Vil du vite mer om boligalarm? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om ulike typer boligalarm, inkludert priser og hva som skiller alarmer med og uten abonnement. Du får også en innføring i mulighetene som ligger kombinasjonen alarmfunksjoner og smartteknologi, samt hjelp til å finne ut hvilken boligalarm som kan passe for deg. Følg våre råd, og unngå de vanligste feilene.

Hvilken funksjon har en boligalarm?

Rundt en femtedel av norske bolighus er i dag utstyrt med alarm. Det er mye i internasjonal sammenheng, og andelen stiger stadig. Hva gjør at så mange ønsker å utstyre huset de bor i med en boligalarm? Svaret er nok sammensatt:

• Én årsak er at bevisstheten rundt behovet for brann- og tyverisikring har økt blant nordmenn.
• En annen årsak er at boligalarm de siste tiårene har vært aktivt markedsført mot den norske befolkningen av selskaper som i dag er av internasjonale størrelser på området.
• En tredje årsak er at forsikringselskapene ønsker at boliger sikres på denne måten og belønner installasjon av alarm med lavere premie og lavere egenandel.
• En siste årsak kan være at dagens boligalarmer åpner en verden av smart styring av funksjoner i boligen på en måte som mange ser seg tjent med. I dag kan alt fra dørlås til oppvarming og elektriske apparater fjernstyres via en alarmapp på mobilen.

I sin enkleste form har imidlertid boligalarmen fortsatt den samme hensikten som tidligere: Den skal overvåke boligen og melde fra når en fare truer. Faren kan for eksempel være:

• Innbrudd
• Brann og branntilløp
• Vannlekkasje
• Illebefinnende hos en beboer
• Gasslekkasje
• Lav innetemperatur med fare for frosne vannrør
• Skadedyr

Av alle de ovennevnte farene er nok innbrudd og brann det en boligalarm oftest er ment å beskytte mot.

Et alarmanlegg i en bolig er som regel sammensatt av en lang rekke ulike komponenter. Noen av komponentene er sensorer som fanger opp ulike hendelser som røykutvikling, at dører eller vinduer åpnes, at dører eller vinduer knuses, at varmen stiger og eller at boligen er utsatt for fukt. Andre deler av anlegget kommuniserer dette videre på forskjellige måter.

En hovedenhet kan sende varsel til gitte mottakere via internett eller mobilnettet, eller den kan bruke sirene og lys for å skremme inntrengere og varsle beboere, naboer og forbipasserende. Kommunikasjonen mellom de ulike komponentene foregår i dag som regel trådløst.

Må du abonnere på en boligalarm?

Et viktig skille går mellom boligalarmer med abonnement og boligalarmer uten abonnement. Boligalarmer med abonnement er alarmer som eies, vedlikeholdes og overvåkes av et alarmselskap mot en månedlig avgift. Boligalarmer uten abonnement eies og overvåkes av deg selv, og du får varsel på mobilen når anlegget fanger opp uregelmessigheter. Det siste krever en større innsats av den enkelte, men er over tid ganske billig. Det første er mer kostbart, men oppleves av mange tryggere fordi man får støtte i jobben med å passe på eget hus.

Norge har i dag to store tilbydere av boligalarmer, Verisure og Sector Alarm, som begge tilbyr boligalarm med abonnement. I tillegg finnes en god del lokale aktører, samt noen landsdekkende firmaer som nå forsøker å utfordre den dominerende rollen til de to store.

Hvilke typer boligalarm finnes?

Det finnes i dag en lang rekke produsenter og mange merker i produktkategorien boligalarm. Med automatiserings- og smarthjemteknologi har dessuten en lang rekke nye komponenter kommet til. Den store mengden sensorer, kameraer, sirener og taleenheter av ulikt slag har fått selskap av for eksempel elektroniske dørlåser og strømstyrende smartkontakter. Til sammen gjør dette at variasjonsmulighetene nå er nær uendelige. Det som styrer sammensetningen, er til syvende og sist hva slags bolig man har og hvordan man ønsker å overvåke den.

