Vil du vite mer om utendørs skillevegger og levegger? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva de koster, om bambus holde i nord, om du kan lage den selv, hvilken type eiendommer leveggene egner seg på og mye mer. Visste du at du kan sette opp inntil 10 meter levegg uten å søke, så lenge visse kriterier er oppfylt? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!

Kort fortalt

Har du vinden i ryggen som en god marinegast, da er du i lovart. Men når du sitter ute og skal nyte kveldssola, da vil du kanskje helst være i le. Og du er ikke noe mindre viking av den grunn! Plast-, metall- og bambusvegger til skille og avskjerming er nokså nye tilskudd til det norske uterommet, for ikke å snakke om pergolaer med duk-vegger og tak, men husk: Vikingene var globetrottere så det grein etter, så det er i god tradisjon at vi tar i bruk nye materialer for å lage litt god, hjemmekoselig hygge!

En levegg, eller en utendørs skillevegg, er en veggkonstruksjon som gir deg ly for vinden. Disse veggene er ofte nokså lette og mer eller mindre gjennomskinnelige, og konstruert i materialer som netting, metall, plast, bambus, vevde greiner, tynne vedstrimler eller lignende. De blir ofte montert og satt opp slik at de enkelt kan flyttes dit man trenger dem, og fjernes når man ikke trenger dem, skjønt det er ikke uvanlig å ha en permanent levegg, gjerne med stolper som går ned i betong, jord eller annet for å holde den på plass. Levegger i forbindelse med huset kan ofte løsnes fra husets konstruksjon uten å påføre veggen noen form for skader; de er stort sett alltid bygd av lette materialer eller av tre i to lag med luft mellom skiene, slik at de ikke blir som et seil. Bonusen er at du får innsynsvern der du kanskje ønsker det mest. De fleste levegger er dessuten billige i anskaffelse og svært enkle å montere, selv for en som ikke har så mye erfaring. De finnes som ferdigmonterte standardmodeller i polyester fra IKEA så vel som spesialbygde varianter fra byggevarekjedene, så her er det mye å velge mellom! 

Før vi går i gang, er det imidlertid viktig å avklare én ting: Kjært barn har mange navn, og det vi omtaler som «levegg» og «skillevegg» i denne artikkelen, kan også dukke opp i nettsøk under navn som «sideseil», «vindskjerm» og «innsynsvern». Men det betyr ikke at alle disse er det samme! Vi skiller mellom løse skillevegger i lette materialer, fastmonterte levegger som kan være bygget i tungte treverk, vannavstøtende duker og seil som monteres i harde rammer og skjermer for sol og regn, løse og fastmonterte vindskjermer som primært skal takle – ja, du gjettet riktig – harde vindkast, og innsynsvern, som også kan innebære duker i polyester og nylon som man hekter fast utenpå glassbalkongen.

Så hvordan går du frem? Hva bruker man en levegg til? Og trenger du egentlig dette på uteplassen din? Les videre, så får du svar på alt dette – og kanskje til og med noe du ikke visste at du lurte på!

Pris

Løse levegger krever ingen godkjennelse for å tas i bruk, mens faste levegger kan kreve godkjennelse. Sjekk derfor før du bygger. Dette til tross kan det være noen begrensninger å ta hensyn til:

• Tenk på naboen din: En tre meter høy levegg som sperrer for naboens utsikt blir neppe populært (og er heller ikke lovlig). En lovlig levegg skal stå minimum én meter unna nabogrensen, og kan være maksimalt 1,8 meter høy og inntil 10 meter lang. Hvis leveggen skal plasseres nærmere nabogrensen enn én meter, kan veggen være inntil fem meter lang og maksimalt 1,8 meter høy.
• Andelseiere bør sjekke foreningas regelverk: Det er ikke uvanlig at de som bor i boligsameier, har noen ekstra reguleringer å forholde seg til, så undersøk hva som går bra før du punger ut for noe nytt og flott til verandaen eller balkongen. Du bør alltid spørre styreleder om tillatelse før du gjør noen endringer på ytre deler av boligen som er en del av byggets fasade; det inkluderer maling, reparasjoner av gjerder og også montering av avtagbare innsynsvern på balkongvegger.

