boligsmart
Søk
Vil du vite mer om alarm? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hvilke typer alarm som finnes på markedet, hva ulike løsninger koster og hvordan de kan brukes for å beskytte deg og din bolig. Vi ser også litt på den teknologiske utviklingen som nå er i ferd med å integrere alarmfunksjonene med andre smarthusløsninger. Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.
Er du klar for å installere alarm og ønsker å få tilbud fra alarmselskaper? Da kan du klikke deg videre rett nedenfor, så blir du kontaktet av opptil tre alarmselskaper med deres beste tilbud.
Tett oppunder en femtedel av norske boliger er i dag utstyrt med alarm. Men hva vil egentlig alarm si? Bak det lille ordet skjuler det seg et mangfold av komponenter, løsninger og ordninger. På den ene siden kan det være et ganske lite system kun beregnet på å fange opp brann tidligst mulig og gi beboerne melding om dette. I den andre enden finner man store anlegg som er koblet opp mot en døgnbemannet vakttjeneste og som sikrer mot alt fra kidnapping og kunsttyveri til angrep fra mus og rotter.
I denne artikkelen får du vite hva du bør tenke på hvis du går i tanker om å utstyre boligen din med en alarm:
Felles for alle alarmer er at en alarm skal varsle om uønskede hendelser og slik begrense mot verditap og skade på såvel folk som inventar.
Et alarmanlegg kan blant annet varsle om:
I noen tilfeller kan også alarmanlegg treffe direkte tiltak for å begrense skade, for eksempel ved å:
I korte trekk virker et alarmanlegg ved at ulike sensorer sender informasjon til en hovedenhet som reagerer ved unormale hendelser og varsler om dette. Varslingen kan skje via internett eller mobilnettet eller med lys- og lydsignaler i huset.
I møte med kriminalitet regnes selve installasjonen av et alarmsystem som svært forebyggende i seg selv. Ytterst få innbruddstyver er villige til å forsøke seg på et hus som er merket med oblater eller skilt om alarm, nesten uavhengig av om denne alarmen er tilkoblet en vektertjeneste eller ei.
Forsikringsselskapene er ivrige pådrivere for at norske boligeiere skal installere alarm, og kan gi avslag på både forsikringspremie og egenandel dersom du kan godtgjøre at alarmen du har montert er såkalt FG-godkjent. Det vil si at den har fått forsikringsbransjens kvalitetsstempel som en god alarm.
Ønsker du tilbud på boligalarm? Bli kontaktet av opptil 3 alarmselskaper her.
Med de siste årene tekniske utvikling, og ikke minst innføringen av smarthus-teknologi, har mulighetene for å tilpasse et alarmanlegg blitt svært store. Dette fordi antallet sensorer som kan kobles til et anlegg har økt, samtidig som innføringen av trådløse kommunikasjonsprotokoller som gjør at alarmanlegget kan kombineres med dørlåser, styring av elektriske apparater, ventilasjon, solskjerming, lys og oppvarming.
Et viktig skille som fortsatt består i den nye teknologiske situasjonen, er skillet mellom:
Norge har i dag flere store tilbydere av boligalarm, med Verisure og Sector Alarm som de to aller største. Begge tilbyr skreddersøm av alarmsystemer koblet til en tilhørende vektertjeneste. Til sammen har de tusener av norske kunder som betaler en månedlig sum for å ha egen boligalarm knyttet til en alarmsentral som kan overvåke alarmer og sende vektere til boligen om nødvendig.
Hvor mange som har installert alarm som kun varsler til boligeierens egen mobil, er ikke like klart, men også her dreier det som om en god del norske hjem. Fordelen ved denne siste alarmtypen er at den er svært mye billigere i drift, men da altså uten den støtten som et profesjonelt alarmselskap kan tilby.
Uavhengig av om alarmen er levert som en abonnementstjeneste eller ikke, er det vanlig at anlegg leveres som grunnpakker som siden eller umiddelbart kan bygges ut med ekstra komponenter.
Et annet skille i ulike varianter av alarmanlegg er anlegg som utelukkende sørger for skallsikring og anlegg som også overvåker rommene inne i huset. Skallsikring vil si at anlegget fanger opp forsøk på å trenge inn i huset gjennom dører eller vinduer. En slik måte å sikre på kan være fornuftig hvis man har kjæledyr som oppholder seg hjemme alene. Da unngår man at disse utløser alarmen. Det finnes imidlertid sensorer som kan stilles inn slik at de overser bevegelsene hvis dyret ikke er for stort. Sector Alarm opererer for sine anlegg med en øvre grense på 15 kilo, mens Verisures sensorer kan overse dyr opp til 35 kilo.
