Forskaling er teknikken man bruker når man skal plasstøpe betong. Forskaling er gjerne en del av prosjekter som nybygg, tilbygg og garasjer der nytt fundament, grunnmur eller gulv skal støpes. God forskaling danner et godt utgangspunkt for støpearbeid. I denne artikkelen ser vi på hva det koster å bygge forskaling, hva slags fagkompetanse som kreves, og hvilke forberedelser som gir et godt resultat. Vi skal også se nærmere på hva slags materialer som brukes i forskaling.
Forskaling er rammen som gir betongmuren sin endelige form. Når betongen har hardnet, fjernes forskalingen. En forskaling må bygges av en faglært forskalingssnekker. Timeprisen for denne typen fagperson påvirkes av håndverkerens erfaring, og hvor avansert forskaling man skal bygge. Derfor er det vanskelig å komme med en konkret pris for forskaling. Vi kan likevel få en pekepinn av snittprisen, som normalt ligger mellom 550 og 850 kroner per time. Spennvidden skyldes forskjeller mellom fagfolks erfaring og kompetanse, forskjellige prosjekter, samt forskjell fra entreprenørbedrift til entreprenørbedrift.
Forskaling kan bygges på mange forskjellige måter. Det kan bygges for å støpe en enkel støttemur eller et garasjegulv, eller for mer avanserte saker som buer og trapper. Kostnaden av forskalingen avhenger av hva som skal støpes. Er det snakk om et garasjegulv, vil man havne i nedre prisklasse. Skal man derimot støpe bueganger eller søyler, vil forskalingen bli mer krevende å bygge, og dermed koste mer å få utført. Merk også at man kan få lavere kostnad ved å benytte seg av systemforskaling. Dette er ferdigproduserte elementer. De er enklere å oppføre enn en forskaling som snekres på byggeplassen. Denne typen forskaling blir helst brukt til enklere typer forskaling, og er lavere i pris sammenlignet med mer kompliserte forskalinger ved større prosjekter.
Forskaling er som regel nødvendig som del av et større prosjekt. I alle slags arbeider hvor betong brukes, kreves også forskaling. Det inkluderer prosjekter som å bygge nytt garasjegulv, ny grunnmur, eller nytt gulv i kjelleren. Siden forskaling brukes som del av et større prosjekt, leies forskalingssnekkere sjeldent inn direkte av byggherre. Man går heller gjennom entreprenørselskapet som man har gitt i oppdrag å stå for prosjektgjennomføringen. Huseiere benytter seg vanligvis av totalentreprise for mer omfattende prosjekter. Det medfører at entreprenørselskapet enten benytter seg av egne forskalingssnekkere for å stå for utføringen, eller leier dem inn gjennom en underentreprenør.
Valg av entreprenør er en viktig faktor for å sikre en konkurransedyktig pris for bygging av nytt hus, tilbygg eller andre prosjekter hvor forskaling er nødvendig. For å sikre at man får fundamentet og resten av byggeprosjektet til den rette prisen, er det viktig at man finner entreprenørene som egner seg best til prosjektet man skal gjennomføre.
Man bør se etter entreprenører som er spesialister på bygging av hus, inkludert forskalingsarbeid. De bør ha gode referanser‚ der de kan vise til at de har gjennomført lignende prosjekter på en vellykket og kostnadseffektiv måte.
Et stadig mer populært valg når man skal finne fagfolk til bygg og renovering, er Byggstart.no. Byggstart er en markedsplass som matcher byggherrer med kvalitetssikrede håndverkere og entreprenører for større prosjekter i hjemmet.
Forskaling er i seg selv en form for forberedelse. Når man bygger forskaling, planlegger man hvordan betongen skal se ut. Man må også forberede bygging av forskaling på en presis og nøyaktig måte. Det er veldig viktig at forskalingen bygges riktig. Har den mangler, kan konsekvensene bli alvorlige. I verste fall kan en dårlig konstruert forskaling gi etter for trykket fra betongen, så hele konstruksjonen kollapser.
Flytende betong gir et voldsomt trykk på formen og forskalingen. Det er viktig at forskalingssnekkere er nøye med å måle opp og bygge nøyaktig, slik at formen er både sterk nok til å tåle vekten av betongen, og har riktig fasong og struktur. På den måten får den ferdigstøpte betongen riktig utforming.
Skal man støpe unike elementer (svingtrapp, bueganger eller lignende), må forskalingssnekkeren ha detaljerte tegninger som viser nøyaktig hvordan forskalingen må bygges. Det er også viktig at man undersøker grunnforholdene. Er det mye stein eller fjellgrunn, vil dette påvirke hva slags forskaling som kan bygges på hvilken måte. Man bør sørge for at graverne kommer inn på et tidlig tidspunkt, slik at man kan avdekke eventuelle utfordringer med grunnen så snart som mulig. Dette gir forskalingssnekkere mulighet til å ta sine forhåndsregler i planleggingen.
For byggherrer er de viktigste forberedelsene for et slikt prosjekt å utarbeide gode tegninger, og velge en dyktig entreprenør til å ta oppgaven. Entreprenøren har i oppgave å stå for de utførende fag på området, og står dermed for å engasjere forskalingssnekkere.
Entreprenøren henter enten egne forskalingssnekkere i sin stab, eller fra en underentreprenør. I begge tilfeller vil det være entreprenøren som har ansvar for å stille med den påkrevde kompetansen, og å samordne forskalingssnekkerenes innsats med resten av håndverkerne på tomten. Det er i tillegg viktig å ta hensyn til temperatur når man planlegger forskaling. Det skyldes at betong herdes hurtigere i varmt vær. Dette må man ha i tankene når man fastsetter gjennomføringsdato for denne typen prosjekt.