Ulike former for sikring

Boligalarm mot innbrudd og inntrengning: Ønsker man å sikre egen bolig mot innbrudd eller inntrengning er det i dag ulike måter å gjøre dette på. En vanlig måte er såkalt skallsikring som vil si at man utstyrer ytterdører og vinduer med sensorer som fanger opp forsøk på å ta seg inn i bygningen. Skallsikring kan suppleres med sensorer som fanger opp bevegelser inne i huset.

Ved innbruddssikring kan en rekke ulike typer sensorer brukes:

• Magnetkontakter skrus på dør- og vindusrammer og settes i kontakt med en magnet på selve døren eller vinduet. Når magneten fjernes som følge av at vinduet eller døren går opp, reagerer kontakten og sender et signal til anlegget om dette.
• Sjokksensorer fanger opp vibrasjonene i et vindu når noen forsøker å knuse det. En sjokksensor festes som regel rett på vindusglasset. Det finnes også kombinerte sjokksensorer og vinduskontakter.
• Akustiske glassbrudd-sensorer fanger opp lyden av glass som knuses. For å unngå falsk alarm er slike sensorer ofte stilt inn for å reagere på en kombinasjon av lyder.
• Infrarøde sensorer fanger opp og reagerer på infrarød stråling skapt av bevegelse i rommet, også når det er mørkt. Følsomheten kan stilles inn slik at de for eksempel ignorerer mindre kjæledyr.
• Panikk-knapp: En knapp enten på et alarmpanel, på en fjernkontroll eller montert på veggen kan lydløst varsle andre om at man trenger hjelp hvis man opplever å være i en farlig eller truende situasjon. Trappen trykkes inn av beboerne selv. Denne funksjonen kan også fungere som trygghetsalarm for eldre og pleietrengende.
  

Sensorene kan kombineres med kameraovervåkning som aktiveres når alarmen går. Tale- og lytteenheter kan også kobles inn slik at man fra utenfor huset, for eksempel fra alarmsentralen til alarmselskapet, både kan se, lytte og snakke med mennesker i huset. Dette er praktisk for å avklare eventuelle falske alarmer, og for å tale uvedkommende til rette og få dem ut raskt. I andre tilfeller kan høy alarm, og automatisk tenning av lys i huset stresse inntrengere og påkalle oppmerksomhet fra omverdenen.

Boligalarm mot brann: Alle hus i Norge er i dag pålagt å ha røykvarsler, minst én i hver etasje. Ønsker man å gå videre fra denne enkle formen for sikring, er boligalarm en god løsning. Et boligalarmanlegg kan samordne informasjon fra sensorer plassert i mange ulike rom i huset og varsle om brann også når det ikke er noen hjemme. Dermed reddes ikke bare liv, men også hus og innbo.

Brann fanges lettest opp ved hjelp av røyksensorer montert i take. Såkalte optiske sensorer blir stadig vanligere. Disse kan fange opp røyken fra en ulmebrann før den slår opp i flammer. Også temperatursensorer kan stilles inn til å reagere på varmen fra en brann.

Boligalarm mot andre typer farer: Selv om forebygging og beskyttelse mot innbrudd og brann er de vanligste siktemålene ved installasjon av boligalarm, kan den også ha flere funksjoner.

• Fuktsensorer blir en stadig vanligere komponent. Plassert under oppvask- eller vaskemaskin kan den fange opp og varsle om en begynnende lekkasje.
• Gass-sensorer er aktuelle for eksempel i hus med gasskomfyr og kan fange opp når et rom er fylt av gasspartikler.
• Mus- og rottesensor plasseres inn i små bokser som det er attraktivt for skadedyrene å krype inn i. Sensoren varsler når gnagerne melder sin ankomst.
• Varme- og fuktsensor kan registrere temperaturfall, for eksempel om når det er fare for frosne vannrør, og slik avverge skader.

