Når man bygger nytt hus er det mange avgjørelser som må tas. I denne artikkelen skal vi ta for oss fordeler og ulemper med å bygge på ett plan, og se på hvordan man kan forberede seg så godt som mulig.
Det er et stort prosjekt å bygge et hus fra grunnen av, og det krever nøye planlegging for å sikre at prosessen går problemfritt for seg. Det gjelder å sette seg godt inn i alternativene, og tenke nøye gjennom hva man er ute etter. Når man bygger ny bolig planlegger man som regel å bo i huset i lang tid fremover. Da er det viktig å huske på at ting forandrer seg, og med årene kan helsen gjøre det utfordrende å bevege seg i trapper. I andre faser av livet kan det også være utfordrende å holde små barn unna trappene, og mange vil føle at det er tryggere med barn i et hus uten for mange nivåforskjeller. I tillegg er det plasskrevende med trapper, og det vil være lettere å utnytte arealet på ett enkelt plan. Man mister imidlertid noe av utsikten, og dersom man bor i tettbygd strøk kan noen synes det er ubehagelig å ha soverom på bakkeplan. Til gjengjeld har man alltid direkte tilgang til uteområder fra hele huset. Husk også på at varm luft stiger, og ved å bygge på to plan kan man utnytte oppvarmingen fra underetasjen også i øvre plan.
For å gjøre det lettere å komme frem til en avgjørelse, er det lurt å kontakte en arkitekt tidlig i prosessen. Da kan du sammen komme frem til hva som passer best til din livssituasjon og fremtiden, og finne løsninger du kan være fornøyd med i lang tid fremover. En profesjonell fagmann vil ofte se muligheter du ikke tenker over selv. Arkitekten kan også hjelpe deg med å søke om byggetillatelse, og vil ofte være den som står som ansvarlig foretak på byggesøknaden.
Prisen er selvfølgelig en viktig faktor når man skal i gang med et såpass stort prosjekt. Her må man ta hensyn til lokale forhold, personlige behov og tomtens utforming. Det er vanskelig å komme med et generelt overslag over hva det koster å bygge et helt hus. Når det gjelder det å bygge på ett plan fremfor flere etasjer, er det også her flere faktorer som avgjør hva som lønner seg. Konstruksjonen på et hus som går over ett plan er noe enklere, men vil ofte også bety mer gravearbeider og fundamentering for å få tilstrekkelig grunnflate. Det vil også være avhengig av grunnforhold. Er det for eksempel mye fjell i grunnen som må sprenges bort, eller store nivåforskjeller som må graves opp og jevnes ut, kan det faktisk ende opp med å bli dyrere å bygge kun én etasje.
Tar vi utgangspunkt i prisdatabasen fra Byggstart.no, ser vi at gjennomsnittsprisen på å bygge hus ligger på ca. 33.000 kroner per kvadratmeter. Da er alle materialer og arbeider inkludert. Merk at kostnader knyttet til søknad om byggetillatelse og kommunale avgifter for å koble til vann- og avløp og lignende kommer i tillegg. Husk også at det kan være store variasjoner avhengig av hvor i landet man bygger, i tillegg til grunnforhold og ønsket standard, så dette er kun ment som et generelt overslag. Det gir deg likevel en pekepinn på hva du kan forvente av kostnader.
For et vellykket prosjekt, er man avhengig av dyktige håndverkere. Man ønsker en seriøs og pålitelig entreprenør som har erfaring fra tilsvarende prosjekter. Før man inngår en avtale med entreprenøren, er det derfor viktig å foreta en kvalitetskontroll. Det er dessverre slik at det er mange useriøse aktører i bransjen. Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal gå frem for å finne seriøse entreprenører. Det kan være vanskelig for en byggherre uten erfaring å bedømme kompetansen til en håndverker.
Derfor velger stadig flere å benytte seg av markedsplassen Byggstart.no for å komme i kontakt med kvalitetssikrede håndverkere og entreprenører.
Det er et stort prosjekt å bygge hus, og det er mange fagområder som skal dekkes. Med mindre du har erfaring med å lede prosjekter av denne typen, anbefales det at du organiserer prosjektet som en totalentreprise. Det innebærer at du inngår en avtale med en totalentreprenør, normalt en snekker- eller tømrerbedrift, som siden tar på seg ansvaret med å skaffe alle underentreprenører. Det gjør det enklere for deg å ha oversikt, ettersom du bare har én entreprenør å forholde deg til. Vedkommende tar også på seg ansvaret hvis det oppdages feil eller mangler i ettertid. Store entreprenører har også faste samarbeidspartnere de tar med seg på slike prosjekter. Dermed vet de at samarbeidet fungerer bra, og det vil ikke oppstå konflikt på byggeplassen. Normalt innebærer dette et påslag på rundt 10% for økt risiko og administrativt arbeid.