Når du så har forsikret deg om at tillatelsene er i orden, bør du sjekke katalogene eller hjemmesidene til byggevarekjedene, interiørbutikkene (som ofte har et lite utvalg av eksteriør), og alt-mulig-butikker som Jula og Biltema. Og IKEA. Faktisk! Prisene varierer noe, men ligger gjerne innenfor sjiktet et par hundrelapper og opp til i overkant av tre tusenlapper.

Før du kjøper, still deg selv tre spørsmål:

1. Hvor stor vegg trenger jeg?
2. Hvilket materiale ønsker jeg?
3. Hva gir meg mest vegg for pengene?

Vindskjermer og innsynsvern

For å få svar på spørsmålene over, kan en liten oversikt over de vanligste typene være til hjelp. Nedenfor ser du hva prisen per kvadratmeter er for varen med lavest og høyest totalpris og hvilket alternativ som er billigst blant varene vi fant:

Til det private hjem: Prisene på skillevegger til private hjem varierer fra rundt 250 kroner til rundt 2.000 kroner per duk. Her tar vi utgangspunkt i prisene til kjeden Jula, men IKEA selger faktisk også skjermvegger og innsynsvern til balkong – her ligger prisene på rundt 500 kroner for en standard skjermvegg og i underkant av 200 kroner per standardmodell for innsynsskjerming til balkong. 

Når man går prisene hos Jula litt nærmere etter i sømmene, oppdager man fort at å kjøpe billig ikke nødvendigvis alltid er lurt. Hvis man sammenligner prisen på det billigste og det dyreste alternativet, er alternativet med lavest butikkpris nesten dobbelt så dyrt som det med høyest butikkpris når man ser på pris per kvadratmeter vindskjermflate. Kayobas «Vindskjerm» koster kun 250 kroner i innkjøp, men over 320 kroner kvadratmeteren, mens HardHeads «Innsynsvern» på 3,5 kvadratmeter koster i underkant av 208 kroner kvadratmeteren. 

Den følgende lista kan være til hjelp:

• Hardhead «Innsynsvern» (9,6 m²): ca. 2.000 kroner
• Hardhead «Innsynsvern» (4,8 m²): ca. 1.000 kroner 
• Hardhead «Innsynsvern» (3,5 m²): ca. 600 kroner
• Kayoba «Vindskjerm» (0,78 m²): ca. 250 kroner

Til campinglivet: Biltema er et godt alternativ for dem som liker campingliv. Vindskjermdukene er av plast og veier dermed minst mulig; prisen er da også forholdsvis lav. Siden alle alternativene de selger, er like store (5,98 m²), er det lett å se hva man får for pengene. 

Det billigste alternativet er vindskjermen med vindu:

• Biltemas vindskjerm (5,98 m²): ca. 550 eller 800 kroner, avhengig av utførelse.
• Biltemas vindskjerm (5,98 m²) med vindu: ca. 500 kroner.

Fullverdige levegger

For noe penere og mer permanent, som står stilfullt til bygget: Dra til byggevarekjedene, som Montér, Byggmakker, Maxbo eller Obs! Bygg. De tilbyr ferdige leveggelementer, men også delene du trenger til å bygge din egen levegg, slik at den passer perfekt til hjemmet ditt.

Montér og Byggmakker har til sammen nesten 50 varianter å velge blant; dermed kan du være sikker på å finne noe som passer både tomta og lommeboka di. 

Størrelsene varierer stort, men noen fellestrekk er å se:

• De fleste elementene måler 120 × 180 cm.
• De største er hele 3 meter vide; ingen av elementene som tilbys, overstiger 1,8 m.
• Normalprisen per element ligger på i overkant av 2.000 kroner.
• De billigste koster rundt en tusenlapp, de dyreste over 3.400 kroner eller mer.

For dem som bor i rekkehus, der leveggen ofte må skråne ned i front av verandaen av hensyn til naboen ved siden av, er utvalget mindre. 

Byggmakker og Montér har seks varianter med skrånende levegger å velge blant:

• Prisene per element ligger her på mellom 1.000–2.000 kroner, men enkelte koster også opp mot 3.000–4.000 kroner.
• De fleste levegg-elementene er 90 cm brede.
• Høyden er 150–180 cm på det høyeste og 87–140 cm på det laveste punktet.
• Den største (modellen «Levegg Vertico») på 90 × 180/140 cm er faktisk også billigst, både i totalpris og pris per kvadratmeter.