Boligalarm med automatisering

De siste årene har boligalarmanlegg også begynt å få en rekke andre funksjoner knyttet til utviklingen av smarthus-teknologi. Via trådløse kommunikasjonsformer beregnet for slik teknologi kan den samme appen som styrer boligalarmen, også settes opp til å styre oppvarming, solskjerming og ulike elektriske apparater. Man kan også koble til en elektronisk dørlås. Da kan man låse opp døra for håndverkere fra mobilen når man er på jobb, overvåke dem via alarmkameraet når de er inne i huset og låse døra igjen når de er gått. Via alarmappen kan man også sjekke om man husket å lukke soveromsvinduet og om strykejernet ble skrudd av.

Boligalarm med og uten abonnement

Det virkelig store skillet innen boligalarmer går mellom alarmanlegg som er installert som resultat av en abonnementsordning med et alarmselskap, og alarmanlegg som ikke er det.

Boligalarm med abonnement: Når man tegner et abonnement hos et alarmselskap, vil selskapet ta ansvaret for å vedlikeholde og overvåke anlegget. Det siste vil si at alle alarmer anlegget sender fra seg, går til en døgnåpen alarmsentral. Operatøren på sentralen vil da følge opp, først ved å forsøke å kontakte deg som huseier. De kan også gå inn og se bilder og høre lyd fra boligen din via alarmanleggets kamera og mikrofon. Vurderer de en alarm som reell, vil de kunne kontakte politi og brannvesen direkte. Er de usikre kan de sende en vekter til å låse seg inn i boligen din for å sjekke at alt er i orden.

Boligalarm uten abonnement: Når et anlegg ikke er tilkoblet en alarmsentral, vil alle alarmer sendes et annet sted. Ofte kan man stille inn anlegget slik at det sender push-varsler til bestemte mobiler, for eksempel til mobilene til huseiere, til slektninger eller til naboer. I slike tilfeller må man selv ta jobben med å vurdere alarmer og følge opp dersom man er usikker. Man får heller ikke hjelp til å varsle politiet. Mange vurderer likevel at dette gir god nok sikring mot både brann og innbrudd.

Hva er prisen for en boligalarm?

Det norske boligalarmmarkedet har lenge hatt en uoversiktlig prissituasjon. De store alarmselskapene har kategorisert pris som konkurransesensitiv informasjon. De har også vist til at alle hus er unike og krever sitt eget skreddersydde alarmanlegg, og at det derfor ikke er mulig å oppgi standardpriser. Dette er imidlertid i ferd med å utfordres av nye aktører som er mer åpne om prisene de gir.

Informasjon fra den sistnevnte typen aktører sammenholdt med pristester av de store alarmselskapene foretatt de senere årene gir likevel et bilde. For en standard rekkehusleilighet kan prisen for en boligalarm med abonnement ligge fra rundt 200 kroner og opp til rundt 500 kroner i måneden. I tillegg kommer prisen for etablering som kan gå ned mot null i kampanjeperioder, for eksempel før jul og sommerferie, og opp rundt 3.000 kroner i andre deler av året. Dette kan gi en kostnad på 50.000 kroner i løpet av et alarmanleggs levetid.

Et forhold som er  med på å nyansere denne prissituasjonen er at mange alarmaktører trolig har god avanse på sine tilbud. I en situasjon med nye og offensive aktører kan det være lønnsomt å forsøke å forhandle prisen ned, for eksempel ved å hente inn tilbud fra flere aktører og få de ulike selskapene til å konkurrere om deg som kunde.

For anlegg uten abonnement er prissituasjonen en helt annen. Her kjøper man anlegget selv, noe som gir en stor engangsutgift. Denne utgiften kan variere fra 3.000 til 10.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til sim-kort som sikrer at alarmen kommuniserer med omverdenen også når nettforbindelsen er nede. Dette utgjør som regel noen hundrelapper i året. Til slutt kommer montering på 1.000 til 2.000 kroner med mindre man velger å gjøre dette selv etter instruksjoner fra leverandøren. I løpet av anleggets levetid kan dette til sammen gi en utgift på mellom 7.000 og 16.000 kroner, men da altså uten den støtten som tilkobling til en alarmsentral gir.

