Vil du vite mer om alarm uten abonnement? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om fordeler og ulemper ved å sikre et hus med alarm uten abonnement. Vi forteller også om hva slags utstyr som er tilgjengelig og hvordan du kan tilpasse bruken til dine behov. Følg våre råd, og unngå de vanligste feilene.

Alarmsystemene som varsler mobiltelefonen din

En betydelig andel norske hjem er i dag sikret av et alarmanlegg. Hensikten er å avverge verditap eller personskade som følge av brann, vannlekkasjer, innbrudd, ran eller lignende.

Slike anlegg har sensorer som registrerer om det oppstår varme eller røyk, eller om noen forsøker å trenge seg inn gjennom dører eller vinduer med makt. Fanger anlegget opp noe slikt, sender det en alarm. Signalet går som regel via bredbåndsnettet, som regel med GSM-kommunikasjon (mobilnett) som en ekstra sikring.

I noen tilfeller er anlegget stilt inn på å sende denne alarmen til et alarmselskap som vurderer alarmen og rykker ut til boligen hvis de tror alarmen er reell. I Norge er Verisure og Sector Alarm blant de største tilbyderne av slike tjenester.

Å koble alarmen til et vaktselskap på denne måten er gjerne kostbart og representerer en månedlig utgift, som i løpet av et år ofte kan beløpe seg til flere tusen kroner, og i løpet av anleggets levetid til flere titusen. Dette er en utgift mange mener ikke står i forhold til den reelle risikoen for verditap som følge av kriminalitet, brann eller andre uønskede hendelser. De velger derfor heller en alarm uten abonnement.

Alarm uten abonnement vil si at du kjøper et alarmanlegg, ofte ett du kan montere selv, og stiller anlegget inn slik at du selv får varsel på mobilen når anlegget fanger opp uønskede hendelser. Når slike varsler kommer, kan du selv ta affære ved å ringe en nabo eller en slektning, selv reise hjem eller i siste instans ringe politi eller brannvesen. Denne artikkelen skal handle om denne måten å sikre et hus på.

Alarm uten abonnement skiller seg i teknisk utforming ikke stort fra anlegg med abonnement. Det er vanlig å ha ulike former for sensorer, for røyk, for bevegelse og for innbrudd, koblet opp mot en felles hovedenhet. Denne enheten kan ha installert en sirene for å skremme innbruddstyver, og anlegget er koblet til internett og/eller mobilnett med bredbånd og sim-kort. Anlegget kan også ha kameraer som tar opp det som skjer i boligen, og en høyttaler og mikrofon slik at man kan kommunisere med mennesker i huset.

Mange ulike komponenter å velge mellom

Hvis du ønsker å installere en boligalarm som du selv betjener, er det viktig å sette sammen et alarmanlegg som passer til din bolig og dine behov. Det finnes mange ulike komponenter som kan kombineres på et nærmest uendelig antall måter. Utviklingen innen smarthusteknologi har bare fremskyndet dette, og tendensen går mot alarmanlegg som er integrert med mange andre måter å overvåke og å betjene et hjem på. Fremdeles er det imidlertid vanlig med dedikerte anlegg for overvåking og alarm, og disse har noen komponenter som går igjen:

Sensorer

IR-detektor: En IR-detektor fanger opp endringer i infrarød stråling som skapes av bevegelige objekter. Slike detektorer fungerer også i mørke og kan fange opp bevegelse i et rom, for eksempel fra inntrengere. IR-detektorer er ofte veggmonterte, og kan gjerne være kombinert med et infrarødt kamera som kan filme i mørke. Men de finnes også i versjoner for takmontering.

Magnetkontakt: En magnetkontakt monteres på dør- eller vindusrammer og registrerer når et vindu eller en dør blir åpnet. Registreringen skjer når en magnet som er skrudd fast på vinduet eller døren, beveger seg bort fra kontakten. Kontakten sender da melding til alarmanlegget.

Røykdetektor: En røykdetektor, velkjent fra røykvarslere, kan fange opp et branntilløp på et tidlig stadium. Siden røyk stiger er disse sensorene ofte ment å monteres i taket for raskest mulig å fange opp en brann.