Det mest avgjørende for prisen på alle typene er utførelsen og eventuell overflatebehandling. Undersøk nettsidene til byggvarekjedene og finn de alternativene som passer deg best, og velg det som er mest enig med pengeboka di.

Hvorfor skillevegg ute?

Det finnes gode alternativer til levegger. Hvis verandaen eller balkongen har rekkverk, kan markiser gi nok ly mot vinden, avhengig av lokale værforhold. Et annet godt alternativ er pergolaer, som kan bygges svært robuste. Men begge disse alternativene er forholdsvis kostbare investeringer, og hvis det eneste du ønsker, er et par lengdemeter med skjul for vinden, blir slike kjøp fort i overkant råflotte.

En viktig fordel leveggen har fremfor markiser og pergolaer, er at den ofte er vesentlig billigere. Det er heller ikke noen mekaniske eller elektriske deler som kan gå dukken; så lenge veggen står der, gjør den jobben sin. Levegger laget av norsk tømmer er dessuten, i de fleste tilfeller, produsert som en fornybar ressurs, med den trygghet lokalproduserte og kortreiste varer gir.

Ulempen med å ha en levegg av ved er at den vanligvis fastmonteres til terrassen. Ja, den kan selvsagt skrues løs og flyttes, men slike levegger er ofte tunge som drog og ikke videre enkle å håndtere. Et bedre alternativ da kan være en levegg av bambus, rotting, eller andre flettede materialer. Alle disse kan også skaffes som plastfrie og miljøvennlige, og de er vanligvis så lette å flytte at du kan be tiåringen om å gjøre det.

Men hva skal du med en slik skillevegg? Hvis du bor et sted der det stadig blåser litt, gjør leveggen terrassen din mer behagelig å bruke, selv når kaldtrekken kommer. Den er ei billig investering, varer fryktelig lenge og tåler det meste av vær som du selv trives å være ute i. Du kan få den i enkel eller dekorert utførelse, og den kan tilpasses til hjemmet ditt ned til minste detalj, og hvis du har en av de lette variantene, kan du enkelt brette den sammen og stue den vekk når været blir for heftig!

Sentrale begreper

Kjært barn har som nevnt mange navn, og ja: Det er da også noen ulike begrep å bli kjent med hva gjelder skilleveggene!

• Levegg: En tett skjerm som hindrer støy, innsyn og ikke minst vind. Levegger kan være frittstående eller fastmonterte.
• Støyskjerm: Tenk på dette som en levegg med oppgradering. De er gjerne lengre og av materialer som gir lyddemping. Sonowall er et kjent merke.
• Skillevegg: En midlertidig romdeler, løs eller faststående. Deler gjerne opp rom innendørs, men kan òg brukes utendørs.
• Sideseil: En duk som fungerer som en levegg. Sideseilet er uttrekkbart fra en kassett og dras ut når nødvendig.
• Vindskjerm: Enhver konstruksjon som settes opp som vern mot vinden, er en vindskjerm, det være seg de ovennevnte, eller en hekk eller ei rekke trær som er plantet for å gi le.
• Innsynsvern: Enhver skilleveggkonstruksjon som er høy og bred nok til å hindre innsyn, dette kan også være et stoffstykke montert på en ramme eller montert på en glassvegg, som forhindrer innsyn på for eksempel en balkong.

Grannegjerdelova (lov om grannegjerde)

Grannegjerdelova styrer alt av forskrifter om gjerder og lignende strukturer. Før du skal bygge levegg, gjerde eller lignende, sjekk hva de lokale forskriftene sier og les gjerne loven òg; den er bare 20 paragrafer lang. Det er vel å bra å få vindusskjerming, men kjedelig å måtte rive den fordi den ikke er lovmessig oppført.

Montere selv

«Kan jeg ikke bare fikse en skillevegg selv?» Du er garantert ikke den første som lurer på det. Det korte svaret er: «Jo da!» Hvorpå ditt neste spørsmål antagelig er: «Hvordan?»