Alternativet er en delt entreprise, hvor du som byggherre er ansvarlig for å skaffe alle underentreprenører til de forskjellige fagområdene selv. Det innebærer også at det er du som må stå for organisering og koordinering mellom de forskjellige aktørene. Dette kan være krevende arbeid, spesielt hvis du ikke har oversikt over hva som må gjøres i hvert ledd. Håndverkere skal ha betalt selv om forrige fagområde ikke er ferdig, og de må vente på at alt skal bli klart før de kan starte på sin del av jobben. Man vet heller aldri hvordan samarbeidet er, og om det eventuelt oppstår konflikt underveis. Til gjengjeld har du mer kontroll til å velge de foretakene du vil til hver enkelt del av jobben, og du kan detaljstyre i større grad.
Normalt er det entreprenøren selv som tar av seg innkjøp av byggevarer og materialer. Mange velger å ta på seg denne oppgaven selv for å prøve å oppnå større rabatter. Det anbefales ikke, ettersom entreprenører ikke vil godta å jobbe med materialer de ikke har kjøpt inn selv. Ofte har de dessuten gode avtaler hos faste leverandører, og eventuell rabatt vil også komme deg som kunde tilgode. I tillegg vil en profesjonell ha bedre forutsetninger for å velge riktige materialer for jobben, og også beregne riktig mengde. Det er også normalt den som står for innkjøp som er ansvarlig for at varen bli levert til avtalt tid. Dersom entreprenøren kommer på jobb og det har oppstått forsinkelser eller leveringsproblemer fra leverandørens side, er det du som sitter igjen med regningen.
Det er likevel noen produkter de fleste foretrekker å kjøpe inn selv. Det er lettere for deg som byggherre å kjøpe inn kjøkkenfrontene eller dørhåndtakene du selv liker, og deretter få håndverkeren til å montere disse for deg. Fliser, parkett og andre overflatematerialer er det heller ikke uvanlig at byggherren kjøper inn selv, men det lønner seg alltid å avtale dette med håndverkeren på forhånd.
Man har forskjellige rettigheter om man kjøper produktene selv eller om man overlater det til entreprenøren. Om man kjøper inn produktene selv, gjelder nemlig forbrukerkjøpsloven. Her står det at du har rett på å få nye byggevarer eller pengene tilbake om det foreligger feil ved materialene. Garantien gjelder i fem år, men du må reklamere innen to måneder fra du oppdager feilen. Dersom entreprenøren har stått for innkjøpene, er det avtalen dere imellom som gjelder, i tillegg til håndverkertjenesteloven.
Å bygge nytt hus er en stor investering, og som regel noe som bare skjer én gang i livet. Her må man regne på hva man har råd til, og komme frem til hvordan man skal finansiere prosjektet. Dette bør ordnes opp i så tidlig som mulig. Det vil gjøre hele prosessen til en mer behagelig affære når pengene er på plass. I tillegg er det lettere å sette opp et nøyaktig budsjett når man vet hvor mye penger man har tilgjengelig.
Det finnes flere måter å finansiere et byggeprosjekt på. Her må man ta personlig situasjon med i betraktningen, og det er umulig å komme med konkrete råd uten å ha omfattende innsikt i økonomisk situasjon. Den billigste måten å betale for dette på er å ta av egenkapital. Dette er penger man allerede har tilgjengelig, og man slipper dermed renteomkostninger. Det er imidlertid mye penger det er snakk om, og det er ikke alle som har dette stående på konto. Da må man se seg om etter andre finansieringsformer. Den vanligste måten å finansiere store byggeprosjekter, er gjennom byggelån. Her tar banken pant i tomten, og betaler ut lånet fortløpende etter som det skrider frem. Ofte krever banken at man bruker egenkapital før man begynner å ta av byggelånet, og man må gjerne vise at man tåler en budsjettsmell på 10-15%. Ettersom det er større risiko knyttet til et byggelån er også renten høyere enn boliglån, men lånet blir normalt omgjort til boliglån etter at prosjektet er ferdigstilt.
Mange som bygger nybygg tar sikte på å gjøre boligen sin så energieffektiv som mulig. Faktisk er det mulig å bygge boligen på en måte som gjør at den produserer mer energi enn den bruker. Ekstra isolasjon, fornybar varmekilde med vannbåren varme, og solceller for å produsere egen elektrisitet blir mer og mer vanlig. Dersom du ønsker å gjøre lignende tiltak på din bolig, er det faktisk mulig å få økonomisk støtte til dette. Støtten utbetales avhengig av ambisjonsnivået ditt, men total støtte kan beløpe seg til 150.000 kroner. Det vil ofte være en høyere investeringskostnad knyttet til tiltakene, men dette vil betale seg selv i form av redusert strømregning. På Enovas nettsider kan du finne hvilke tiltak som er mest aktuelle når du skal bygge nytt, og lese om hvordan du går frem for å søke om støtte.
Gjør smarte boligvalg