Mange drømmer om å bygge sitt eget hus. For å kunne få tilpasset huset etter egne ønsker og behov, er det lurt å finne en dyktig arkitekt. Ettersom det er et prosjekt av betydelig omfang, er det viktig å være nøye i forberedelsene. Her har vi samlet tips til deg som ønsker å komme i gang med bygging av et arkitekttegnet hus.

Planlegg godt

Det er mange valg som må tas underveis i prosessen. Mange har sett seg ut hva slags hus man vil ha allerede før man begynner å lete etter arkitekt, men det er ikke en nødvendighet. Arkitekten vil komme med innspill og løsninger som kan endre på det meste. Det er viktig er å tenke godt over alle avgjørelser, og veie fordeler og ulemper opp mot hverandre for å komme frem til hvilke løsninger man vil ha i hjemmet. 

Arkitekttegnet eller ferdighus?

Alternativet til å få huset tegnet av en arkitekt er å velge ferdighus. Selv om det finnes mange brukervennlige og fine løsninger her, vil det begrense valgmulighetene betraktelig. Mange ferdighusprodusenter tilbyr muligheten til å tilpasse hver enkelt bolig, men dette vil ofte dreie seg om relativt små endringer, og man vil ikke kunne få det helt som man vil. Ofte vil man også være låst med tanke på materialer. Man kan oppleve å finne en løsning man ville vært fornøyd med, uten å ha muligheten til å bygge i de materialene man ønsker. Et ferdighus går imidlertid fort å sette opp, og vil ofte være noe rimeligere enn arkitekttegnede hus. 

For å få huset akkurat som man vil, er man nødt til å engasjere en arkitekt. Ofte er det ikke så stor forskjell på sluttregningen på ferdighus og arkitekttegnet hus. Med tanke på hva man får igjen i brukervennlighet og tilpasningsmuligheter, vil det i mange tilfeller være verdt å velge arkitekttegnet hus. En dyktig arkitekt vet også å få det beste ut av forholdene. Når man kan tilpasse huset etter tomtens utforming, har man en helt unik mulighet til å utnytte lokale lysforhold, utsikt og terreng. 

Byggetillatelse

Før man går i gang med selve byggeperioden, er det viktig å ha byggetillatelsen i orden. Ofte er det en del av arkitektens jobb å samle inn alle nødvendige dokumenter og tillatelser. Man kan uansett ikke søke om et prosjekt av denne størrelsen på egen hånd. Man trenger et ansvarlig foretak til å stå for søknaden. De konkrete reglene vil variere fra kommune til kommune, og går på utnyttelsesgrad av tomten, avstand til naboer, hvor høyt man skal bygge og lignende. Man må også sende ut nabovarsel og få prosjektet godkjent av naboene. Dermed lønner det seg å ha et godt forhold, og lytte til naboenes innspill og behov. Selv om arkitekten ofte har kontroll på disse reglene, kan det også være greit å kontakte kommunen selv for å orientere seg.

Entreprenører og håndverkere

For å få et godt resultat, er man avhengig av å finne dyktige håndverkere. Kanskje har arkitekten noen kontakter, men som regel er det opp til byggherre å komme i kontakt med entreprenøren selv. Dette kan ofte by på utfordringer, spesielt når byggherren er uerfaren og ikke har vært borti såpass store prosjekter tidligere. Det er nok av skrekkhistorier om useriøse aktører, og det kan være vanskelig for en ufaglært å bedømme kompetansen til en håndverker som kommer på befaring.

Organisering av prosjektet

På et såpass stort prosjekt som å bygge et nytt hus, må man finne ut hva slags entrepriseform man ønsker. Generelt anbefales det å velge en totalentreprise, spesielt om man har begrenset med erfaring som byggherre. Ved å benytte seg av totalentreprise har man kun én entreprenør å forholde seg til, som igjen tar på seg ansvaret for å finne alle nødvendige underentreprenører. Det er mange fagområder som skal dekkes, og man trenger både elektriker, rørlegger og snekker, for å nevne noen. Alternativet er en delt entrepriseform, hvor byggherren selv må finne alle spesialistene. Man må da også organisere og koordinere mellom disse, og passe på at alle fagområdene er ferdig til avtalt tid. Mange av fagområdene overlapper også, og det kan være vanskelig å finne den ansvarlige om det skulle oppdages feil eller mangler i ettertid. Totalentreprenøren har ofte faste samarbeidspartnere som arbeider godt sammen, og tar på seg alt ansvar om noe skulle gå galt. For den ekstra risikoen og det administrative arbeidet tar de gjerne et påslag på rundt 10%.

Hva koster det?