Det beste stedet å starte, er hos leverandørene selv. Byggvarekjeder som Montér, Obs! Bygg, Maxbo og Byggmakker tilbyr grundige instruksjoner for hvordan du kan bygge levegger selv, med både tegninger og materialliste inkludert. Disse kjedene har dessuten et omfattende utvalg av ulike typer levegger, skillevegger og innsynsvern. Og i tillegg kan man finne mange gode råd på sider som Vi i villa, Dagbladets forbrukerportal Din side, eller hos leverandører som Markisemannen.

Campingvariantene

Enkle skjermer av plast, så som dem som er ment til campingturer, er faktisk mye enklere å montere enn et telt: Det er vanligvis ikke mer komplisert enn et firkantet seil som står på plastføtter, med endevegger og hjørner som tjores til bakken med teltplugger.

Løse vegger og seil

Disse har vanligvis noen enkle festebraketter som monteres fast i nærmeste vegg eller gjerde. De kan være forholdsvis tunge, særlig de som er laget av polyester og lagres inni en kassett, så det kan være lurt å få noen til å holde med deg mens du monterer.

Dersom du har en lett, foldbar vegg av bambus, rotting eller andre flettede materialer, kan det være lurt å stikke innom nærmeste byggvarehandel og kjøpe noen egnede festebraketter. Ta mål og bilder av rammeverket, så hjelper de deg å finne det du trenger.

Fullverdige levegger

Disse er større, tyngre og tåler mer vær og vind enn variantene over. Dette betyr også at montering av dem krever litt mer både av verktøy og av montøren. Hvis du har en helt vanlig boremaskin, et vaterpass, måleband og – i tilfelle det skal monteres på mur – hammer, murplugger og slagboremaskin – greier du dette fint selv.

Du kan også bygge leveggen selv, og det til en hyggelig pris: En levegg på 3,0 × 2,0/0,9 m koster rundt 4.000 kroner. Noe ekstra verktøy trenger du: ei handsag er selvsagt, men også et skikkelig vinkeljern kan være svært nyttig for å få alt vinkelrett. Dersom du er villig til å gjøre litt ekstra arbeid, kan du spare mye penger på å kjøpe uhøvlet plank og høvle selv; dette er også noe som er artig å gjøre for ungene. Hvis du vil pynte den opp litt, kan dette være ei glimrende anledning til å lære seg å frese; prat med ekspertene på byggvarehandelen, så får du god hjelp til å komme i gang. Det er kun hvis du ikke kan montere til eksisterende struktur, som terrassen, at det kreves litt ekstra: Skal det monteres på bakken, må stolpene graves ned og/eller støpes i bakken.

Viktig å huske på

Levegger er ikke er bygd for å tåle sterk vind. Følg med på værmeldinga, så får du vite når du bør være føre var, og merk deg her hvilke vindstyrker de melder. Sterk kuling knekker kvister, og liten storm tar med seg takstein, så vokt deg for hva de sier før «i kastene». Det er ikke nødvendigvis «sørvest liten kuling» som tar med seg leveggen, det er kanskje heller det som følger av «sterk kuling i kastene».

Før du setter opp leveggen, bør du undersøke hva som er lov og ikke lov. Her kan du for eksempel ta en titt på oversikten til Direktoratet for byggkvalitet. 

Levegger er ikke søknadspliktige så fremt de:

• er minst 1,0 m fra nabogrensa
• er inntil 10,0 meter lang;
  eller inntil 5,0 meter innen 1,0 m fra nabogrensa
• ikke på noe sted er over 1,8 meter målt fra terrenget

Med andre ord kan en levegg på 1,8 meter i bratt nedoverbakke faktisk være rivepliktig. Sjekk omgivelsene der du bor, og vurdér neste størrelse fra utvalget av ferdigvarer hvis du vil slippe å søke.

Hvis du likevel vil ha en høyere levegg enn hva det over tillater, er ikke slaget tapt; søk i forkant, så kanskje det ordner seg. Alt slikt er digitalisert, så prosessen er enkel og smertefri selv om det kan ta noe tid å få ferdigbehandlet den. Men husk: søknad betyr ikke godkjennelse; det kommer først med et vedtak om godkjennelse, så smør deg med tålmodighet!