boligsmart
Søk
Husets kledning har ikke bare en estetisk funksjon, den skal også beskytte boligen mot vær og vind. Selv om den vanligste kledningen vi har i Norge nok er trekledning, finnes det også andre varianter, som betong eller murpuss. Det er viktig å ta vare på fasaden, og det gjelder å være oppmerksom på hvilken tilstand den er i. Med tiden vil det også bli nødvendig å bytte hele kledningen.
Uavhengig av hva slags type kledning man har, er det viktig med vedlikehold for at fasaden skal holde så lenge som mulig. Når man har holdt fasaden ved like, vil det også bli enklere å bytte kledningen når den tid kommer. Dårlig vedlikehold er den vanligste grunnen til at man må bytte kledningen. Selv om naturlig slitasje gjør at det uansett må gjøres en gang, er det ingen tvil om at det vil fremskynde behovet om man ikke er nøye med dette. Vask og maling er ikke bare nødvendig på grunn av det estetiske. Det vil også forebygge råte, mosedannelser og andre skader.
Når man skal bytte kledning, må man ta hensyn til omgivelsene og hva boligen er utsatt for av vind, regn og kulde. Dette er ganske omfattende arbeider, som man vil helst slippe å gjøre regelmessig. Da er det viktig å tilpasse seg miljøet, samtidig som man fortsatt må være nøye med vedlikehold. Det finnes imidlertid varianter av kledning som krever mindre vedlikehold enn andre. Det kan være lurt å se seg litt rundt av hvilke alternativer man har. Det finnes et bredt spekter av materialer, der lerk og ops er eksempler på populære tresorter som gir et naturlig preg samtidig som det krever lite vedlikehold.
Det vanligste er å overlate ansvaret for å kjøpe inn byggevarer til entreprenøren. For det første vil det da være entreprenøren som er ansvarlig for at materialene blir levert til avtalt tid. En profesjonell har også bedre forutsetninger for å velge riktig materiale og riktig mengde. Materialet har også mye å si for hvordan boligen vil se ut, og man vil helst være med på å bestemme fasaden på sin egen bolig. Entreprenøren kan dele av sin erfaring med vedlikehold, men det er til syvende og sist opp til byggherren hva slags materiale kledningen skal ha.
Den vanligste tresorten å kle huset med i Norge er gran, men de siste årene har det kommet mer eksklusive og vedlikeholdsvennlige tresorter på markedet. Mange av disse tresortene trenger ikke overflatebehandles, men vil få en naturlig patina ganske raskt. Eksempler på slike tresorter er sedertre, ask og lerk.
Dette er populært for terrasser og plattinger, og krever minimalt med vedlikehold. Det har også god holdbarhet mot råte, og kommer i flere forskjellige farger. Det er imidlertid ikke vanlig å male royalimpregnert kledning, men både beis og olje kan være med på å prege fargetonen.
Termotre er varmebehandlet på minimum 215 grader, noe som forbedrer bestandigheten både mot råte og påkjenning fra været. Den høye temperaturen fjerner også kvaen i treet, og kledningen blir mer stabil. Det krever lite etterbehandling, og det holder gjerne med spyling eller grønnsåpe å holde overflaten ren. For å påvirke den naturlige gråningen kan man også olje kledningen.
Om man velger stående eller liggende kledning er ikke bare et visuelt spørsmål. Det kan nemlig også ha noe med klimaet å gjøre, og spesielt i værharde områder kan det lønne seg med liggende panel. Om panelet får råteskader, vil det nemlig ofte strekke seg horisontalt og ned mot grunnmur. Og da holder det å bare bytte de nederste panelene når uhellet er ute. Stående panel er også mer utsatt for vannskader på grunn av den vertikale skjøten. Da er det viktig å ha tilstrekkelig ventilasjon og dryppkant for at vannet skal renne ut. Liggende panel er også enklere å montere, og derfor billigere både i arbeidskraft og materialer. Mange foretrekker imidlertid stående kledning på grunn av det visuelle uttrykket. Sintef omtaler stående paneler som et designelement.
En kledning skal helst holde i mange år. Derfor er det ikke så lett å opparbeide seg erfaringen som skal til for å få et godt resultat. Det er viktig at arbeidet blir utført riktig, både på grunn av det visuelle, men også for å unngå skader på konstruksjonen. Kledningen er det som beskytter boligen mot vær og vind, og den er hardt utsatt for regn, sol og fuktskader. Det er derfor viktig å bruke entreprenører som er eksperter på kledning, og vet hva som skal til for at fasaden skal holde i lang tid. Håndverkeren må være klar over påkjenninger fra klimaet, vite hvordan bygningskroppen oppfører seg, og ikke minst ha kontroll på det visuelle.
Det er lurt å følge noen forholdsregler når man skal velge entreprenør. Dessverre er det slik at det er mange i bransjen som tar på seg store prosjekter uten tilstrekkelig kompetanse. Selv om bedriften har ryddige nettsider og kan vise til gode referanser, burde man fortsatt undersøke litt ekstra. Undersøk først om bedriften innehar nødvendige godkjenninger. Selv om de fleste godkjenningsordninger i Norge er frivillige, fungerer de som et godt kvalitetsstempel. Sentral Godkjenning viser at foretaket oppfyller kravene i byggesaksforskriften til faglige kvalifikasjoner, rutiner for kvalitetssikring og seriøsitet. Dersom bedriften er en mesterbedrift innehar aktøren mesterbrev, og oppfyller alle krav til opplæring og erfaring. Om bedriften er godkjent for ansvarsrett, har de tillatelse til å utføre oppgaver i tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven. Det er også lurt å undersøke hvordan det står til med selskapets økonomi. Om selskapet går konkurs halvveis ut i jobben, står man igjen med en halvferdig fasade.