Akustisk glassbrudd-detektor: Dette er en detektor som fanger opp lyden av glass som knuser. For å unngå falske alarmen kan være stilt inn slik at den bare reagerer på en kombinasjon av lyder, for eksempel først lyden av slag mot vindu og deretter lyden av singlende glass. Noen varianter registrerer også endring i innendørs lufttrykk skapt av et knust vindu.

Sjokk-detektor for vindu: I likhet med akustiske glassbrudd-detektorer er en sjokkdetektor ment å fange opp vindusknusing. Sensoren limes på selve vindusflaten og fanger opp de kraftige vibrasjonene som oppstår når glasset knuses.

Lekkasjedetektor: En lekkasje-detektor kan plasseres på områder med stor risiko for vannlekkasje, for eksempel under vaske- eller oppvaskmaskin, og gi beskjed til alarmanlegget hvis den fanger opp fukt eller temperaturforandringer.

Temperatur- og fuktsensor: En slik sensor måler inneklima og kan sende signaler til alarmanlegget om dette.

Hovedenhet

Felles for de fleste alarmanlegg i dag er at informasjon fanget opp av sensorer blir håndtert av en sentral hovedenhet. Denne kan være skrudd synlig opp på en vegg eller legges skjult på et vanskelig tilgjengelig sted i boligen. (Dette siste er en fordel for å unngå av inntrengere får tilgang og anledning til å manipulere hovedenheten.)

Det vanlige i dag er at sentralenheten kommuniserer trådløst med alle sensorene. Trådløse kommunikasjonsprotokoller utviklet for smarte hjem er en stadig mer vanlig kommunikasjonsform.

Hovedenheten kan også være utstyrt med ett eller flere tastatur, enten integrert eller tilkoblet, slik at anlegget kan skrus på eller av, eller den kan betjenes via en app på mobilen. Videre er den som regel koblet til bredbåndet ut og inn av huset slik at den kan sende alarmer ut til omverdenen og også betjenes når eieren er utenfor huset. For å kunne varsle når bredbåndet er satt ut av spill, er mange alarmer også utstyrt med mulighet for å sette inn et sim-kort slik at alarmen kan kommunisere over GSM-nettet.

Hovedenheter kan også ha integrert høyttaler og mikrofon slik at den kan formidle toveis talekommunikasjon mellom personer i og utenfor huset. Det er kjekt hvis du vil fange opp hvem som er hjemme hos deg når en alarm er utløst.

Andre komponenter

Sirene: Det er ikke uvanlig at et alarmanlegg er utstyrt med en eller flere sirener som kan varsle innbrudd med en høy alarm enten inne i huset, utenfor eller begge steder. I tillegg til å alarmere nabolaget er sirener kjent for å være avskrekkende på inntrengere, både ved at å øke frykten for å bli oppdaget og fordi det er ubehagelig å være nær den høye og gjennomtrengende lyden. Sirener kan monteres eksternt og kan også være integrert i sentralenheten.

Kamera: Mange alarmanlegg har mulighet for å koble til ett eller flere webkameraer. Kameraene kan gjøre opptak av det som skjer i et rom hvis en alarm er utløst, og kan også sende bilder til din mobil hvis du er utenfor huset og lurer på hva som skjer hjemme.

Dørlås: En elektronisk dørlås som betjenes ved hjelp av programmerbare koder, kan gjøres til en integrert del av et alarmsystem.

Oblater og skilt: Det kan synes banalt, men oblater - små klistremerker - og skilt som forteller om at alarm er montert, er en viktig del av funksjonen til et alarmanlegg. Disse festes på dører, vegger og vinduer og har vist seg å ha en svært forebyggende effekt på innbrudd.

Unngår en uoversiktlig prisjungel

Generelt er det ganske vanskelig å skaffe oversikt og å sammenlikne priser for ulike boligalarmer. Dette skyldes at prisen for montering og innkjøp er integrert i alarmselskapenes pris for abonnement og overvåking. I markedet for alarmer med abonnement kappes selskaper som Verisure, Sector Alarm og andre om kundene med mange kampanjer og med mange ulike løsninger for hvordan de setter prisen på et tilbud. Ofte har prisen for montering og etablering vært så lav som én krone.