Det som i driver kostnadene både for alarmer med og uten abonnement, er størrelsen og kompleksiteten på alarmanlegget. Et stort hus trenger flere sensorer. Sammensatte sikringsbehov krever flere typer alarmer. Det sier seg selv at sikring av en enebolig med kostbar kunst som ligger isolert på landet, koster mer enn sikring av en studentleilighet i en bygård i storbyen.

Det viktigste er derfor ikke prisen alene, men også hvilken sikring alarmen gir, og hvilke vilkår som er lagt inn i en eventuell avtale med et alarmselskap. Hva slags støtte tilbyr selskapet ved alarm? Hva skjer om utstyr går i stykker? Hva skjer hvis du ønsker å avslutte avtalen. I det siste tilfellet finnes det eksempler på alarmkunder som uventet har fått gebyrkrav på flere tusen kroner. Forbrukerrådet oppfordrer derfor alle til å sjekke vilkårene nøye ved avtaleinngåelse og spørre om noe er uklart.

Prisforskjeller mellom alarmleverandører

Det kan være vanskelig å få oversikt over hva det koster med abonnement hos de store norske alarmselskapene. De oppgir ingen standardpriser på sine nettsider. Tester tyder imidlertid på at selskap som Sector Alarm og Verisure ligger ganske likt i pris, og at de ikke er blant de rimeligste.

Hos de to store aktørene er imidlertid kvaliteten på tjenesten regnet som god. Verisure har lenge scoret høyt på kundelojalitet og kundetilfredshet i undersøkelsen Norsk Kundebarometer. Sector Alarm har mange ganger havnet på topp blant norske alarmselskaper i analyseselskapet See Yous årlige test av norske kunde- og callsentre. I tillegg scoret de også høyt på kundelojalitet og kundetilfredshet i undersøkelsen Norsk Kundebarometer i 2021 og 2022.

Både Verisure og Sector Alarm tilbyr skreddersydde alarmpakker som kan styres via en mobilapp og gratis vekterutrykning ved behov. Begge har gode garantiordninger for utstyret de leverer, og begge har anlegg som kan utvides med ekstrautstyr som lekkasjesensor, elektronisk dørlås og smartplugger.

I 2019 kom en ny aktør inn på det norske markedet. Alarmleverandøren Homely er deleid av mediekonsernet Schibsted og skiller seg ut med en månedlig pris som er på en brøkdel av de andres. Vekterutrykning ligger ikke inne i abonnementet, men kan kjøpes som en tilleggstjeneste. Til gjengjeld er startpakken Homely tilbyr ganske begrenset med kun hovedenhet og en optisk røykvarsler. For å få en mer utbygd alarm må man kjøpe tilleggspakker. Pakkene koster fra 2.000 kroner og oppover til 5.000 kroner og kan kombineres.

En annen aktør som tilbyr alarmpakker og vekttertjenester til liknende månedlige priser som Homely, er Norgesalarmen. Norgesalarmen tilbyr først og fremst boligalarm uten abonnement, men tilknytning til alarmsentral kan legges til.

Trenger du boligalarm i huset?

Et flertall av norske boliger har ikke boligalarm, men andelen er økende. Argumenter for boligalarm er økt sikring og forebygging mot særlig innbrudd og brann.

Studier har vist at alarmer har en svært avskrekkende virkning i møte med innbrudd. Hvis et hus er merket som alarmert, går tyven i nesten hundre prosent av tilfellene heller til en nabo som ikke har alarm.