Hovedenhet: Det er svært vanlig at en boligalarm er organisert ut fra en hovedenhet, også kalt alarmsentral eller sentralenhet, som samler inn alle signalene fra sensorer rundt i huset og slår alarm dersom disse varsler fare. En slik hovedenhet kan monteres på veggen i huset, eller legges skjult for å forebygge faren for at den blir tuklet med av inntrengere.
Hovedenheten er koblet på internett via bredbåndet hjem til huset og har også som regel en mulighet for å kommunisere via mobilnett via et innsatt SIM-kort. Som regel foregår kommunikasjonen med de andre delene av anlegget trådløst slik at det ikke er nødvendig å trekke ledninger ved installasjonen.
I tillegg til hovedenheten kan et anlegg være utstyrt med en rekke elementer for betjening:
Betjeningspanel: Et betjeningspanel består av et talltastatur og knapper som kan aktivere og deaktivere alarmen for hele eller deler av huset og som kan brukes til å gjøre endringer i øvrige av alarmens innstillinger. Ofte kan et anlegg ha flere tastaturer rundt i huset for å gjøre alarmen tilgjengelig for eksempel ved inngang fra forskjellige sider av huset.
Nøkkel eller kodebrikke: En nøkkel- eller kodebrikke gjør det enkelt for brukere å slå en alarm av eller på. Brikken oppbevares på nøkkelknippet og holdes opp mot et bestemt sted på alarmens betjeningspanel. Hver brikke er unik for eieren og egner seg godt for eksempel når barn skal betjene alarmen på egenhånd.
Mobil-app: Det blir stadig vanligere at alarmanlegg styres via mobilen. Dette åpner for en lang rekke nye muligheter til å overvåke og styre anlegget fra utenfor hjemmet. Alarmen kan slås av og på, man kan følge med på overvåkningskamera. Har man de rette smarthus-funksjonene, kan man til og med sjekke om strykejernet eller kaffetrakteren ble skrudd av hvis man skulle komme i tvil om dette.
Det viktigste i anlegget er imidlertid ulike sensorer. Dette er alarmanleggets øyne og ører:
Magnetkontakter: Kontakter som skrus på vindus- eller dørrammer med en tilhørende magnet på selve døren eller vinduet. Kontakten fanger opp når døren eller vinduet blir åpnet og sender melding til hovedenheten om dette. En viktig sensor med tanke på skallsikring av boligen.
Infrarøde bevegelsessensorer: Fanger opp bevegelse og fungerer også i mørket. Disse er ofte montert på vegger, men kan også monteres i taket.
Røykvarslere eller røykdetektorer: Innretninger som kan avsløre brann på et tidlig tidspunkt ved å fange opp små antydninger til røyk. Her skilles mellom ioniske og optiske. Det siste er stadig mer vanlig. Røykvarslerne monteres som regel i taket.
Temperatursensor: En temperatursensor kan måle innetemperaturen og endringer i denne. Slik kan man fange opp om huset for eksempel er så kaldt at det er fare for at vannrør fryser. En plutselig økning i varme kan være indikasjon på brann.
Sjokk-detektorer: Sjokk-detektorer kan fange opp vibrasjonene og trykkbølgene når et vindu eller en dør blir knust og sende melding om dette til hovedenheten. Sjokkdetektorer kan festes direkte på vinduet eller på døren og er egnet ved skallsikring.
Vann- og lekkasjesensor: Dette er små sensorer som fanger opp fukt. De kan plasseres under vaskemaskin eller kjøkkenbenk for å fange opp eventuelle lekkasjer før de blir skadelig store.
Gass-sensor: For hus der gass oppbevares under trykk, for eksempel gasskomfyrer, er det sensorer som kan registere og varsle dersom gass lekker ut i rommet.
Skadedyrsensor: Mot mus og rotter er det utviklet sensorer montert i små kamre. Strategisk plassert der skadedyrene kan tenkes å ferdes, gir sensorene beskjed om noe levende passerer og gjør at man kan sette inn kampen på et tidlig stadium.
Kamera: Kameraet kan være en egen enhet eller integrert med andre deler av anlegget og kan stilles inn til å starte opptak hvis det er bevegelse i rommet, eller startes via fjernbetjening hvis det er utløst en alarm.
I tillegg til sensorene, er det en lang rekke andre enheter som kan være koblet på:
Sirene: Både ute og inne kan anlegget ha en sirene som varsler ved inntrengning. I tillegg til å påkalle oppmerksomhet fra omgivelsene, er slike sirene egnet til å stresse tyver, både fordi lyden er høy og fordi en gjør dem engstelige for å bli oppdaget.
