. Ettersom det er snakk om å bygge på skrå tomt, er det nærliggende å forvente en høyere pris. Det er også andre faktorer som påvirker prisen, som beliggenhet, materialer og standard. Her må man diskutere forskjellige løsninger med arkitekten, og selv finne ut hva man tenker er økonomisk forsvarlig.
For å ha kontroll på økonomien gjennom hele prosjektet, er det avgjørende å ha et nøye utarbeidet budsjett. Det kan lønne seg å ha rom til uforutsette utgifter i budsjettet, i tilfelle komplikasjoner skulle oppstå. Dersom man er nøye med budsjettet og setter alle utgifter som en egen post, merker man tidlig om det er noe som viser seg å bli dyrere enn først antatt. Da kan man gjøre nødvendige justeringer andre steder, og man unngår at det setter hele prosjektet i fare.
Hvilke muligheter man har når det kommer til finansiering avhenger av personlig økonomi og hva slags forhold man har til banken. Det er viktig å sette seg godt inn i sine egne økonomiske muligheter og begrensninger. Når man går gjennom økonomien sin kan man få et bilde av hva som er realistisk å spare selv, hva man kan låne, og hva man kan tåle av rentekostnader. Som en forberedelse til prosjektet kan det være greit å spare inn litt ekstra i noen måneder i forkant, så finner man ut hvordan det påvirker hverdagen. Kanskje finner man ut at man tåler en litt mer intensiv nedbetalingsplan, eller ikke trenger å låne like mye.
De vanligste formene å finansiere byggeprosjekter er følgende:
Normalt er det entreprenørens ansvar å kjøpe inn materialer og byggevarer. Vedkommende skal kunne gå god for kvaliteten, og er avhengig av å kjenne til produktene for å kunne garantere et godt resultat. Noen byggherrer tror at det er mulig å spare litt penger på å kjøpe inn materialer selv, og prøve å forhandle seg frem til en rabatt. Ofte vil derimot det motsatte være tilfelle. Entreprenører og håndverkerbedrifter har ofte faste leverandører de bestiller fra, og får gode rabatter derfra. Denne rabatten vil komme med på sluttregningen, og man vil dermed få en bedre pris ved å la entreprenøren stå for innkjøp.
Noen materialer er det vanlig at byggherre står for selv. Det gjelder overflatematerialer som blant annet armaturer og kjøkkenfronter. Der er det enklere å dra til byggevarehuset, se på utvalget og bestille de varene man liker best. Man kan fortsatt få håndverkeren til å montere varene.
Det enkelt å ta grep som gjør boligen mer energieffektiv. Mens dagens standard og minimumskrav gir relativt gode resultater, er det også mulig å legge seg på nivå med passivhus eller til og med plusshus. Dette krever blant annet ekstra isolasjon, passiv utnyttelse av solen, og energieffektive hvitevarer og belysning. Selv om dette gir en høyere investeringskostnad bidrar det til lavere energibehov, og det et passivhus bruker bare 25% av energien til en vanlig bolig. Det betyr også lavere strømregning, som gjør at tiltakene ofte kan betale seg selv over tid. Samtidig er det mulig å få tilbakebetalt opp til 25% av investeringskostnadene av Enova. Disse tiltakene gir et bedre inneklima, mer behagelig temperatur og er samtidig et godt tiltak for miljøet.
Gjør smarte boligvalg