Kjøper man en boligalarm uten abonnement har man hovedsakelig bare en pris å forholde seg til: Hva det koster å kjøpe og få montert et alarmanlegg. I tillegg kan det påløpe en årlig utgift til GSM-kommunikasjonen som skal sikre at alarmanlegget fungerer hvis bredbåndet skulle svikte. Denne er imidlertid bare på noen få hundrelapper.

Prisen for innkjøp og montering av et anlegg uten abonnement ligger som regel betraktelig over prisen for anskaffelse av et anlegg med abonnement. Dette skyldes ofte at man i det siste tilfellet ikke blir den juridiske eieren av anlegget, men leier det som en del av totalavtalen med alarmleverandøren.

Hvor høy er så denne prisen? Det kommer an på hvor stort anlegg man ønsker, og antallet komponenter. Ofte kan man kjøpe grunnpakker med sentral og et par sensorer som en start. Prisen kan i slike tilfeller ligge på rundt 10.000 kroner. Men også her er det mulig å gjøre bedre kjøp ved å følge med på kampanjer, for eksempel i forkant av sommerferien eller julen da tilbyderne vet at mange er på jakt etter alarm til hjemmet.

I mange tilfeller kan man spare penger ved å gjøre monteringen selv. Anlegget kommer da ferdig programmert og skrus opp på ulike punkter i huset. Ettersom det aller meste av kommunikasjon mellom komponentene, og mellom anlegget og omverdenen, foregår trådløst er det ellers lite å tenke på. Ønsker man hjelp, kan dette kjøpes til en pris som kan ligge på rundt 1.500 kroner og oppover.

Husk at du ved å montere et alarmanlegg ofte kan få billigere forsikring, både i form av lavere premie og redusert egenandel. Dette gjelder også anlegg uten abonnement. Det imidlertid viktig at du monterer en FG-godkjent alarm. FG står for “forsikringsgodkjent” og betyr at produktet er godkjent av norske forsikringsselskaper som et skadeforebyggende produkt av tilfredsstillende kvalitet. FG-godkjenningsordningen gjelder også for selskaper som monterer alarmert

Du må ta ansvar selv

Fordelen med et alarmanlegg uten abonnement er altså at du unngår at utgiftene hoper seg opp over år til et nivå som kanskje ikke står i et rimelig forhold til den reelle faren for innbrudd, vannskade eller brann. Men der du i tospann med alarmselskap får støtte til å operere og vedlikeholde alarmen er du ved en alarm uten abonnement overlatt til deg selv. Det gjør at det er en lang rekke ting det er viktig å huske på.

Særlig viktig er det at du sørger for at anlegget til enhver tid er i stand til å gjøre den jobben det er ment for. Det betyr at du jevnlig må foreta en test. Du må ha rutiner for å skifte batterier i de ulike komponentene, og du må ha rutiner for å sørge for at mobilabonnementet som sikrer kommunikasjonen mot bredbåndsbrudd, er aktivt.

Du må også ha tenkt godt gjennom hva du skal gjøre dersom du får alarmer, for eksempel en innbruddsalarm. Også da er du overlatt til deg selv. En alarm alene trenger ikke bety at det er reell fare på ferde. Det kan være svikt i teknikken eller at noen du kjenner har tatt seg inn i hjemmet uten å få skrudd av alarmen. Hvordan forholder du deg til dette?

En tommelfingerregel kan være å tenke at du må ha utslag fra flere ulike sensorer i flere ulike rom for å anse en alarm for reell. Et tiltak kan også være å alliere deg med naboer, venner eller familie slik at disse kan sjekke hva som har utløst alarmen. Lær deg også å utnytte alle mulighetene som ligger i anlegget, for eksempel til å gå inn på kameraovervåking eller til å aktivere toveis kommunikasjon med boligen slik at du på egen hånd kan avklare mest mulig av det som ligger til grunn for alarmen.

‍