Skulle tyven likevel prøve seg, vil alarmen gå av og stresse tyven slik at vedkommende får med seg lite eller ingenting av verdi. Lydnivået på moderne sirener gjør det direkte ubehagelig å oppholde seg i nærheten, og vissheten om at naboer kan komme, og at man kanskje dessuten blir filmet av en boligalarm med kamera, får tyven til raskt å forlate huset. Er man tilkoblet en alarmsentral, vil operatørene der også kunne snakke direkte til tyven og fortelle at vekter eller politi er på vei.

Et argument i motsatt retning er at antallet innbrudd ikke synes å ha økt i Norge de siste årene, men dette kan også skyldes at flere hus har fått alarm. Enhver må for egen del vurdere kostnaden ved en alarm opp mot tenkt nytte. Her spiller også den psykologiske faktoren inn. En del føler seg tryggere med boligalarm installert, og er villige til å betale pengene dette koster. Andre spørsmål som kan spille inn, er hvor store verdier man oppbevarer i huset og hvor huset ligger. Ligger det avsides, med liten sjanse for at naboer oppdager tyver, kan en alarm ha en viktigere funksjon enn i et tettbygd strøk med godt innsyn. Også andelen hus med alarm i omgivelsen kan spille inn. Det er kanskje ikke lurt å være det eneste huset i gata som ikke har alarm.

I alle disse tilfellene gjenstår imidlertid spørsmålet om boligalarmen skal være tilknyttet en alarmsentral eller ei. Den største effekten av en boligalarm er den avskrekkende virkningen gjennom merking med alarmskilt på dører og vinduer. Denne effekten kan oppnås også uten abonnement, selv om navnene til store alarmselskaper som Sector Alarm og Verisure utvilsomt inngir ekstra respekt. Spørsmålet blir igjen hvilken nytte man selv vurderer å ha av de ulike løsningene holdt opp mot hva disse koster.

Når det gjelder brannsikring, er husbranner fortsatt en klar trussel mot norske boliger. Alle hus er av den grunn pålagt å ha en enkel brannalarm i form av minst én røykvarsler i hver etasje. Et hus kan svært raskt bli overtent. Mye kan derfor vinnes på å koble røykvarslere til et alarmanlegg som gjør at utslag på varlseren i en del av huset utløser alarm med sirene også i resten av bygningen. Med tilknytning til alarmselskap vil man også kunne få hjelp til å tilkalle brannvesen om man ikke selv er hjemme.

Viktig å huske før og etter anskaffelse av boligalarm

Å kjøpe boligalarm kan på sikt være en stor utgift for et hus, men også ha store gevinster. Her er noen ting det kan være lurt å tenke på.

• Tenk nøye gjennom hvor stort anlegg du trenger og med hvilke komponenter. Det er ingen vits i å betale for mer enn du trenger.
• Husk at mye sikring mot brann og innbrudd også kan gjøres uten alarm. Ha gode rutiner for å slukke stearinlys og skru av kokeplater. Allier deg med naboer som kan ta inn post, og sørg for å la lys stå på når du reiser bort på ferie.
• Pass på at anlegget du kjøper er FG-godkjent, det vil si godkjent av norske forsikringsselskaper. Da kan du få lavere premie på innboforsikringen og også lavere egenandel om uhellet skulle være ute. Sørg også for at alarmsentralen du eventuelt kobler deg til, har denne godkjenningen.
• Har du husdyr? Tenk gjennom hvordan du kan legge opp anlegget slik at disse ikke utløser falsk alarm. Sensorer kan stilles inn slik at de ikke registrerer dyr opp til en viss størrelse (målt i kilo). En annen måte å takle problemet på er å kun skallsikre huset slik at alarmen ikke reagerer på bevegelser innendørs.
• Ikke la deg presse til å kjøpe av første og beste selger. Hent inn tilbud fra flere selskaper, og la dem konkurrere om å få deg som kunde.

Husk at hvis du angrer på den alarmen du kjøpte, så har du 14 dagers vilkårsløs returrett etter angrerettloven.