Mange velger å bruke markedsplassen Byggstart.no for å finne dyktige håndverkere. Byggstart matcher byggherrer med entreprenører og håndverkerbedrifter som beviselig holder høy kvalitet.
Prisen er ofte avgjørende for at et oppussingsprosjekt skal bli noe av. Det er lurt å undersøke på forhånd hva man kan forvente av kostnader, og se om man har råd til å gjennomføre prosjektet. Det er mange faktorer som avgjør hva jobben vil koste. Det vil blant annet være avhengig av materialer, størrelse på fasaden, og hva kledningen må tåle av påkjenninger fra klimaet. Mye kan man være med på å styre med egne valg, og kommer an på personlig ønsker og behov. Materialer som krever lite vedlikehold kan være en god del dyrere enn for eksempel ubehandlet gran. Dersom man ikke har noe imot å fikse på fasaden fra tid til annen, kan det være en god måte å holde kostnadene nede på. Ved å bruke prisdatabasen til Byggstart.no, ser vi at gjennomsnittsprisen for å bytte kledning er på 2.000 kroner per kvadratmeter. Det er viktig å kun bruke snittprisen som en pekepinn, da prosjektet kan bli dyrere og rimeligere enn dette.
Man burde alltid sørge for å samle inn tre tilbud før man inngår noen avtale. Det vil gjøre det enklere å sikre at man får en konkurransedyktig pris. Når man har flere konkrete tilbud å vise til, kan man i noen tilfeller også bruke det til å forhandle med tilbyderen. Det er imidlertid viktig å lese tilbudet nøye. Det være store variasjoner i hva som faktisk er inkludert, og det er viktig at begge parter er enige i hva som forventes av arbeidet. Av samme grunn er det også viktig å være nøye i selve kontrakten. Det vil gjøre det enklere å unngå en konflikt eller uenigheter om det skulle skje noe uforutsett i løpet av oppussingsperioden. Forbrukerrådet har utarbeidet kontrakter spesielt for kjøp av håndverkertjenester som du finner på deres nettsider.
Det gjelder å sikre finansieringen så tidlig som mulig i prosessen. For å kunne gå videre i planleggingen er det viktig å vite hvor mye midler man har. Mange entreprenører eller håndverksbedrifter vil også kreve å se en form for garanti for betaling. Hvordan man velger å finansiere prosjektet vil være avhengig av personlig økonomi.
Har man muligheten, er det mange som velger betale oppussingsprosjekter med egenkapital. Det er de færreste som har råd til å betale for hele prosjekter med sparepenger, i alle fall når det er såpass omfattende som dette. Da må man se seg om etter andre måter å finansiere det på.
For mange vil det være aktuelt å øke boliglånet for å kunne bytte kledning. Dersom man har mulighet til å refinansiere lånet kan dette være et godt alternativ, ettersom boliglån har en relativt lav rente. Lånerammen er på 85% prosent av boligens verdi. Dersom det er lenge siden man kjøpte og boligen har steget i verdi, kan det lønne seg å foreta en ny verdivurdering for å se om man kan øke lånet.
Fleksilån (også kalt rammelån) kan ses på som en form for boliglån. Mange velger å se på fleksilånet som en buffer til sparepengene, og fungerer ved at man får pengene utbetalt til en egen konto. Men kan selv velge hvordan man disponerer disse pengene, om man så vil ha ny bil, en ferie, eller å bytte kledningen på huset. Her er lånerammen lavere enn på boliglånet, og ligger gjerne på rundt 60%. Renten er på nivå med boliglånet, og man betaler kun renter på de pengene man bruker.
For de fleste anbefales det å ikke ta opp forbrukslån for å finansiere oppussing. Renten er høy, og prosjektet kan dermed ende opp med å bli betraktelig dyrere enn nødvendig. Lånet krever derimot ingen sikkerhet, og pengene har man raskt tilgjengelig. Mange forbrukslån har også en rentefri periode, så dersom man vet at man har penger på vei inn kan det likevel være et greit alternativ.
Ved større og mer omfattende prosjekter, vil det være aktuelt med et byggelån. Her tar banken pant i tomten, og kan dermed ta over tomten og det som er bygget hvis prosjektet blir avbrutt. Banken krever gjerne grundig prosjektering for å innvilge et slikt lån, og følger opp prosjektet nøye. Renten er noe høyere enn et vanlig boliglån.
I utgangspunktet er det søknadspliktig å gjøre endringer på fasaden. Om man kun gjør små grep som ikke endrer bygningens karakter i større grad, kan man likevel komme utenom søknadsplikten. Bytting av kledning vil ofte komme innenfor denne bestemmelsen. Det kan imidlertid være lokale regler og bestemmelser, så for å være på den sikre siden bør man alltid kontakte kommunen for slike tiltak. Dersom man skal ta større grep, som for eksempel å sette inn ekstra vinduer, vil søknadsplikten utløses. Det vil ofte også være aktuelt å søke med ansvarsrett, noe som betyr at man trenger et ansvarlig foretak til å fylle ut søknaden. Mange velger også å gjøre andre oppgraderinger av boligen i forbindelse med prosjektet.
Når man først skal i gang med å bytte kledning, er det vanlig å også kombinere dette med andre tiltak. Spesielt etterisolering er aktuelt, ettersom det er billig, og siden mesteparten av jobben er å fjerne eksisterende kledning. For å ha størst effekt skal isolasjonen ligge på utsiden av veggen, og når man først skal bytte kledning er mesteparten av jobben allerede gjort. Det vil også gi en mer stabil temperatur inne, bedre inneklima, og redusere behovet for oppvarming.