En forskaling kan bygges på forskjellige måter med bruk av en rekke materialer. Det mest vanlige er å bruke trevirke som finerplater, plank og bord. Man behøver man også bjelker, bolter og støtter. Selve formen bygges av trevirke, og man trenger i tillegg bjelker og støtter til å holde den oppe. Dette gjelder særlig for vegger. Skal man støpe gulv, er ikke bruk av støtter like omfattende. Ettersom forskalingen skal fjernes når betongen har hardnet, bruker man bolter til å feste den fremfor mer permanente løsninger.
Et alternativ som stadig blir mer populært er å benytte seg av systemforskaling. Det går ut på at man har ferdiglagde forskalingselementer som monteres på byggeplassen. Systemforskaling gir flere fordeler. Det går hurtigere å bygge på denne måten, i tillegg til at det gjør arbeidet til forskalingssnekkeren enklere. Forskalingselementene kan brukes flere ganger. Dette lønner seg økonomisk, samtidig som det er miljøvennlig.
Forskaling benyttes i forbindelse med støping av betong. Når man skal avgjøre hva slags forskaling som behøves, må man også ta hensyn til typen betong som skal brukes. Betong varierer i vekt, herdingstid og tetthet. Hvilken betongtype man velger, avhenger av bruksområde (om man skal bygge trapp, vegg, gulv, osv.) og plassering (innendørs eller utendørs). Entreprenøren pleier å gjøre valg av produkter, både forskaling og betong. Det samme gjelder innkjøp av de nødvendige produktene.
Bygging av forskaling inngår som regel som del av omfattende byggearbeider. Det kan være snakk om å bygge en ny bolig, bygge en garasje, eller bygge et tilbygg som krever ny grunnmur og fundament. Slike prosjekter er det viktig å finansiere på en gunstig måte. Hvilken finansieringsform som egner seg best vil variere avhengig av prosjektets omfang og egen økonomi.
Et nybygg finansieres som regel med et byggelån. Slike lån har forholdsvis lav rente og lang tilbakebetalingstid. Banken vil ta sikkerhet i boligen som bygges. Skal man bygge tilbygg, har man mulighet til å øke det eksisterende huslånet for å finansiere prosjektet. Man beholder da den samme renten. Denne finansieringsformen kan også brukes når man skal bygge en ny garasje eller lignende.
For alle typer prosjekter hvor man investerer i egen bolig på en måte som øker verdien, kan det være gunstig å bruke egenkapital. Dette avhenger av hvor mye man har spart opp, og hvor høyt budsjett prosjektet krever.
Man kan også bruke forbrukslån til å finansiere byggearbeider på huset. Dette passer best for mindre prosjekter, eller for å delfinansiere større arbeider. Dette lånet har en høy rente. For å unngå høye rentekostnader, er det viktig å innfri lånet så fort det lar seg gjøre. I de fleste tilfeller forskaling behøves, vil man som regel operere med budsjetter som er så høye at forbrukslån kun egner seg som delfinansiering.
Uavhengig av finansieringsformen man velger, er det viktig å passe på at man har dette punktet avklart før man går igang med prosjektgjennomføringen, og at man har noe slingringsmonn (gjerne 10-20%) for uforutsette utgifter. Helst skal finansieringen være på plass allerede på et tidlig punkt i planleggingsfasen. Skal man bygge et nytt hus, bør finansiering prioriteres tidlig i prosessen. Det er kun når man har finansiering på plass at man kan ha et klart bilde av hva slags prosjekt som vil la seg gjennomføre. Det samme kan man si om å oppføre et tilbygg. Hvilke muligheter man har, avhenger i begge tilfeller av hva man faktisk har råd til. For å bygge en garasje eller andre mindre prosjekter hvor forskaling er nødvendig, bør man også ha finansieringen på plass så tidlig som mulig. Man bør aldri gjøre økonomiske forpliktelser før dette er avklart.
Når man leier inn en entreprenørbedrift for å gjennomføre et byggeprosjekt, skal man alltid skrive under en kontrakt. Det gjelder også for den typen arbeider hvor forskaling er nødvendig. I kontrakten skal det fremkomme tydelig hva man har blitt enige om. Hva entreprenøren står ansvarlig for, og hvordan arbeidet skal utføres skal defineres på en måte som i minst mulig grad er åpen for tolkning. En solid kontrakt vil danne utgangspunkt for et ryddig og oversiktlig samarbeid mellom entreprenør og byggherre gjennom prosjektet. Med utgangspunkt i kontrakten har man et kart begge parter kan forholde seg til. Som byggherre stiller man sterkere hvis konflikter oppstår såfremt man har en godkjent kontrakt.
Byggherrer som skal gjennomføre små eller mellomstore arbeider kan finne en standardkontrakt for kjøp av håndverkertjenester på nettsiden til Forbrukerrådet. Det foreligger to utgaver av kontrakten – en for prosjekter med budsjett på under 200.000 kr, og en for prosjekter med større budsjetter. Kontrakten har blitt utviklet av Forbrukerrådet i samarbeid med en rekke organisasjoner med tilknytning til byggebransjen, deriblant Norges Byggmesterforbund, Norges Huseierforbund, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening – VVS og Norsk Teknologi. Denne kontrakten egner seg ikke for nybygg, kun tilbygg og lignende prosjekter.
Gjør smarte boligvalg