Hvorvidt man har muligheten til å oppfylle boligdrømmen avhenger ofte av prisen. Ifølge prisdatabasen til Byggstart.no, er gjennomsnittsprisen på et slikt prosjekt på ca. 33.000 kroner per kvadratmeter. Her er det imidlertid store forskjeller, og det er viktig å huske at gjennomsnittsprisen kun er en pekepinn. Det er mange faktorer man må ta hensyn til når man skal beregne prisen, og det er vanskelig å komme med et generelt overslag. Mens det er mange valg man kan ta som vil drive prisen både opp og ned, er det også andre faktorer det er lite å gjøre noe særlig med. Det dreier seg gjerne om grunnforhold, hvor stor bolig man er avhengig av, og tilgjengelighet. 

Når man bygger nytt er det ofte med tanke på å bo der i en lang stund, og det er derfor mange som velger å investere litt ekstra for å få det akkurat som man vil. Selv om det kanskje finnes rimeligere løsninger, kan det lønne seg å velge de løsningene som bidrar til litt ekstra komfort og bokvalitet. Dette er et spørsmål om personlig økonomi, og det noen velger å prioritere, kan virke som sløsing for andre.

Materialer og byggevarer

Materialvalg utgjør ofte en stor del av totalkostnaden. Her er det mulig å påvirke prisen i stor grad. Kostnadene til selve bygningskroppen er det ikke så mye å gjøre med, men når det kommer til ting som overflater, kledning og tak, kan man spare mye på å velge rimelige løsninger.

Det vanligste er å overlate innkjøp av materialer til entreprenøren. Mange håndverkere vil være skeptisk til å jobbe med byggevarer de ikke har kjøpt inn selv. For å få et godt resultat lønner det seg å kjenne til produktene. De kan heller ikke gå god for kvaliteten når de ikke kjenner opphavet. En fagperson har både kunnskapen og erfaringen som skal til for å finne både riktig produkt og riktig mengde til jobben. Ofte vil varene også bli billigere om man overlater dette til entreprenøren. Grunnen til dette er at håndverkere gjerne har faste leverandører. Gjennom gode avtaler får de tilbud og rabatter som kommer kunden til gode, ettersom dette som regel også legges til på totalregningen.

Hvordan skal prosjektet finansieres?

For å vite hvilke løsninger man kan ta seg råd til, må man ha kontroll på budsjettet. Jo tidligere man sikrer finansieringen, desto bedre kan man planlegge prosjektet og finne løsninger man er fornøyd med. Hvilke muligheter man har avhenger av personlig økonomi og forhold til banken. 

Den enkleste formen for finansiering er egenkapital. Det er imidlertid de færreste som har egenkapital nok til å finansiere hele byggeprosjektet. Derfor er det ofte aktuelt å finne en måte å kombinere dette med et lån.  Den vanligste måten å finansiere oppføring av ny bolig,  er byggelån. Her tar banken pant i tomten, og har dermed rett til å overta tomten dersom prosjektet blir avbrutt. Dette krever at prosjektet er grundig planlagt, og gjerne må man også tåle en budsjettsprekk på 10-15%. Pengene blir utbetalt fortløpende til kostnader knyttet til prosjektet. På grunn av høyere risiko er også renten noe høyere enn på boliglånet, men lånet blir omgjort til vanlig boliglån med sikkerhet i boligen når prosjektet er ferdigstilt.

Gjør boligen energieffektiv

Når man først skal i gang med å bygge ny bolig, burde man også prøve å gjøre den så energieffektiv som mulig. Ikke bare er det miljøvennlig, man kan også spare penger på denne måten. Lavenergivinduer, vannbåren varme og solfanger er eksempler på dette. Når det går mindre strøm med til oppvarming, blir også strømregningen lavere. Over halvparten av strømmen vi bruker går til oppvarming, så det vil lønne seg å redusere disse utgiftene. Mange av disse tiltakene gjør at man er berettiget til å få økonomisk støtte fra Enova. 

Det finnes også andre fordeler enn de økonomiske. Vannbåren varme i gulvet vil både gi mer behagelig og jevn innetemperatur, og man slipper en høy temperatur på varmekilden. Ettersom gulvflaten er mye større enn for eksempel en radiator, vil det ikke være nødvendig å varme opp like mye for å oppnå ønsket temperatur. Solceller kan bygges inn i fasaden og i taket, og på den måten sparer man både inn på materialer samtidig som man produserer sin egen strøm. Med lavenergivinduer er man ikke like utsatt for trekk, og god isolasjon minsker sjansen for fuktskader. Dermed får man også et bedre inneklima, mindre helseplager og høyere bokvalitet.