Høyttaler og mikrofon: En enhet som kan fange opp lyd fra huset og sende lyd ut i huset. Gjennom en slik enhet kan en vekter på en alarmsentral kommunisere med og veilede personer i huset når alarmen har gått. Dette kan være nyttig ved brann, ved medisinske nødsituasjoner og også ved varsel om inntrengning, enten for å avklare en falsk alarm eller å forklare eventuelle inntrengere at politiet er på vei.
Dørlås: Elektroniske dørlåser med kode blir stadig vanligere og kan kobles opp mot alarmanlegget slik at du via alarmappen for eksempel kan sjekke om du husket å låse døren og deretter låse den hvis du glemte det.
Smartplugger: På samme måte som dørlås kan smartplugger gjøre det mulig å styre funksjoner i hjemmet fra smartappen på mobilen. Elektriske apparater kan slås av og på og belysning reguleres.
En siste og viktig komponent ved alle alarmanlegg er merkeoblatene som følger med. Alene ved å montere slike, går sannsynligheten for innbrudd kraftig ned. Tyver velger som regel minste motstands vei og går heller til naboen når de står overfor et hus merket med alarm-merker.
Siden kombinasjonsmulighetene er så mange og teknologien utvikler seg raskt, kan det være en ide å få veiledning når man skal sette sammen et anlegg. Slike råd kan du få både skriftlig og ved befaring.
Hva koster en boligalarm? Spørsmålet er ikke helt enkelt å få rede på for boligalarm med abonnement. Alarmselskapene sier at anlegg er skreddersøm slik at prisen varierer fra hus til hus og hjem til hjem. Det er dermed få standardpriser å få tilgang på via de store tilbydernes hjemmesider.
Da er det enklere for alarmanlegg uten abonnement. Der står man for innkjøpet selv, og prisen er langt på vei gitt ut fra hvilken grunnpakke og hvilke tilleggskomponenter som velges. Prisen kan variere fra 3.000 til 10.000 kroner og er en engangsutgift. I tillegg kan det komme utgifter til montering på et par tusen kroner, og noen hundrelapper årlig til GSM-abonnementet som skal sikre anleggets kommunikasjon med omverdenen dersom bredbåndet faller ut.
Den vanlige betalingsmodellen for alarmer med abonnement er imidlertid at man betaler et moderat etableringsgebyr, av og til så lavt som én krone, for så å betale en månedlig sum for resten av alarmens levetid. Prisen kan variere fra et par hundrelapper i måneden til opp mot det tredobbelte. Det hele blir fort en kostnad på flere titusen i løpet av en alarms levetid. Det som driver prisen her, er tilkoblingen til alarmselskapets vaktsentral og muligheten for vekterutrykning til boligen ved alarm.
Forbrukertilsynet har tidligere oppfordret forbrukere til å sjekke nøye alle deler av avtalen før de tegner kontrakt med et alarmselskap. Det finnes eksempler på at kunder er blitt møtt med gebyrkrav når de har ønsket å si opp avtaler. Det finnes også eksempler på at kunder har fått prisen kraftig redusert når de har meldt ønske om å gå til andre selskaper. Det kan tyde på at marginene er gode og at det er mye å hente på å forhandle pris.
En god strategi i så måte er å hente inn priser fra flere aktører. Noen gir slike priser etter at du har gitt opplysninger om boligen din på epost eller via nettsiden. Andre insisterer på å komme hjem til deg på befaring. Husk at du ikke er forpliktet til å kjøpe fra noen aktør selv om de har gitt deg et pristilbud. Ta den tiden du trenger, og sammenligne tilbudene i ro og mak. Se både på hva den månedlige prisen er og hva som er inkludert, og tenk gjennom i hvor stor grad tilbudet svarer på behovene for din bolig. Kjøper du en alarm du ikke er fornøyd med over internett eller av en selger, har du etter loven 14 dagers vilkårsløs angrerett.
Ønsker du tilbud på boligalarm? Bli kontaktet av opptil 3 alarmselskaper her.
Den store forskjellen i pris på boligalarm går mellom alarm med abonnement på den ene siden, og alarm uten abonnement på den andre.
Mens alarm uten abonnement kan koste fra 2.500 kroner til godt over 10.000 kroner å kjøpe inn og få montert, kan alarm med abonnement komme opp i flere titalls tusen kroner i form av månedlige beløp løpet av alarmens levetid, men da altså med helt forskjellige måter å organisere vaktholdet på.
Også innad i de to gruppene finnes det prisforskjeller. En alarmpakke uten abonnement kan altså variere fra et par tusen og oppover til over 10.000 kroner avhengig av størrelse og kompleksitet.
Når det gjelder alarm med abonnement, er det liten grad av standard prising. Også her vil størrelsen på huset og dermed på hvor stort anlegg som er nødvendig, virke inn. Det samme gjelder hvor moderne utstyr man ønsker og om man for eksempel ønsker smarthus-funksjoner bakt inn i løsningen.
Undersøkelser har vist at de to store tilbyderne av alarm med abonnement, Sector Alarm og Verisure, ikke er de billigste. Prisen ligger hos begge opp mot 500 kroner måneden for overvåking av en standard rekkehusleilighet. Over en femårsperiode kan prisen ende på rundt 30.000 kroner når selskapenes ulike modeller for etablering og montering er regnet med.
Dette står i kontrast til tilbydere som Homely og Norgesalarmen. Førstnevnte kom inn på markedet på 2019 og har utmerket seg med standardiserte og lave priser. Sistnevnte tilbyr i utgangspunktet alarmpakker uten abonnement, men har en alarmstasjontilkobling inkludert for de som ønsker dette til en pris som ligger under månedsprisen hos de store tilbyderne.
Andelen hus med alarm er høy i Norge sammenlignet med mange andre europeiske land. Likevel klarer et flertall av norske husstander seg uten enn så lenge. Andelen med alarm er samtidig økende, noe som blant annet skyldes at norske forsikringsselskaper tilrår alarm i kampen mot kriminalitet og skader.
Om man trenger alarm og hvor mye eventuelt skal betale for å sikre huset på denne måten, er en avveining hver enkelt må gjøre. Ofte kan det være nyttig å tenke gjennom hva man trenger vern mot.
Når det gjelder kriminalitet, har tyveri fra selve boligdelen av hus sunket noe de siste årene og forekommer ikke oftere enn at man lett kan tenke at alarm ikke trenges. Samtidig kan utviklingen dels skyldes nettopp økt forekomst av boligalarmer. Det er hevet over tvil at en tyv heller går til naboen hvis vedkommende står overfor en alarmert bolig. Hvorvidt abonnement med tilkobling til vaktselskap gjør mye fra eller til, er et mer åpent spørsmål. Det viktigste er trolig god merking på utsiden av huset. Og hvis tyven likevel skulle ta seg inn i boligen, vil tiltak som sirene eller lyssignaler, være effektivt for å stresse tyven. Å undersøke forekomsten av innbrudd og hvor vanlig alarm er i nabolaget ellers, kan være lurt å gjøre før man treffer et valg.
I møte med brann er alarm i dag påbudt i form av røykvarsler. Hver etasje må ha en fungerende varsler som gir lyd ved røykutvikling, og påbudet gjelder også hytter. Å ha seriekoblede røykvarslere i et hus, slik at alarm i en varsler utløser alarm i alle varslerene, er ikke påbudt. Samtidig er en slik ordning, som kan være en integrert del av et boligalarmanlegg, en billig livsforsikring. Flere steder garanterer lokale vaktselskaper røykdetektorer direkte utrykning fra brannvesenet, noe som gjør responstiden lav om det skulle bryte ut brann. En slik ordning gjør også at branntilløp blir fanget opp også når man er borte fra hjemmet. Igjen blir det spørsmålet om sannsynlig nytte koblet opp mot pris stående som det sentrale.
Ønsker du tilbud på boligalarm? Bli kontaktet av opptil 3 alarmselskaper her.
Uavhengig av om man går til anskaffelse av alarm eller ikke, så gjelder regelen om at alarm alene ikke holder for å sikring verken mot tyveri eller skader.
Selv med direktekobling til brannvesen kan mannskaper komme for sent til å slukke når man vet at et hus gjerne kan overtennes på få minutter. Kampen mot brann krever derfor gode daglige rutiner og jevnlig oppfølging. Et gjenglemt stearinlys, en opphetet pc i senga eller en gryteklut på en påslått kokeplate er alt som skal til for å få en brann til å flamme opp. Da gjelder det at alle i huset hører røykvarslerne, at brannslukningsapparatet virker og at alle vet hvordan de kommer seg ut. Men aller best er det om faren er blitt fanget opp før brannen starter. Norsk brannvernforening har en god gjennomgang av tiltak mot boligbrann på sine nettsider.
I møte med tyver er det også mye man kan gjøre for å forebygge uten å måtte installere alarm. Å forlate huset før ferien med alle lys slukket og gardinene trukket for er et signal til folk med uhederlige hensikter. Det samme er en overfylt postkasse. Å la lys stå på, og kanskje bruke strømstyring til å variere lyset, kan gi inntrykk av at det er folk hjemme. Samarbeid også gjerne med naboer som kan ta inn post og slå plenen.
Skulle du ønske å få deg alarm, bør du tenke nøye gjennom hvilket behov du har og sjekke tilbud fra flere ulike aktører parallelt. Også her kan det være penger å tjene på å samordne med naboer. Bor du i borettslag eller sameiet kan ordninger for brann- eller tyverialarm allerede være på plass, og er det ikke, kan behovet være noe å spille inn for styret.
